Happy New Year, Ms. Sophie!

Det er bare noen timer igjen av 2009 nå. Jeg er tilbake i Tromsø igjen og akkurat nå sitter jeg og lader opp til nyttårsmiddag og fest sammen med gode venner. Denne kvelden har blitt en åreviss tradisjon som vi holder godt på. Så i kveld vanker det noen tonn med god mat og uhorvelig med rødvin, champagne og annet godt å drikke. Kort sagt; jeg gleder meg!

En annen ting jeg liker å gjøre på nyttårsaften, for min egen del, er å oppsummere året som er gått og finne ut om jeg er fornøyd med tingenes tilstand eller ikke. Hittill har jeg alltid gjort det uten å skrive noe om det, men kanskje jeg skal ta noen highlights? Bildet under her er forøvrig tatt i dag rundt kl. 12. Mørketida er oppskrytt!

For et år siden jobbet jeg fremdeles på sengepost, men var på tampen av jobbinga der siden jeg skulle begynne på videreutdanning i intensivsykepleie. Noe som var, og er, drømmen min karrieremessig. De av dere som kjenner meg aller best vet hvordan jeg hadde det på den tida på jobb. Alt var ikke like rosenrødt lenger i min verden og jeg har vel funnet ut at jeg var ganske nær å bli sykemeldt i lengre tid om jeg ikke hadde endra kurs jobbmessig.

Nå derimot har jeg det veldig bra, gnisten min er tilbake og jeg storkoser meg atter engang på jobb. Det er dette jeg ser på som sykepleie slik jeg vil jobbe i alle fall. Noe også kroppen min forsåvidt har sagt seg enig i. Borte er migrenene mine. De har gått fra å være 3-4 i uka til omtrent ingenting. Kanskje 1-2 i løpet av 3 måneder. En smule forskjell vil jeg si. Også har jeg lagt på meg 10 kilo siste året.

Det høres mye ut med 10 kilo, men jeg har hatt godt av det. Jeg var nok litt for tynn i utgangspunktet, så noen kilo ekstra gjør meg i utgangspunktet ikke så mye. Det er vel heller verre med homo-idealet, men det får nå så være. Så lenge jeg trives er jeg fornøyd. :-)

Kort sagt er livet mitt bedre enn det var for ett år siden. Mye bedre! Jeg har blitt kjent med mange nye personer via videreutdanningen min og via LLH-arbeidet mitt.

Også har jeg jo Timo da. Lille pusekatten min som jeg fikk i fjor høst. Han begynner å bli stor pus nå og får en stadig sterkere personlighet. Og stadig kvassere klør selv om han prøver å ikke klore på meg så alt for ofte. :-)

Så er jeg da fremdeles singel... ikke at jeg har jakta så fælt på Mr. Right heller. Jeg har det med å bli for oppslukt i jobb og studier, noe som også gjenspeiler seg på både eksamener og på praksisevalueringer. Men en mann har jeg altså ikke fått meg. Det hadde jo helt klart vært koselig, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg er klar for det enda. Dog, det er vel når man minst venter det at det kommer en mann i skinnende rustning osv? Den som venter får se...

Hmmm.... ble litt mer skriverier enn jeg hadde tenkt, men det får nå så være. Enkelte ting er veldig fint å kunne sette ord på av og til synes jeg. :-) Alt i alt, et veldig godt år. Og neste år ser ut til å bli enda bedre akkurat nå i alle fall. Så sant Fru Fortuna ikke finner på noe annet spennende for meg da.

Så, til alle sammen som leser her:

GODT NYTT ÅR, HÅPER DET BLIR ET BRA ÅR FOR DERE ALLE SAMMEN!

P.S. Bilder fra kveldens begivenheter kommer neste år. ;-)

Ready, set... shoot!

Jeg har fått meg fotoapparat i julegave. Vidunderet heter Canon EOS 500D og er et digitalt speilreflekskamera som jeg er lettere forelska i. :-)

Her er et par bilder jeg har tatt, mest for å lære meg kameraet å kjenne. Har brukt Lightroom 3 for etterbehandling av bildene.

Dette har jeg kun tatt en autotune på for å korrigere hvitbalanse og eksponering på. Ellers er det urørt.

Dette bildet er litt meir arbeid utført på, har tatt en autotune først også har jeg lagt på et filter eller to for å leke litt.

Jeg er jo en komplett amatør og grønnskolling når det kommer til å bruke et sånt kamera, men jeg satser nå på å lære meg litt etter litt.

Ragnarrok avlyst?

Nå har jeg vært hjemme noen dager med katt og det hele. Men jeg må nesten si at jeg er litt skuffa på Timo. Her har vi lada opp til heftig dommedagsmassakre og eventyrlig blodbad som hadde fått selv Kill Bill filmene til å se ut som barnetv for de minste. Også skjer det.... ingenting.

Litt strategisk bustførsel og gå-på-klørne-action har det selvsagt vært, som seg hør og bør. Men altså ingen apokalypse...

...så langt...

I morga kommer nemlig Brodern hjem med voff nr. 2 som visstnok elsker å løpe etter små kattejævler. Dette blir moro. Jeg setter meg i stålbunkersen og håper Obama ikke trykker på knappen i morga.

Videre oppdatering kommer dersom vi overlever... Hvit jul blir det også, noe som er en regelrett sjeldenhet av betydning her i distrikts-Norge. Vi snakker julekort-hvit jul folkens!

The sum of all fears

Nå er det ei uke til jeg skal reise hjem på juleferie. Nytt av året er at jeg skal ha med meg Timo på slep hjem igjen også. Det kan jo tegne til å bli en interessant og innholdsrik jul! Sammen med Timo kommer det også til å være 2 veldig aktive og lekne hunder. Timo er jo, som kjent, ikke den mest aktive katten i "Kattenes hundefanklubb" enda.

Dermed er det i disse dager forhandlinger om grenseoppganger i hjemmet. Jeg har, tradisjonen tro, fått tildelt soverom i kjellerleiligheta. Naturlig nok skal jo da Timo være der også. Utfordringen blir at han skal oppholde seg der, mens hundene skal oppholde seg ellers i huset. Også skal vi, på en eller annen finurlig måte, prøve å introdusere de for hverandre. Helst uten blodbad, utvidet bruk av atomvåpen, herjing av juletre og totalt latterkrampesammenbrudd fra meg og Moderens side. Jeg er spent... :-)

Mer spent er jeg vel egentlig på hvordan Timo kommer til å takle konseptet flytur. Og hvor sterkt hatblikk jeg får, og hvor lenge det varer, fra Timo når vi først kommer fram til Bremanger. Så skal det også nevnes at han da skal dele bil med hunden til mamma og pappa før vi er hjemme da. Jeg gleder meg, ser for meg at jeg blir møtt med noe sånt som under her! ;-)

Det skal nå bli godt å komme hjem på juleferie og bare kunne parkere seg til matfatet stort sett hele dagen i 2 uker. :-) Jeg gleder meg! Hjemmelaget mat, masse mat, masse GOD mat!!

Men herregud for et leven det blir om katta setter seg i toppen av juletreet og hundene følger etter! Jeg skal prøve å ta bilder! Oppdatering kommer i romjula, om ikke jeg stryker med...

O' jul med din glede!

Bloggen min har blitt stillestående, og jeg har et snev dårlig samvittighet på grunn av det. Er så mye jeg gjerne skulle ha skrevet og fortalt om, men siste tida har vært eksepsjonelt travel og stressende. Heftig praksis, stor eksamensoppgave og flytting utgjør mer en nok til å slite meg ut. Jeg lover å skjerpe meg, men ikke før etter jul. :-)

Snakker om jula, det er ikke så veldig lenge igjen til jul nå. Bursdagen min, og samtidig 1. søndag i advent, suste forbi for noen få dager siden. Da slengte jeg opp et par adventsstjerner, advensstake og noen stilige stjernelyslenker her. Også klorte jeg fram igjen julemusikken min. Så nå har jeg det koselig her, og det passa fint med noen fridager. Det kom jo til og med litt snø sammen med adventstida.

Jeg har alltid, og kommer alltid, til å elske jula. Den er, og blir, magisk... og full av tradisjoner. Jeg for min del har laget meg en regel som sier at jeg får lov å begynne å pynte til jul på bursdagen min siden den er så nær 1. søndag i advent. En annen ting jeg må ha er sjokoladeadventskalender! Det er uendelig barnslig, men jeg må liksom ha det ellers blir det ikke jul!

Det er mange som visstnok handler til jul omtrent fra januar av når det gjelder julegaver. Selv foretrekker jeg nå å handle julegaver i desember. Spesielt om jeg har god tid og nekter å la meg stresse i det hele tatt, men bare tusle rundt i mitt eget tempo. Det blir ekstra moro når jeg da ser på alle de som omtrent løper omkapp til neste butikk for å få tak i alt de skal ha. :-)

Neste uke skal jeg og Darling bake lussekatter. Det er også en tradisjon jeg har... når jeg var liten var det sammen med mamma jeg bakte de, men siden mamma ikke er her så må jeg ty til bestevenninna! :-)

Selve jula handler for min del om masse god mat, slappe av, se barnslige filmer på tv, være med venner og familie, lese bøker... og bare egentlig ta livet med ro. Også selvsagt få julegaver! :-) Tradisjonen tro er det jeg som skal dele ut gavene i heimen.

Så, om du ikke har skjønt det, jeg gleder meg til jul!

Houston - we have a GO for launch!

Nå er det skremmende få dager igjen til jeg skal flytte. Så langt ser det ut som om både logistikken og koreografien jeg har lagt opp til skal funke. Jeg har nesten følelsen av at det er sånn det må være å jobbe i NASA og ha ansvar får å slenge ei romferge opp i bane rundt jorda. Alle detaljer må stemme og alt må skje til nøyaktig rett tidspunkt og på nøyaktig rett måte.

Så jeg har et worddokument liggende som jeg har oversikt på hva som må gjøres og når det må gjøres. Også fargekoder jeg med rødt eller grønt alt etter om ting er gjort eller ikke. Grønt markerer utført/planlagt og rødt markerer nøkkeldatoer eller ting som ikke kan gjøres enda i påvente av et eller annet. Jeg har kun en "kode rød" akkurat nå i dokumentet, men det gjennomgår akkurat nå daglig revisjon.

Jeg har også begynt så smått å vaske ned leiligheta. I dag tok jeg for meg alle vindua som trengte en liten vask. Også har jeg handla inn de vaskemidler jeg trenger for å vaske ned resten. Jeg har en plan om å ta litt vasking etterhvert som jeg pakker ned også. På fredag skal flyttebilen hentes og lastes opp så godt som mulig. Så da skal jeg, etter planen, være helt klar til lørdag. Da er det bare å hente elskede vennene som skal hjelpe meg og lempe siste rest inn i bilen før det er take-off. Samtidig skal også folk komme og hente komfyr, kjøleskap, oppvaskmaskin, sofa og bord her. Hvorfor? Jo, jeg skal flytte inn i en nydelig leilighet som er møblert kjempefint! Skal legge ut bilder når jeg kommer i orden, kanskje noen fra selve flyttinga også. :-)

Det kommer forhåpentligvis til å ikke bli så alt for hektisk, så sant alt får lov til å gå etter planen min. Og det må det nesten, for på ettermiddagen på lørdag har jeg et annet - så langt hemmeligstempla - prosjekt på gang. :-)

Søndagen er tiltenkt nedvasking av den leiligheta jeg skal flytte ut av og til å pakke opp ting og tang i nye leiligheta.

På mandag skal jeg, i alle fall etter planen, få på plass internettlinje og kabeltv igjen. Men hvorvidt det faktisk skjer aner jeg ikke. Altså, jeg har bestilt det og alt sånn. Men man vet jo aldri med slike ting. Og hvorvidt Canal Digital i det hele tatt har gidda å gjøre noe med det er jeg høyst usikker på. Så det blir jo en spennende dag. Samtidig begynner jeg også på en hjemmeeksamen på mandag som skal skrives. Så det er også en av grunnene til at jeg er så avhengig av at alt går etter planen i helga i alle fall.

Så... akkurat nå er det... 5 dager igjen til jeg flytter!

Og nåde Kong Vinter om han kommer med sitt flyttelass før jeg har fått flytta nå! P.r. i dag meldes det på Yr.no at det burde være trygt, og det bør det også være!

Moving along really nicely...

Såh, prosjekt Flytte-til-ny-leilighet går fremover. Etter en knapp ukes leting etter nytt krypinn har jeg fått meg en ny leilighet som er stort sett alt jeg ville ha. Eneste jeg mangler er badekar, men som jeg skreiv tidligere - fant jeg en leilighet som passa ellers var ikke det et ultimat krav. Så jeg har fått meg en koselig, stor, 3 romsleilighet som er perfekt! Og har tidenes beste utsikt!

Jeg holder derfor på med å rydde, planlegge og organisere flyttinga. Jeg har f. eks. i dag kasta 4(!) fulle bossekker med alt mulig rart i. Blant annet en ødelagt kakeform, som om det var noe jeg skulle ta vare på? Også skal jeg selge det jeg har av hvitevarer og møblene skal gis bort til Miljøbutikken i og med at nye leiligheta mi er møblert endel så trenger jeg ikke å ha verdens største flyttelass.

At dette skjer samtidig med eksamenslesing, skolearbeid og generell travelhet er greit nok. Jeg er vel heldig som er flink til å organisere og planlegge generelt sett. Og det er jo ikke første gangen jeg flytter heller.

Det jeg er mest spent på er hvorvidt Telenor og Canal Digital klarer å fucke opp når det gjelder flyttinga. Så langt har de -kanskje- registrert at jeg skal flytte og sånn. Men om det faktisk betyr at det blir gjort noe på rett tid og ikke minst rett sted er jo spennende!

Så, ting skjer!

On the road again...

Det er litt stille på bloggen min, men jeg har den i tankene. Problemet er at jeg har hatt veldig mye å gjøre på skolen/praksis i det siste og da er hjernecella som regel kun innstilt på lading og fint lite annet når jeg har fri. Men her kommer nå noen linjer i ny og ne. :-)

Jeg skulle egentlig skrive litt om at vinteren har kommet tilbake og meldte sin ankomst hardt og brutalt denne uka. Men det utgår på grunn av viktigere nyheter å skrive om. For det første; jeg har oppdaga konseptet DEKKHOTELL. Eller... jeg ble vennlig, men tydelig, henvist i den retning når jeg prøvde å innynde meg hos en kompis om dekkskifte. Så da var det ikke vanskelig for meg å ringe og ordne. For de som kjenner meg er det ikke noen stor nyhet at jeg er desidert galaksens mest uvitende menneske når det kommer til verktøy og sånt. Og enda verre når det kommer til praktiske bilting. Jeg er fornøyd så lenge bilen min beveger seg slik jeg vil den skal gjøre. Så hvordan kan jeg da si nei til å betale noen skarve hundrelapper for å se på at noen bytter dekk, justerer lufttrykk og til og med forteller meg hvordan det står til med dekkene? (Jeg trenger 2 nye vinterdekk...) Nei, den saken var veldig raskt avgjort må jeg si!

Det som er mer dagsaktuelt er at jeg må fremskynde prosjektet mitt om å finne ny leilighet. Jeg har skrevet litt om det tidligere, hva jeg ser etter i en ny leilighet. Hovedkriteriene gjelder ennå, også har jeg vel kommet fram til at kriteriet om badekar nok blir et sekundært kriterie. Altså ikke altoverskuende når det kommer til valg av leilighet. Grunnen til at jeg skal flytte nå er at mine kjære husverter skal utvide kåken. Dvs ta i bruk kjelleren selv. Og da er det litt uhøvelig med en leietaker.

Målet mitt er derfor å klare å finne en fin leilighet, og få flytta dit, før Kong Vinter bestemmer seg for å slenge nedpå vinterteppet for fullt med 2 meter snø... Jeg krysser fingrene.

Primært ser jeg etter umøblerte leiligheter siden jeg har så mye stæsj selv, men om jeg finner en leilighet som er delvis møblert er jeg ikke så lei meg heller siden endel av møblene mine strengt tatt trenger å bli pensjonert. Eller gitt bort på Finn.no. Ikke at de er så jævli stygge eller slitne eller noe, men oppgradering er jo alltid moro. :-)

Jeg har også funnet ut at jeg skal ha flyttebil. Evt. låne bil på AVIS eller noe sånt til flyttelasset. Sistnevnte blir vel da mest aktuelt om jeg ikke har så mye møbler å lempe på. Men flyttebil med folk som kan bære ting for meg lokker vel egentlig mest, selv om det koster litt.

Jeg skal se på en leilighet på torsdag som virker lovende, men jeg tar veldig gjerne imot tips om leiligheter i Tromsø by som er ledige. :-) Og ja, jeg sjekker både finn.no og zett.no. Og skulle du inneha stor varebil og kraftige muskler til flyttelass; ja da har du å melde deg til tjeneste! Jeg lover tv-spilletid, kaker, middag og rødvin. I valgfri rekkefølge!

Før og nå... Sega Master System vs. Wii/PS3

Jeg har fått et forslag nr. 6 på forrige bloggnotat om tema. Og det var som følger "Nintendo Wii og tiden med Sega Master System". Som bestilt, og lovd, kommer det derfor noen linjer om det. Bakgrunnen for det er vel at jeg for ikke så mange ukene siden gikk til innkjøp av nettopp en Nintendo Wii.

Når jeg så står og betaler er kassadama flink og forteller at "på denne kan du jo laste ned alle de gamle Mario-spillene om du har lyst til det". Noe jeg ikke akkurat ble direkte lei meg for. Så etter å ha pakka opp og spilt litt Zelda for å bli kjent med systemet tenkte jeg at jeg skulle teste ut å laste ned noen gamle Mario-spill. Da oppdaga jeg at ikke bare kunne jeg laste ned gamle Nintendospill, jeg kunne laste ned gamle Segaspill også! Sånne gode gamle, nostalgiske, spill som Alex the Kid og Sonic the Hedgehog.

Nå har jeg ikke kommet så langt at jeg har fått lasta ned noen Segaspill enda, men jeg har lasta ned et par gamle Mariospill og spiller litt når jeg har tid. Det er faktisk kjempemoro! Når jeg har tid skal jeg laste ned Sonic og Alex også og spille. Om så bare for nostalgien og barnsligheten sin skyld. Jeg fikk nemlig besøk av en kompis og spilte TV-spill og drakk vin en hel kveld sammen mens vi mimra og "de gode gamle dager" med Segaspill og hvor moro det var å spille. Egentlig noe jeg ikke har tenkt på på lenge, men når jeg kom til å tenke på det så var det jo ganske moro!

Nøyaktig hvor gammel jeg var når jeg fikk min elskede Sega Master System i hus husker jeg ikke, men jeg kan tenke meg at jeg var 8-9 år gammel kanskje? Jeg husker i alle fall at jeg hadde mast og mast i det som føltes som en hel evighet før jeg fikk den. Og det var stor stas for det var jo til og med innebygd spill - "Alex the Kid"! Akkurat dette husker jeg, for når vi slo på maskina og kobla til satt jeg med stjerner i øynene og gleda meg veldig til å endelig få spille. Pappa hadde det tekniske ansvaret og kobla opp alt sammen. Så kom det store øyeblikket når vi slo på maskina... og venta... men det skjedde ikke noe. Eller... noe skjedde jo; jeg ble jo selvsagt veldig skuffa. Hvor var spillet som var innebygd... hadde de glemt å lage det??

Etter 1 dags feilsøking kom pappa fram til at det gjerne var en fordel å stille inn kanalen på TV'en. Dette var da en sånn god gammel tv med mange rare knapper og spaker/knotter på som en kunne skru på. En for bilde og en for lyd, minst, p.r. kanal. Også 1 for farge, en for lys og en for kontrast. Et sant helvete med andre ord. Etter noen timers bannskap og svette kunne vi tilslutt konstantere at joda, maskina funka og spillet var der det skulle være. Og da var det gjort. Jeg fikk spille Sega!

Etterhvert fikk vi jo flere spill, som Asterix & Obelix og Sonic. Alt veldig spennende og kult å spille! Også var det jo så bra grafikk på spillene! Eneste nedturen var vel egentlig at det ikke gikk å lagre i spillene. Det var ingen som hadde tenkt på at det var en fordel å kunne lagre fremgang i spill på den tiden sånn som nå. Så da var det om å gjøre å sørge for at ingen slo av maskina mens man var på skolen sånn at ikke spillet gikk tapt. For da måtte man begynne på nytt igjen! Så man spilte gjerne samme spillet flere dager i strekk før man skifta spill (som regel når man ble Game Over i det man spilte på). Problemet med taktikken "la maskina stå på" var at det var to faremoment med det. For det første kunne noen finne på å slå av maskina (eller lyset gikk pga dårlig vær). Eller så kunne maskina låse seg. Og var den låst var det eneste man kunne gjøre å starte den på nytt og miste spillet. Men moro var det nå likevel!

Nå har jeg ikke Sega'en min lenger, den døde for mange år siden etter lang og tro tjeneste. Derimot har jeg nå en Playstation 2, Playstation 3 og en Wii. Så jeg har endelig nok med spillkonsoller. Også har jeg vel et eller to dataspill også. Det som slår meg er at de gode gamle spillene faktisk lokker enda, til tross for at dagens spill er mer interaktive, har flere valgmuligheter og tonnevis bedre grafikk og lyd. Men det er noe med de gode gamle spillene fra da jeg var liten. De hadde en sjarm som dagens spill ikke har i like stor grad. Men det var kanskje fordelen med å være liten gutt og få sitt første tv-spill?

Bildet over er fra Final Fantasy 13, som lanseres på Playstation 3 etterhvert. Litt forskjell fra bildet av spillet Alex the Kid...

Sweet dreams darling...

Valgthrilleren gikk heldigvis riktig vei. De rødgrønne vant og dermed er vi sånn noenlunde på trygg grunn i 4 år til. Takk og lov! Sånn... politisk uttalelse komplett for denne gang!

Jeg tenkte å skrive om noe annet i dag nemlig. Og dette ''noe annet'' er denne gangen drømmer. Nærmere bestemt sånne man har når man sover. Jeg sover vel generelt litt urolig og opplever fra tid til annen å våkne både på kryss og tvers i senga. Det er jo i og for seg greit nok, jeg har ei stor seng så oddsen for at jeg ramler på gulvet er ikke så veldig stor. Også er jeg visst en notorisk dynestjeler... kanskje derfor jeg er singel? Jeg hater å fryse tross alt!

Bildet er Fuseli sin fremstilling av en marerittsdemon.

Det som derimot er mer interessant, eller creepy, er at jeg i perioder drømmer veldig aktivt. Og det er ikke sånne lyserosa hyggelige drømmer heller. Stort sett snakker vi groteske mareritt som ikke har noen som helst logikk. Det verste av alt er at jeg er delvis klar over at jeg drømmer, men jeg klarer ikke å bryte det og våkne. Eller så våkner jeg i drømmen, men ikke sånn ellers. Ikke noe hyggelig... det ender i så fall med at jeg våkner skikkelig sittende i senga.

Jeg har også lagt merke til at disse aktive drømmeperiodene henger sammen med hodepinene mine. Marerittene blir som regel levert noen dager før spikerpistolen i hodet går amok. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, men en eller annen sær sammenheng må det jo være tror jeg.

Hvorfor gidder jeg å skrive om dette? Tja... vet ikke? Kom ikke på noe bedre å skrive om i dag i alle fall. :-) Men jeg har flere tanker og idéer om bloggnotat som jeg vil skrive. Så det kommer etterhvert. Nå for tida er jeg så fokusert på praksis og studier at jeg nedprioriterer det meste ellers rundt meg.

Kanskje jeg skal prøve å gjøre bloggen min bittelitt interaktiv. Så her er noen av idéene jeg driver og koker på i heksegryta mi til bloggen. Hva med å legge inn en kommentar med hvilket alternativ som frister mer å høre om? Om ingen sier noe så er det selvsagt min egenrådige og diktatoriske stemme som bestemmer hva som dukker opp neste gang. Herlig ikke sant? :-)

Følgende er å velge mellom:

1. Filmomtale

2. Musikk

3. Fremoverblikk i mitt liv som homomann

4. Betrakninger om..... (legg inn forslag)

5. Dagsaktuelle nyheter i mitt liv

Vi blogges? :-)

Kvelden før kvelden...

Jeg har jo lovd noen tanker om valgkampen før selve valget skal avholdes. Det er jo et (valg)løfte jeg ikke kan bryte eller? Sånn i motsetning til alle valgløftene, og nytt av året - valggarantiene, som politikerne strør rundt seg i år.

I morga er nemlig selve valget. Jeg hadde tenkt å stemme i kveld, men presterte å sovne noen timer etter jobb. Ergo stemmer jeg i morga.

Jeg har fulgt med litt på valgdebattene som har herjet i aviser, på nettet og på TV. Jeg kan ikke si at det er noe eksepsjonelt nytt som har dukket opp. I hovedsak skal også nå skolene bli bedre, eldreomsorgen sterkere, sykehuskøene mindre og byråkratiet mindre. Ja, også skal skatten bli høyere/det samme/lavere. Sånn alt etter humør og politiker. Det som utmerker seg er jo at det ikke har vært de sedvanlige "avsløringene" som bruker å følge med en valgkamp. Og det har vel egentlig ikke blitt tatt de helt store diskusjonene der man har gått i dybden på tematikk?

En forandring som jeg er litt mer usikker på om er bra er at valgkampen i stor grad har blitt polarisert mellom Jens, Siv og Erna. Med hovedvekt på Jens og Siv. Media har nesten gjort det til en såpeopera der både Siv og Jens prøver å overgå hverandre i retorikk, argumentasjon og hersketeknikker. Men hvem som egentlig har mest fornuftig politikk synes ikke media har vært så interessant. Samtidig har jeg synest at det var helt greit, for når Siv blir engasjert sitter milliardene ekstremt løst og om ikke det hjelper så blir hun kokforbanna og anklager både programleder, motdebattant og halve kongeriket for å være slemme med henne og FRP. Jens blir jo også ganske engasjert, men han klarer i alle fall i mine øyne å ha en god argumentasjon. Og han vet at det ikke nødvendigvis løser alt å bare pøse på med penger, i motsetning til Siv Jensen og FRP.

Det som slår meg er at Erna faktisk har blitt en mektig politiker som fremstår som både reflektert og kunnskapsrik. Og hun ser ut til å vinne de fleste debatter hun er i for tida. Jeg tror faktisk hun kunne blitt en god statsminister, men jeg er ikke enig i all Høyre-politikk. Og i alle fall ikke enig med de andre borgerlige partiene sin politikk. Og skal Jern-Erna inn som statsminister er det i allianse med borgerlige partier. This we do not like!

Jeg er opptatt av at vi har en politisk ledelse i landet som holder en stabil og stø kurs. Både på helse, velferd, utdanning og alt det andre. Og aller helst skulle jeg sett en Regjering og et Storting som innså at det å omstille og reformere helsevesenet i hytt og pine etter eget forgodtfinnende er ufornuftig. Hadde de bare skjønt at et optimalt helsevesen må bygges ut i fra et pasientfokus der man legger vekt på god kvalitet, lave ventetider og nok resursser hadde jeg blitt lykkelig. P.r. i dag styres helsevesenet etter lommeboka. Vi skal spinke og spare.

Det burde ikke være sånn. Greit nok, vi kan ikke bare bruke penger uten å tenke på hva vi bruker penger på, men vi trenger en ny måte å tenke penger på i helsevesenet. Vi får se om 20-30 år når jeg er en gammel og grå sykepleier om verden fremdeles er den samme. En måte å tenke på tror jeg faktisk er privatisering i i alle fall deler av helsevesenet. Protesekirurgi for eksempel er noe som glatt kunne blitt privatisert fullstendig uten problemer. På østlandet har man delvis gjort det med veldig gode resultater, de har ikke ventelister lenger!

Jeg er også opptatt av at Norge skal ha en forsvarlig økonomi som er god og trygg. Jeg tror vi skal takke finansfrue Halvorsen for at vi ikke "tok en Island" når finanskrisa kom rekende på ei fjøl. Derimot er vel Norge det landet som har taklet finanskrisa best her i verden med gode økonomiske pakker til industrien og en god justering av renta slik at verden ikke har gått til helvete. Slik som på Island eller i USA for eksempel.

I morga skal jeg på middag og valgvake hos Darling, Darling og nydelige Moderen til Darling! Jeg ser ikke for meg at det blir de store valgkonfliktene der i gården siden vi alle er på samme side av den politiske skalaen. Jeg gleder meg veldig til den kvelden, men jeg kommer nok ikke til å sitte oppe hele natta til ende.

Akkurat nå spriker meningsmålingene veldig, alt fra rent rødgrønt flertall, blått flertatt, flertall for FRP alene og helt likt løp mellom fløyene. Alt er med andre ord som det pleier å være kvelden før kvelden. Jeg håper vel egentlig at FRP snubler skikkelig på valgresultatet. Å få se Siv Jensen forklare det på live-TV skulle jeg betalt uanstendig mye for.

Sa jeg hva jeg skal stemme? Nei, men det ligger vel i kortene. Ikke sant? En ting er det i alle fall ikke tvil om. Dersom FRP kommer til makta får vi et helt annet Norge å forholde oss til så lenge de klarer å sitte i Regjering. Og det tror jeg ikke varer så lenge om så skulle skje.

Kirkevalget gidder jeg ikke omtale engang, utover følgende. "Vi håper at kun de som faktisk går i kirka hver søndag stemmer, ellers blir det jo for demokratisk for Statskirka! Da virker jo demokratiet mot oss! Og blir vi jo homoliberale!" Hilsen kirkas mørkemenn... men jeg skal faktisk stemme, kun for å prøve å gjøre til at kirka blir mer homoliberal!

Uansett, gjør din borgerplikt, stem i morga! Godt valg!

Også får vi satse på at Siv Jensen ikke gjør som i Iran dersom hun vinner/taper valget...

P.S. Når det gjelder asylpolitikk som jeg også mener mye om henviser jeg til et bloggnotat et hakk eller to lenger bak i bloggen. Og når det gjelder homopolitikk tror jeg hele bloggen er ganske gjennomsyra med meningene mine.

Når mørket faller på og kulda setter inn...

Høsten har begynt å melde sin ankomst i det ganske land (ja, utenom Østlandet da). I Bremanger har det visstnok vært en skikkelig storm hjemme i går og i dag. Da får jeg skikkelig hjemlengsel for er det noe jeg elsker så er det skikkelig ruskevær. Her i Tromsø er bladene begynt å skifte farge. Imens har jeg plukka frem stearinlys, rødvinsflaska og kveldskos. Jeg har også vært og handla inn masse ny og deilig te.

Med høsten kommer jo også studiestarten igjen og den vanlige hverdagen etter å ha hatt litt ferie. Den vanlige hverdagen involverer også at jeg har begynt å svømme igjen. En hobby jeg har pusla litt med etter at jeg flytta til Tromsø. Jeg tåler ikke, og gidder heller ikke, å trene med vekter og sånt. Og jogge gidder jeg i alle fall ikke. Da ser jeg heller på tørkende maling. Så da ender man opp med å svømme.

Jeg og ei venninne er en 2-3 ganger for uka og slenger oss i vannet. Intensjonen er å svømme en times tid, motivasjonen består i å kakle som to fulle høns om alt vi har av sladder og ting som opptar oss. Vi er der som regel på tidspunkt da det er lite folk sånn at vi har god plass å boltre oss på også, så farten er ikke sånn eksepsjonelt stor. Men vi beveger nå på oss. Det er det viktige. Etter svømminga er det badstue som gjelder i alle fall for min del. Etter en time i vannet er jeg som regel litt mør og sliten og da er det veldig greit å sette seg i en kokvarm badstue og bare bli god og varm i hele kroppen. :-)

Jeg innbiller meg som sagt at det er god trening for hele kroppen å plaske litt rundt i vannet, men forhåpningene mine om å få en kropp som en gresk gud og å svømme like godt og raskt som en havmann er vel kanskje i overkant optimistiske vil jeg tro. Dog, som den evige optimisten jeg er nekter jeg å innse realitetene!

Et annet moment er jo at jeg egentlig har vannskrekk. Det har jeg vel hatt siden jeg ble introdusert for konseptet badebasseng i kombinasjon med konseptet svømmelæring. Men med tiden (og svømmebriller) har jeg lært meg å tolerere den. Så lenge jeg ikke får vann ufrivillig i trynet fungerer jeg helt fint. :-) Eksempel: før hata jeg å måtte svømme på rygg, men nå elsker jeg å bare ligge og flyte på rygg og slappe av.

Slenger helt på slutten inn et bilde jeg tok i går med min elskede iPhone. Jeg testa ut noe sånn ansiktsmaskeopplegg for første gang. Veldig sær følelse når gugga tørka inn i trynet mitt, men herregud så myk og glatt hud jeg fikk etterpå!

Jeg skal komme med et innlegg om mitt inntrykk av valgkampen også i løpet av uka, jeg må bare få med meg noen debatter til før jeg kan sette ord på det. Men uansett så håper jeg at flest mulig bruker stemmeretten sin. Og ikke minst; at færrest mulig stemmer KRF og FRP. Hutre-meg-tu om de skulle komme i regjeringsposisjon igjen! (Eller for FRP; for første gang)!

Nå skal jeg lage meg en god kopp te med honning. :-)

Også tror jeg på krig og fred og sånn...

Jeg hadde tenkt å skrive et bloggnotat om noe helt annet i dag, men etter å ha sett dagens Brennpunkt på NRK1 (ikke si til lisensjegerne at jeg har TV!) om et asylmottak og måten de som var der ble behandla på må jeg bare skrive litt om det. Spesielt nå som det også er valgkamp og enkelte partier spiller veldig på både fremmedfrykt og fordommer.

For det første, det er krig i verden. Det finnes folk blir forfulgt på bakgrunn av religion, legning, politisk syn (eller mangel av religion og politisk syn), kjønn, etnisitet og så videre. Blir de fanget blir de enten torturert både fysisk og psykisk, utsatt for grov mishandling eller rett og slett drept. De som overlever torturen og kommer seg bort fra forfølgerne er de heldige - samtidig som de er uheldige. De må for resten av livet bære med seg minnene, og arrene, etter det de har blitt utsatt for. Kanskje har de mistet hele familien sin i krig. Kort sagt; dette er stort sett mennesker som befinner seg i dyp nød og krise. De leter etter det håpet de mistet, håpet om et liv der de er trygge og i sikkerhet.

De er flyktninger...

Ja, det finnes de som med rette kan kalles "lykkejegere" også, men de er nok ikke av flertallet. Mange er i mot at Norge skal ta i mot flyktninger. De er jo voldelige, raner, dreper, voldtar og er uskikkelige. Noen av de finnes jo også, men heldigvis er de veldig få. Og de må jo selvsagt straffes for sine handlinger i henhold til norsk lov.

De fleste kommer som oppriktige mennesker som trenger hjelp. Og jeg mener at vi har en plikt til å hjelpe de. Når de kommer til Norge blir de plassert i UDI sitt system for ivaretakelse. I de siste årene har UDI (etter å ha bygget ned) måtte bygge opp asylmottakskapasiteten igjen. Og de har gitt bort dette til private aktører. I min egen hjembygd har vi asylmottak til og med. Og det går helt fint. Til tross for mye skepsis fra bygda har det faktisk gått bra. De som bor på mottaket er skikkelige folk. I tillegg virker det som om de som styrer mottaket er skikkelige folk. Men i følge Brennpunkt er det ikke slik alle steder. Da blir jeg først og fremst forbanna, men dernest skuffa. Hvilken menneskerespekt vitner slikt om? Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å gjøre det på den måten i alle fall.

Det er mennesker det er snakk om!

Jeg håper at det er et unntak, og ikke regelen, det som dokumentaren gav uttrykk for. At de andre asylmottakene i Norge gjør en skikkelig jobb. Men mer alvorlig; hvilken kontroll har egentlig UDI over asylmottakene sine? Gir de litt faen? Er ikke så viktig hvordan det står til? Har det gått prestisje i å ha flest mulig asylsøkere i sin region?

Så over til historietimen. 2. verdenskrig, Norge er okkupert. Nordmenn blir sendt til konsentrasjonsleirer om ikke de "kvalifiserer" i Hitlers visjon om en ny verden. Det norske folk kjemper i mot. Noen av landets folk flykter - til England, Shetland og Færøyene. Noen for å bli med i krigen mot Hitler. Andre for å overleve.

Historiebøkene forteller mye om dette. De forteller også hvordan nordmenn, og andre som flykta fra krigen, ble mottatt. Det var ikke snakk om papirmøller, spørsmål om man fikk komme inn i landet eller noe. Nordmenn ble tatt vare på. Man ble ikke parkert i telt eller asylmottak. De som flyktet ble tatt inn i varmen på alle måter, så godt det lot seg gjøre. Det vil jeg jo si er en liten kontrast til hvordan vi behandler dagens flyktninger. Selvsagt har verden forandret seg siden den tid, men det er fremdeles snakk om mennesker.

Det må vi aldri glemme...

Nå sier jeg ikke at vi skal ha en ultraliberal innvandringspolitikk og gi alle opphold heller. Men det er noe radikalt feil med dagens system. Asylsøkere lever i limbo i flere år før de får vite om de får, eller ikke får, bo i Norge. Alt tar lang tid. Ingen har ansvar for noe som helst virker det som. Jeg tror det trengs noen reale oppvaskmøter i systemet. Kortere behandlingstid og reell respekt for de det handler om. Sånn at man får en skikkelig behandling av søknadene, og slik at de som trenger hjelp mens de venter faktisk får det de har krav på. Da hadde man kanskje også fått mer korrekte JA eller NEI til de som søker også?

Det blir kanskje en for stor og hårete kamel for politikerne å svelge i debattene på TV der spørsmålene hagler sidelengs og de blir mer opptatt av å riste på hodet (i FRP) og avbryte hverandre?

Hørte jeg forresten at Norge var blant verdens rikeste land?

Skal det være et vask og et dask?

Jeg lurer på å skifte navn til Olga Vaskekjerring nå. I alle fall sånn periodevis... I dag har jeg nemlig hatt vaskedag (fast hver lørdag) og må si meg riktig så fornøyd med dagens heroiske innsats.

Her har man nemlig vaska grundig med skikkelig grønnsåpevann, rista tepper så skuldrene omtrent har gått ut av ledd og vaska 2-3 maskiner med klær. Nok nå? Neida... fant ut at det måtte jo ommøbleres litt også. Så jeg har på impuls ommøblert soverommet mitt nå.

Akkurat det der ommøbleringsgenet har jeg fått i arv fra Moderen. Hun er på samme måten som meg, etter 2-3 minutters betenkningstid er ommøblering tenkt igjennom, planlagt, vurdert og fattet vedtak om. Hun er vel litt roligere nå tror jeg, men stua er som regel ommøblert hver gang jeg er hjemme. Neste gang jeg skal ommøblere er det vel stua som skal til pers, men jeg er egentlig gått tom for gode alternativer her.

Til sommeren neste år skal jeg flytte ut av denne leiligheta og finne meg en ny en. Da satser jeg på en større leilighet med 2 soverom sånn at jeg kan få Moderen og Faderen på besøk. Etter da 4,5 år her i Tromsø er det på høy tid at jeg får de nordover!

Jeg har noen få, men enkle krav, til ny leilighet. De er som følger:

1. 2 soverom

2. Bad med fortrinnsvis badekar/dusj løsning

3. Fint kjøkken med mye skapplass - jeg har nok utstyr til å servere en bataljon!

4. Fin utsikt og en fornuftig husvert

5. Skal ikke koste så mye at jeg må trekke på gata for finansiering

Så får vi se etterhvert hva jeg finner og hva som er oppnåelig på kravlista mi. :-) Fordelen med å skulle flytte i tidsrommet mai/juni er at det dukker opp mange ledige leiligheter på den tiden. Da flytter jo mange studenter og andre ut, noe som gjør at det blir mulig for meg å finne mange fine alternativer.

Og nei, jeg har ikke brukt hele dagen på rydde, vaske, ommøblere prosjektet mitt. Før i dag var jeg på shopping og tok livet med ro etter å ha stått opp relativt seint på dagen. Så her er man effektive! Neste punkt på lista er film og pizzakveld hos ei venninne.

Eneste jeg nå trenger på mitt ekstremt ryddige og nymøblerte soverom er en mann! Noen som er interesserte? ;-)

Gjerne en slik en mann...! ;-) (reklamebilde snappa fra Gaysir.no)

Et lite glimt inn i helsevesenet

Jeg får støtt og stadig spørsmål om hva det innebærer å være en intensivsykepleier siden jeg går på den videreutdanningen. Det er et tildels vanskelig spørsmål å svare på. Ikke fordi at jobben som en intensivsykepleier er så ukonkret, men fordi den er så omfattende og altomgripende. Det faktum at jeg ikke er ferdigutdannet i spesialiteten er nok også medvirkende. Så svaret på spørsmålet er ikke så kort og lett som folk gjerne vil det skal være.

Derfor tenkte jeg å prøve å få skrevet et bloggnotat om det og satse på at det blir tydeligere for dere som spør da.Så hva gjør man som intensivsykepleier? Jo, man driver med høyt spesialisert behandling av pasienter som er så syke, eller så skadet, at de trenger hjelp for å holde seg i live. Vi hjelper de med å puste for eksempel. Vi kan også hjelpe hjertet med å pumpe rundt blod og vi kan hjelpe med å opprettholde blodtrykket og vi kan -midlertidig- erstatte en rekke av kroppens funksjoner. For eksempel nyrenes eller lungenes funksjon. Det er nesten ikke grenser for hva vi kan overvåke og behandle.

Mange har en oppfatning av at jobben som intensivsykepleier er lett og at vi bare sitter og ser på dataskjermer og skriver av verdier. Det er ufattelig mye mer. Vi har ofte 7-8 medisiner som gies kontinuerlig, vi må overvåke, sjekke, følge opp og gå inn med tiltak der det trengs for at den som ligger i senga skal ha det bra.

Ja, vi har mye apparater og mange dataskjermer som vi må ha kontroll på. Det er dog kun en liten del av det vi gjør. Dersom vi ikke hadde gjort annet enn å se på apparatene og ingenting mer hadde vi nok fort gått tomme for pasienter. Vi er avhengige av sansene våre og vi er avhengige av å ha gode kunnskaper og kompetanse til å alarmere når vi ser at noe skjer - helst før det skjer.

Det er en krevende jobb og er definitivt ikke for alle. Man må ha høy kompetanse og man må vite hva man gjør på. Jeg har en enorm respekt for spesialiteten jeg er på vei inn i og er ydmyk for at man skal lære seg ting sakte. Samtidig gleder jeg meg til jeg er ferdigutdanna og kan begynne å jobbe som intensivsykepleier. Så får jeg håpe at jeg da har lært så mye jeg kan på studiet, slik at jeg stiller forberedt til å lære enda mer og bli enda flinkere i jobben.

Utlært blir man vel egentlig aldri? Jeg har lagt inn noen bilder i bloggnotatet som jeg fant på Google, i tillegg til et av meg på gamlejobben. Så får du et bittelite glimt av hva det vil si å være i min verden. :-)

Og nei, dersom du har sett på Chicago Hope, Akutten, House eller Grey Anatomy eller noe der om kring. Ting er ikke verken så dramatisk, enkelt eller blodig som det ser ut som der. Eller... i enkelte tilfeller kan det jo bli blodig. Men da er det bare å brette opp ermene også ordner man jo opp i det. Dramatisk kan det også være, men ikke på den måten som doktor-seriene på TV påstår. Virkeligheten er nok noe mer... nyansert enn det.

Håper det ble et bittelite innblikk i alle fall. Sykepleieryrket er ikke noe jeg synes er så lett å konkretisere ned i ord på denne måten. Det er et praktisk yrke som krever høy kunnskap og en god empati. Var det fornuftig mon tro?

Og nei, vi sitter ikke kun og drikker kaffi og diskuterer strikkeoppskrifter heller... av og til spiser vi nemlig kake også mens vi drikker kaffi og diskuterer strikkeoppskrifter! Nå derimot skal jeg finne frem litt stearinlys og kose meg med Hercule Poirot på NRK1 og høstmørket ute.

Keeping up appearances

Nå har jeg altså kommet hjem til Tromsø igjen etter 3 deilige, dels regntunge, uker med ferie. Det var forferdelig deilig med noen uker med ferie nå og lade batteriene. Så nå er jeg klar til skole og pensumslesing igjen. Jeg akter ikke å referere hele ferien min i detalj her, men jeg skal si litt om det desidert største, og mest homo, høydepunktet på hele ferien. Jeg var som tidligere nevnt i England noen dager og da var jeg blant annet i Brighton på Brighton & Hove Pride. Det er en av Englands, og Europas(?), største homofestivaler. Det var moro helt til det begynte å pissregne noe helt forjævlig.

Det å være homo er jo ikke noen sånn stor sensasjon i seg selv, men jeg er meg selv. Og jeg er stolt av å være homo. Det å gå rundt å leve i skjul og være redd for hva omgivelsene har av holdninger er jeg ikke noe for. Få opp skapdøra og kom ut i solskinnet og se på regnbuen sammen med alle oss andre sier jeg bare.

Paraden i Brighton er den største og kuleste homoparaden jeg har sett. Det florerte av dragqueens, dragkings, butche lesber, mamma-lesber, pappa-homoer, ultrasøte homogutter og mange mange hundre flere mennesker i alle slags sjangere og aldere. Til og med politi, ambulansearbeidere og brannmenn var det bøttevis av som deltok i paraden! Det ser du ikke i lille Oslo akkurat under Skeive Dager, i alle fall ikke i den størrelsesordenen.

For å være helt ærlig, jeg elska hver sekund av den paraden og selvsagt festivalen også. Jeg fikk så sterke assosiasjoner til serien "Queer as folk" flere ganger i løpet av den dagen at jeg nesten lurte på om jeg var dradd inn i et alternativt univers eller noe. Jeg venta bare på å bli passert av hovedpersonene i serien. På mange måter ble jeg jo det også av lokale varianter. Det beste av alt? Det eksisterte ikke et eneste menneske i hele verden som trodde at det var lov å slenge dritt om homofolk. Brighton er et drømmested i så måte generelt sett hele året.

Med andre ord en dag jeg sent vil glemme, og som jeg definitivt skal gjenta neste år så sant jeg bare har tid og penger til å reise. Men det handler jo om god planlegging... noe som er et evig tema til diskusjon når det gjelder meg.

Derimot leser jeg i dag på Dagbladet.no at noen tulle-muslimer mener at Grønland, Oslo plutselig er en "muslimsk bydel" og at homofili er forbudt der, spesielt om man er så provoserende i sin adferd at man leier hånda til kjæresten sin. For noe forbanna idioti! Vold mot homofile blott på grunn av legning og at man gjør noe så uskyldig som å holde i hånda til kjæresten sin er ulovlig og uholdbart! Noe også politikere, politi og andre synes. Og godt er det! Jeg ser også at Skeive Dager nå planlegger å legge paraderuta via Grønland neste år, det tror jeg er en veldig god idé. :-)

Men tenk på dette; for det tror jeg er essensielt. Vi har stortingsvalg om noen uker. Det hersker en kraftig polarisering i valgkampen. Det er AP/SP/SV mot FRP/KRF. Dersom sistnevnte skulle prestere å vinne valget vil det føre til mange ting. En rasering av dagens velferdstilbud og helsevesen for det første. Men de ønsker også å kutte absolutt all støtte til LLH og Skeiv Ungdom. De ønsker også å prøve å avskaffe den nye ekteskapsloven. Bare for å nevne noe. Det må aldri, noensinne, få lov til å skje at de kommer til makten. I så fall emigrerer jeg fort som bare faen til England.

Ikke bare på bakgrunn at de kommer til å ødelegge det LLH og Skeiv Ungdom jobber så hardt for å opprettholde, men også fordi de ønsker å ødelegge så og si alt av dagens helsevesen og velferdssystemer. Ikke at de er perfekte p.r. i dag uansett, langt der i fra, men likevel. Man kan like gjerne slå Staten Norge konkurs dersom FRP kommer til makten. Det vil si, dersom de i det hele tatt klarer å legge fram budsjett og nasjonale systemendringer uten så massiv motstand at det blir enten stemt nord og ned eller at det blir stilt kabinettspørsmål og FRP-regjeringen faller før den har lært å krype.

Jeg så Siv Jensen i debatt på NRK1 i går kveld. Hun holdt på å gå i fistel og klore ut øynene på programlederne fordi hun fikk spørsmål om sin egen politikk og partiets tidligere handlinger og utsagn som hun ikke likte. Og hun sprakk faktisk noen sekunder og viste seg som hun egentlig er. En skummel, sint person som absolutt ikke skal ha tittelen statsminister.

Så det er bare å bruke stemmeretten sin! Og stemme fornuftig og smart, og alt annet enn FRP eller KRF. Dagfinn Høybråten og hans parti er bare... skumle. Bokstavelig talt!

Nok politisk kvasibabbel for denne gang. Tilbake til homouniverset mitt. Dersom du ikke har sett "Queer as folk", uansett om du er en homo, lesbe eller hetero, så bør du se den serien. Den er viktig og tar opp mange samfunnsrelevante spørsmål og problemstillinger. Alt fra HIV, kreft, kjærlighet, sorg, oppvekst, familieliv, barn osv. Også er det vel ikke å stikke under en stol at det er mange kjekke skuespillere med. Eller at de spiller mye på sex i den serien. Hvorfor skulle de ikke det? Serien er en suksess! Og fåes kjøpt på DVD for interesserte. Mer lokale folk som kjenner meg kan komme og enten låne eller se på hos meg. :-)

Jeg slenger helt på slutten inn en liten videosnutt som jeg blir veldig varm i sjela av fra slutten på sesong 1 av serien. Nydelig sang og vakker dans! Bare synd jeg ikke fant en youtubesnutt med høyere kvalitet. Noen andre som klarer det?

P.S. Bloggen min lever godt tror jeg. Snittet ser ut til å bli 7 innlegg i måneden. Det er jo riktig så bra. Men jeg vil gjerne bli enda bedre når det gjelder bloggingen min. Så det er bare å bruke kommentarfeltene i bloggnotatene og det kommentarfeltet som er på høyre side på sida. :-) Det blir jeg bare glad for!

Your reality is no longer valid, uploading new reality...

Ferie er faktisk fortreffelig deilig. Været på vestlandet er ikke akkurat i hundre, men det er nå så. Jeg sløver dagen lang og tar livet med knusende ro. Svinene i England nådde meg ikke så det ble ikke noen influensa og svineadferd på meg. Media har begynt å gå litt lei, men jeg ser på nyhetene nå at de fremdeles driver og pisker litt på den saken. Kanskje de har gått lei nå som valgkampen har begynt å hardne til? Mer om den ved en senere anledning når jeg har fått med meg noen valgdebatter på TV.

Det har vært litt prat om at menneskeheten (i alle fall den delen som er teknologifrelste) er i ferd med å integrere datamaskiner og webteknologi inn i for mye og til en slik grad at de tradisjonelle grensene mellom "faktisk virkelighet" og "digital virkelighet" er i ferd med å bli utvisket og omdefinert. For bare noen få år siden var jo disse grensene veldig tydelige, men ikke nå lenger... eller. Det er vel tydelig at de grensene er visket ut og til dels omformet til noe nytt. Det merker jeg jo selv. Er man ikke operativ på nettet på en eller annen måte nå sliter man jo med å håndtere dagens samfunn. Til og med grensene mellom TV og internett er så tilslørt nå at tradisjonelle TVer nå må integreres mer og mer inn i nettverk.

Man kan jo stille seg spørsmålet om det er en bra utvikling at all teknologien vi omgir oss med skal integreres både seg imellom og så tett inntil det vanlige dagliglivet. Kan det bli for mye av det gode?

Det nyeste nå innen teknologi er noe de kaller "augmented reality". Det går ut på at du har noe slags briller, eller med tiden kontaktlinser, på deg som viser relevante data som et ekstra lag over det du ellers ser. Lovende teknologi som man allerede har hatt i bruk lenge i jagerfly og rutefly for å vise data til pilotene på en lett og oversiktelig måte. På mange måter kan man vel kanskje også argumentere for at f. eks. en iPhone blir en teknologi som kan bidra til en slik "forsterket virkelighet" som er det norske begrepet.

Etterhvert som dataverdenen og teknologien utvikler seg ser jeg stadig tilnærminger til en film jeg såvidt har nevnt tidligere, nemlig "Ghost in the Shell" som viser en verden ikke så alt for langt inn i fremtida. Der baserer de all nettaktivitet og dagligdags aktivitet rundt såkalt augmented reality og har en tilnærmet fri flyt av data og informasjon på tvers av, og mellom, teknologi og mennesker. Da kan man vel virkelig begynne å diskutere hvor grensene mellom teknologien og mennesket - for den saks skyld også individene - går. Hvor står vi den dagen vi selv er så avhengige, så integrerte, mot teknologien og nettet at vi ikke lenger vet hvor egne minner slutter og nettet tar over? Hva om systemet en dag styrer oss og ikke omvendt? Noe å tenke over...?

"If all change is for the better, then why put it to the test."

Edit:

P.S. For å være på den sikre siden. Jeg har ingen problemer med å leve og være fullt oppegående uten å være i avhengig av teknologi. Og jeg vet godt hvor mine egne grenser mellom meg selv og omverdenen går. :-)

I've been around the world...

Det er nå under 48 timer til jeg forlater Tromsø og Norge til fordel for United Kingdom og mine elskede engelsktalende venner. Gud som jeg gleder meg! Akkurat nå sitter jeg og skriver "alt som må gjøres før jeg reiser" og "alt jeg skal pakke sånn at jeg unngår å dø" listene mine. Passet mitt har jeg også klart å lokalisere... i sikringsskapet av alle steder. Hvordan har det seg at pass presterer å legge seg på de rareste steder? Jaja... det er i alle fall under oppsikt nå. Jeg skal forhåpentligvis unngå å legge igjen kameraet hjemme slik min bloggsøster (og inngiftede slektning) Tamara har gjort. Derimot blir Timo igjen hjemme, men selvfølgelig under omhyggelige og påpasselige omgivelser. Så ingen grunn til å ringe Dyrepolitiet. :-)

Så på den fronten tror jeg at jeg har det meste under kontroll. Som nevnt under tidligere bloggnotat om ferie hater jeg flyreiser, så min kjære iPod skal lades så til de grader også! Både med batteri og musikk.

Annet nytt, min kjære Darling og hennes like Darling'aktige halvdel skal gifte seg om et års tid. Nyheten ble kunngjort etter 2 ukers hemmelighold når de kom hjem fra ferie. Til deres hell avslørte de det her på en flyplass (altså offentlig sted). Rimelig fornuftig, jeg måtte jo kontrollere meg litt da i alle fall og ikke bli helt fra meg av glede.

Jeg skal visstnok også få lov til å ha den (tvilsomme?) æren av å være forlover(inne) for brura. Det er et prosjekt som jeg ikke har erfaring med fra før av, men vi skal vel klare å klore oss til havn uten å havne utfor altfor mange fossefall vil jeg tro. Skjønt, vi hadde sikkert klart det også om så var. Fossefallene altså, vi har nå klart oss igjennom et par stormer opp igjennom årene. Research må gjøres, og råd mottas med takk!

Dette bryllupet og ekteskapet har jeg nemlig troen på! De passer godt sammen på alle måter. Så jeg gleder meg alldeles fryktelig! Gleder meg like mye til bryllupet jeg skal i om en ukes tid når brodern skal gifte seg.

Ellers kan jeg med trygghet på det varmeste anbefale å se Istid 3! På en terningkast-skala fra 1-6 gir jeg den 24! Jeg hadde latterkrampe igjennom nesten hele filmen! Herregud og fred så morsom den var, det er lenge siden jeg har ledd så hysterisk godt av en film. Nå hjalp jo selvsagt vennegjengen vår på også da. Vi lo vel godt alle 4 tenker jeg.

Nå tar jeg altså ferie, så det kan være at jeg legger bloggen til side til jeg er i Tromsø igjen. Det kommer ann på hva jeg finner på mens jeg er på ferie. Så følg med. :-) Dersom jeg skulle pådra meg svinete influensa i Englands mørke gater skal jeg legge ut time for time oppdatering etterhvert som jeg blir sjuk.

Svinene har landet... tollvesenet neste?

Så har det altså skjedd. Disse svinaktige virusene med det smektende navnet H1N1 (les: svineinfluensa) har kommet over riksgrensa, både via Svinesund og landets forskjellige flyplasser og havner. WHO har definert det som en "vanlig" sommerinfluensa som nå har status 6 (den høyeste) på pandemialarmnivå. Her i lilleputtnasjonen Norge har altså svinene landet - hysteriet er komplett. Til tross for betryggende ord og gjentatt informasjon om at influensa generelt sett er ufarlig for folk flest og at ja - noen KAN bli skikkelig syke og havne på sykehus og endatil i respirator av det. Men da som regel pga at de har andre helseplager som disponerer for komplikasjoner.

Min egen mamma og bror har visstnok følt seg litt svinete i det siste. Både mor og bror har forsåvidt overlevd uten å få griseører eller andre svinete trekk. Verre var det vel med legen på fastlegekontoret. Mamma bestilte nemlig time for å få seg noe hostesaft (hvorfor hun ikke bare tok en god støyt konjakk eller brandy kan man jo lure på). Resultatet ble da to meget hektiske kommuneleger som stakkars nok ikke har sett legeaction utover "Greys Anatomy" og "Privat praksis" på denne siden av århundreskiftet. Her ble altså munnbind utlevert og frua sendt hjem og måtte testes for H1N1. Og det kune ikke skje noen andre steder enn på sykehuset. Hvorfor skjønte verken hun eller sykehuset. Hun var jo bare litt snufsete.

Bygdelegene, som sikkert var godt gira, presterte å argumentere på følgende måte:

"For din egen sikkerhet, for vår sikkerhet og for bygdas sikkerhet må du testes. Dette er jo farlige greier tross alt. Det har de sagt på nyhetene..."

Jaja, så fikk de nå litt action. Og modern en lengre latterkrampe i et par dager. Ja, og et par munnbind på kjøpet. Makan til hysteri. Dette står å lese på Folkehelseinstituttet sine nettsider:

"Som ved vanlig sesoninfluensa kan diagnosen ny influensa A (H1N1) stilles klinisk, og det er nå ikke nødvendig med laboratoriebekreftelse av alle mistenkte tilfeller av ny influensa A (H1N1). Spesielt er det ikke nødvendig å teste personer med typiske symptomer og stor mulighet for å ha blitt utsatt for smitte, for eksempel reisende fra land med kjent smittespredning."

Og på godt norsk, for alle oss andre, så står det egentlig å lese; ro ned, ta livet med ro. Vi dør (med overhengende sannsynlighet) ikke av dette viruset heller.

Kanskje kommunedoktorene burde lest litt på direktiv fra eget direktorat? Og heller servert en knert med hostesaft?

Selvsagt fråtser jo media i influensanyheter, ispedt barnehagekjeklinga mellom Thor Hushovd og Mark Cavendish om hvem sin sykkel og snurrebass som er størst, nå om dagen. Dette er jo big news i en ellers så nyhetstom sommer. Forøvrig også en annen kuriositet. Jeg følger litt med på denne syklinga. Men jeg takler ikke å se på TV2, for de tørrjokker jo på denne kjeklinga. Derfor svitcher jeg over til Eurosport HD og ser på syklende mannebein i High Definition! Anbefales! Veldig!

Jeg håper jo selvsagt at disse tre -3- personene som ligger på sykehus og er alvorlig syke kommer seg raskt. Det er ikke det. Men hver eneste influensasesong er det folk som havner på sykehus pga influensakomplikasjoner. Det er faktisk ikke noen sensasjon. Langt der i fra. Derimot heller orkan i et tequilashotglass.

Kjære speil på veggen der...

Jeg merker at det er noen dager mellom hver gang jeg skriver i bloggen nå. Det er ikke fordi jeg ikke vil skrive eller har gitt opp blogginga, men det er fordi jeg bruker tid på å komponere blogginnleggene mine. Jeg går ofte og tenker i flere dager på hvordan jeg kan forme et innlegg, også vil jeg gjerne ha litt bilder i bloggen også. Så da går det fort med noen timer med research på google for å finne greie bilder. Alt i alt vil jeg med andre ord ha litt kvalitet på bloggen min, i stedet for å skrive mange hundre blogginnlegg som ikke inneholder noe fornuftig. Såh... da var det sagt.

I helga har jeg hatt nattevakter på jobb. Takk og lov fredelige nattevakter, jeg er nemlig ikke så glad i de. Men det går nå greit likevel. Jeg får nå gjort litt andre fornuftige ting her i mens tross alt.

Jeg kan jo skrive litt om det å være sykepleier, jeg har tidligere snakka litt om det at man konstruerer "forsvar" i form av glassvegger og speil som sykepleier. Men hva mente jeg egentlig med det? Jo, det jeg mener er at som sykepleier er det komplett umulig å ta inn over seg alle de inntrykk og de innblikk i andre personers liv som vi faktisk tilsynelatende gjør. Dersom vi gjør det brenner vi ut, vi blir kanskje nesten på en måte ødelagt da. Selvsagt er vi medmennesker og empatiske så det ljomer etter. Men vi kan ikke ta til tårene for hver triste historie vi står oppe i. Vi kan ikke ta del i all den fortvilelsen og sorgen mange har. Vi skal være de som er sterke, de som trøster og de som kan sette ord på det som ikke kan settes ord på. Derfor må vi ha disse skilleveggene mellom oss og omverdenen.

Hvordan kan vi da likevel tilsynelatende være så omsorgsfulle og overbærende og ikke være iskalde og følelsesløse? For vi er jo mennesker som sagt. Levende, pustende, tenkende, følende mennesker vi også.

Jo, det er det noen forskere som har studert på. Og de har faktisk funnet ut noe som er litt kult. Eller, jeg synes det er kult i alle fall fordi det stemmer godt med måten jeg er skrudd sammen på, og det forklarer hvordan vi som sykepleiere kan overleve jobben vår uten å bli verken ismennesker eller ødelagte inni oss. De har funnet dette ut ved hjelp av mange forskjellige verktøy, deriblant PET-scan av hjernene til folk. Men for gudenes skyld, ikke spør meg om metodologien deres!

Det de da tilslutt fant fram til er at vi har en større forekomst av det de kaller for speilnevroner hos sykepleiere enn hos andre personer med andre yrker. Speilnevroner funker slik at de på en eller annen måte oppfatter og imiterer (eller speiler) de følelser og uttrykk som hjernen oppfatter i miljøet rundt. Eksempelvis glede, frykt eller sorg. Også gjør det at den som da "speiler" disse følelsene blir mer mottakelig og mer i stand til å møte den gitte situasjonen korrekt følelsesmessig. Ganske stilig synes jeg siden det blir en vitenskaplig forklaring til evnen til empati og hva empati faktisk er. Kanskje det er en spore til telepati om noen årtusener?

Et annet bifunn de fant var at leger har en markert mindre forekomst av speilnevroner i forhold til sykepleiere. De fant også at leger med "vanlig" forekomst av, eller litt mindre forekomst av, speilnevroner stort sett var bedre klinikere og dermed bedre leger. Det henger jo da sammen med at legene skal ta tak i det objektive og må se forbi følelsene de blir bombardet med til en viss grad. Altså fornuftig det også. De skal jo tross alt kunne ta de vanskelige avgjørelsene, som så absolutt ikke alltid er så lett. Det skjer jo at man må velge mellom pest, kolera og svineinfluensa.

Jeg driver ellers og gnager på et blogginnlegg til, men det tar litt tid enda før den ambolten smeller ned i hodet mitt så jeg får skrive det tydeligvis. Men jeg jobber med saken!

We will now not give you a safetyinstruction for this flight...

Nedtellinga til jeg skal ut på flytur og ramle ned i Londonsområdet viser at det er sånn ca. rundt regnet 3 uker til jeg skal avsted. Inkludert i den nedtellinga er det også noe jeg ikke er så glad i; selve flyturene. Jeg har nemlig et bittelite snev av flyskrekk... evt. et stort snev av flyskrekk avhengig av vær og tilstand. Altså nok en av disse fobiene mine.

Flyskrekken min er jo selvsagt fullstendig irrasjonell, det er jeg jo fullstendig klar over. Jeg er også klar over hvor ulogisk det er. Selv om det har ramla ned 2 store fly siste månedene så er jo likevel sjansen for at noe går galt rablende liten. Men likevel... Jeg hater den delen der vi tar av og jeg hater den delen der vi skal lande. Når vi tar av er jeg redd for at motorene skal slå seg av og ramle av bare for å være sikker på at det går strake veien til helvete. Når flyet skal lande ser jeg alltid for meg at hjulene skal glemme å bli henta frem, eller knekke. Eller at vi ikke bremser i tide, eller at vi skal velte... altså; at noe som helst går rett til helvete med ekspressfart.

Når vi først er i cruise-høyde slapper jeg mer av, så lenge vi ikke har turbulens. Det liker jeg ikke... tanken på å skulle suse rett ned i fjellheimen og sikte på en vannpytt å lande på slik at vi kan bruke livvestene(!) mens vi vasser i land er ikke noe jeg er så glad i. Forøvrig synes jeg det er ulogisk å ha livvester på flyene som flyr innenriks i Norge. Hva med en fallskjerm og ei rifle i stedet for? Funker mye bedre i min verden i alle fall. Livvestene er greit på flyreiser som skal over hav, men man burde vel strengt tatt ha fallskjerm der også om man først skal ut av flyet før det lander?

Den eneste måten jeg har for å dempe alt dette er å høre på musikk. Ergo er jeg fullstendig avhengig av min elskede iPod Touch når jeg er ute og flyr. Derfor syns jeg det suger bigtime at man liksom ikke har lov til å spille musikk mens man skal ta av og lande. Det er jo da jeg tross alt trenger musikken min mest. Fordelen da med en iPod Touch er at den ser ut som om den er avslått selv om den spiller musikk for full guffe. Så stort sett klarer jeg å snike meg unna når vi lander og får hørt musikken min likevel. Nemlig! Musikken gjør jo også at jeg får sove litt og dermed klare å slappe av - i den grad det er mulig på et trangt fly fullt av hylende unger og fjortiser på tur. Legg så til folk som bevisst drikker seg dritings på flyet og kaoset er komplett.

Dog, jeg sover ikke så dypt og godt som en kar jeg satt ved siden av på et fly i fjor sommer. Han sovna veldig godt, var relativt lett sommerkledd og må ha drømt om noe pent. Nok å si at han var rimelig rød i trynet og flau som få når han våkna. Syntes nesten, men bare nesten litt synd på han. Mulig han hadde litt lyst til å hilse på "mannen med ljåen" der og da. Jeg tror nesten det...

Jeg derimot satser på at Gamle-Eirik selv, "mannen med ljåen", ikke oppgraderer og blir "mannen med Clean Cutter" før jeg er ferdig med ferien min så jeg slipper å hilse på. Det blir så inn i helvetes (no pun intended) masse papirarbeid da. For man må vel søke om oppholdstillatelse i kjelleren?

"Ladies and gentlemen, welcome onboard, have a nice flight! - We will be serving pisspoor coffe, stale tea and dried up sandwiches from yesteryear during this flight. Everything else costs a small national budget, payable by VISA, Mastercard and Am-Ex only. If you see us leaving the plane in a big hurry, start praying!"

Were the world mine... a midsummernights dream

Jeg har nettopp sett filmen "Were the world mine". Filmen er en feelgood-film med homotema. I løpet av filmen har jeg ledd, kost meg, blitt varm langt inn i hjerterota og nesten begynt å gråte. Så derfor vil jeg anbefale alle og enhver å se den! Jeg har (faktisk!) klart å hente inn en av sangene fra filmen via YouTube. Hør på den og kos deg, jeg håper du får den samme hjertevarmen og sjelenytelsen som jeg får av å høre på den.

Husk å kjøpe filmen da! Nå skal i alle fall jeg nyte sommerkvelden!

Strike a pose! Any pose!

Siden jeg var liten gutt har former, lys og farger fasinert meg. Bildene jeg har hengende på veggene gjenspeiler det faktumet - i alle fall for meg. Også prøver jeg jo å fange lys og fargespill med mitt eget fotoapparat fra tid til annen. Og av og til lykkes jeg jo også. Sånn som i dette bildet under her som jeg følte for å dele med dere.

Bildet er tatt sånn ca. rundt kl. 1 på natta. Jeg har tweaka det litt for å få frem fargene litt bedre bare. Jeg synes i alle fall det er pent. Legg merke til skyggene som blir laget. Litt småstilige. :-)

When the going gets tough, the gay goes screwing!

Interiørhomoen i meg fant på at det var på tide å utvide inventaret i huset litt. Så jeg har gått til innkjøp av noen søte små bord, sånn 3-i-1-løsning. Med på kjøpet fikk jeg lovnader om at dette var verdens letteste bord å montere og at det var gjort på ca. en halvtime. De som kjenner meg skjønner nok hvor dette går... det er nemlig en grunn til at jeg ikke har min egen verktøykasse. Jeg suger når det kommer til å montere møbler. Selv om jeg kommer fra en bondegård og burde ha et avklart forhold til verktøys, så sliter jeg.

For å bevise har jeg altså dokumentert monteringen. La oss begynne med pakka og bruksanvisninga. I mitt hode burde slike ting bare montert seg selv, eller helst vært ferdiglevert når man henter det. Men neida, det skal flatpakkes for alt i verden. Bruksanvisninga er full av kryptiske beskjeder i form av tegninger og bokstaver som henviser til litt av hvert. Kunne like godt vært en monteringsanvisning for en romstasjon for meg. Heldigvis ble jeg spart for morsom "kinakålengelsk" av typen "put screw in hole and screw, repeat until finish".

Etter 45 minutters helvete med skruing og lett bannskap kunne jeg konstantere at jeg hadde 3 bord rundt meg. Og en katt som hadde gått ut for å få fred, eventuelt le seg ihjel. Fornøyd som jeg var med skruinga prøvde jeg å legge på glassplatene. Problem: de passer jo ikke!

Den første konklusjonen min blir at NOE må være feil med enten den kryptiske bruksanvisninga, eller så er det feil med størrelsen på glassplatene, eller på selve bordrammene. Frenetisk feilsøking og mer bannskap fører til at jeg slukøret må innse at jeg har brukt feil bjelketing på feil bord * 3. Så etter å ha skrudd i nye 45 minutter får jeg bordene ferdige. Og da passer glassplatene også. Da er det bare å slenge de rundt omkring i huset.

Så nå har jeg (endelig) fått et ekstra nattbord, et møbel til på det ellers meget spartansk utstyrte badet mitt og det etterlengta hjørnebordet i sofakroken. Me happy! Og det tok bare 90 minutter.

Hvem sa at skrullehomoer ikke kan å montere møbler? ... Vi bruker bare litt lenger tid! :-) Eller som mamma sa til meg; det er en grunn til at du ikke har fått utlevert verktøykasse! Anatomi, patofysiologi og avanserte kirurgiske løsninger og tilnærminger har jeg derimot fullstendig innsikt i. Og det er kanskje like greit?