Your reality is no longer valid, uploading new reality...

Ferie er faktisk fortreffelig deilig. Været på vestlandet er ikke akkurat i hundre, men det er nå så. Jeg sløver dagen lang og tar livet med knusende ro. Svinene i England nådde meg ikke så det ble ikke noen influensa og svineadferd på meg. Media har begynt å gå litt lei, men jeg ser på nyhetene nå at de fremdeles driver og pisker litt på den saken. Kanskje de har gått lei nå som valgkampen har begynt å hardne til? Mer om den ved en senere anledning når jeg har fått med meg noen valgdebatter på TV.

Det har vært litt prat om at menneskeheten (i alle fall den delen som er teknologifrelste) er i ferd med å integrere datamaskiner og webteknologi inn i for mye og til en slik grad at de tradisjonelle grensene mellom "faktisk virkelighet" og "digital virkelighet" er i ferd med å bli utvisket og omdefinert. For bare noen få år siden var jo disse grensene veldig tydelige, men ikke nå lenger... eller. Det er vel tydelig at de grensene er visket ut og til dels omformet til noe nytt. Det merker jeg jo selv. Er man ikke operativ på nettet på en eller annen måte nå sliter man jo med å håndtere dagens samfunn. Til og med grensene mellom TV og internett er så tilslørt nå at tradisjonelle TVer nå må integreres mer og mer inn i nettverk.

Man kan jo stille seg spørsmålet om det er en bra utvikling at all teknologien vi omgir oss med skal integreres både seg imellom og så tett inntil det vanlige dagliglivet. Kan det bli for mye av det gode?

Det nyeste nå innen teknologi er noe de kaller "augmented reality". Det går ut på at du har noe slags briller, eller med tiden kontaktlinser, på deg som viser relevante data som et ekstra lag over det du ellers ser. Lovende teknologi som man allerede har hatt i bruk lenge i jagerfly og rutefly for å vise data til pilotene på en lett og oversiktelig måte. På mange måter kan man vel kanskje også argumentere for at f. eks. en iPhone blir en teknologi som kan bidra til en slik "forsterket virkelighet" som er det norske begrepet.

Etterhvert som dataverdenen og teknologien utvikler seg ser jeg stadig tilnærminger til en film jeg såvidt har nevnt tidligere, nemlig "Ghost in the Shell" som viser en verden ikke så alt for langt inn i fremtida. Der baserer de all nettaktivitet og dagligdags aktivitet rundt såkalt augmented reality og har en tilnærmet fri flyt av data og informasjon på tvers av, og mellom, teknologi og mennesker. Da kan man vel virkelig begynne å diskutere hvor grensene mellom teknologien og mennesket - for den saks skyld også individene - går. Hvor står vi den dagen vi selv er så avhengige, så integrerte, mot teknologien og nettet at vi ikke lenger vet hvor egne minner slutter og nettet tar over? Hva om systemet en dag styrer oss og ikke omvendt? Noe å tenke over...?

"If all change is for the better, then why put it to the test."

Edit:

P.S. For å være på den sikre siden. Jeg har ingen problemer med å leve og være fullt oppegående uten å være i avhengig av teknologi. Og jeg vet godt hvor mine egne grenser mellom meg selv og omverdenen går. :-)