Skal det være et vask og et dask?

Jeg lurer på å skifte navn til Olga Vaskekjerring nå. I alle fall sånn periodevis... I dag har jeg nemlig hatt vaskedag (fast hver lørdag) og må si meg riktig så fornøyd med dagens heroiske innsats.

Her har man nemlig vaska grundig med skikkelig grønnsåpevann, rista tepper så skuldrene omtrent har gått ut av ledd og vaska 2-3 maskiner med klær. Nok nå? Neida... fant ut at det måtte jo ommøbleres litt også. Så jeg har på impuls ommøblert soverommet mitt nå.

Akkurat det der ommøbleringsgenet har jeg fått i arv fra Moderen. Hun er på samme måten som meg, etter 2-3 minutters betenkningstid er ommøblering tenkt igjennom, planlagt, vurdert og fattet vedtak om. Hun er vel litt roligere nå tror jeg, men stua er som regel ommøblert hver gang jeg er hjemme. Neste gang jeg skal ommøblere er det vel stua som skal til pers, men jeg er egentlig gått tom for gode alternativer her.

Til sommeren neste år skal jeg flytte ut av denne leiligheta og finne meg en ny en. Da satser jeg på en større leilighet med 2 soverom sånn at jeg kan få Moderen og Faderen på besøk. Etter da 4,5 år her i Tromsø er det på høy tid at jeg får de nordover!

Jeg har noen få, men enkle krav, til ny leilighet. De er som følger:

1. 2 soverom

2. Bad med fortrinnsvis badekar/dusj løsning

3. Fint kjøkken med mye skapplass - jeg har nok utstyr til å servere en bataljon!

4. Fin utsikt og en fornuftig husvert

5. Skal ikke koste så mye at jeg må trekke på gata for finansiering

Så får vi se etterhvert hva jeg finner og hva som er oppnåelig på kravlista mi. :-) Fordelen med å skulle flytte i tidsrommet mai/juni er at det dukker opp mange ledige leiligheter på den tiden. Da flytter jo mange studenter og andre ut, noe som gjør at det blir mulig for meg å finne mange fine alternativer.

Og nei, jeg har ikke brukt hele dagen på rydde, vaske, ommøblere prosjektet mitt. Før i dag var jeg på shopping og tok livet med ro etter å ha stått opp relativt seint på dagen. Så her er man effektive! Neste punkt på lista er film og pizzakveld hos ei venninne.

Eneste jeg nå trenger på mitt ekstremt ryddige og nymøblerte soverom er en mann! Noen som er interesserte? ;-)

Gjerne en slik en mann...! ;-) (reklamebilde snappa fra Gaysir.no)

Et lite glimt inn i helsevesenet

Jeg får støtt og stadig spørsmål om hva det innebærer å være en intensivsykepleier siden jeg går på den videreutdanningen. Det er et tildels vanskelig spørsmål å svare på. Ikke fordi at jobben som en intensivsykepleier er så ukonkret, men fordi den er så omfattende og altomgripende. Det faktum at jeg ikke er ferdigutdannet i spesialiteten er nok også medvirkende. Så svaret på spørsmålet er ikke så kort og lett som folk gjerne vil det skal være.

Derfor tenkte jeg å prøve å få skrevet et bloggnotat om det og satse på at det blir tydeligere for dere som spør da.Så hva gjør man som intensivsykepleier? Jo, man driver med høyt spesialisert behandling av pasienter som er så syke, eller så skadet, at de trenger hjelp for å holde seg i live. Vi hjelper de med å puste for eksempel. Vi kan også hjelpe hjertet med å pumpe rundt blod og vi kan hjelpe med å opprettholde blodtrykket og vi kan -midlertidig- erstatte en rekke av kroppens funksjoner. For eksempel nyrenes eller lungenes funksjon. Det er nesten ikke grenser for hva vi kan overvåke og behandle.

Mange har en oppfatning av at jobben som intensivsykepleier er lett og at vi bare sitter og ser på dataskjermer og skriver av verdier. Det er ufattelig mye mer. Vi har ofte 7-8 medisiner som gies kontinuerlig, vi må overvåke, sjekke, følge opp og gå inn med tiltak der det trengs for at den som ligger i senga skal ha det bra.

Ja, vi har mye apparater og mange dataskjermer som vi må ha kontroll på. Det er dog kun en liten del av det vi gjør. Dersom vi ikke hadde gjort annet enn å se på apparatene og ingenting mer hadde vi nok fort gått tomme for pasienter. Vi er avhengige av sansene våre og vi er avhengige av å ha gode kunnskaper og kompetanse til å alarmere når vi ser at noe skjer - helst før det skjer.

Det er en krevende jobb og er definitivt ikke for alle. Man må ha høy kompetanse og man må vite hva man gjør på. Jeg har en enorm respekt for spesialiteten jeg er på vei inn i og er ydmyk for at man skal lære seg ting sakte. Samtidig gleder jeg meg til jeg er ferdigutdanna og kan begynne å jobbe som intensivsykepleier. Så får jeg håpe at jeg da har lært så mye jeg kan på studiet, slik at jeg stiller forberedt til å lære enda mer og bli enda flinkere i jobben.

Utlært blir man vel egentlig aldri? Jeg har lagt inn noen bilder i bloggnotatet som jeg fant på Google, i tillegg til et av meg på gamlejobben. Så får du et bittelite glimt av hva det vil si å være i min verden. :-)

Og nei, dersom du har sett på Chicago Hope, Akutten, House eller Grey Anatomy eller noe der om kring. Ting er ikke verken så dramatisk, enkelt eller blodig som det ser ut som der. Eller... i enkelte tilfeller kan det jo bli blodig. Men da er det bare å brette opp ermene også ordner man jo opp i det. Dramatisk kan det også være, men ikke på den måten som doktor-seriene på TV påstår. Virkeligheten er nok noe mer... nyansert enn det.

Håper det ble et bittelite innblikk i alle fall. Sykepleieryrket er ikke noe jeg synes er så lett å konkretisere ned i ord på denne måten. Det er et praktisk yrke som krever høy kunnskap og en god empati. Var det fornuftig mon tro?

Og nei, vi sitter ikke kun og drikker kaffi og diskuterer strikkeoppskrifter heller... av og til spiser vi nemlig kake også mens vi drikker kaffi og diskuterer strikkeoppskrifter! Nå derimot skal jeg finne frem litt stearinlys og kose meg med Hercule Poirot på NRK1 og høstmørket ute.

Keeping up appearances

Nå har jeg altså kommet hjem til Tromsø igjen etter 3 deilige, dels regntunge, uker med ferie. Det var forferdelig deilig med noen uker med ferie nå og lade batteriene. Så nå er jeg klar til skole og pensumslesing igjen. Jeg akter ikke å referere hele ferien min i detalj her, men jeg skal si litt om det desidert største, og mest homo, høydepunktet på hele ferien. Jeg var som tidligere nevnt i England noen dager og da var jeg blant annet i Brighton på Brighton & Hove Pride. Det er en av Englands, og Europas(?), største homofestivaler. Det var moro helt til det begynte å pissregne noe helt forjævlig.

Det å være homo er jo ikke noen sånn stor sensasjon i seg selv, men jeg er meg selv. Og jeg er stolt av å være homo. Det å gå rundt å leve i skjul og være redd for hva omgivelsene har av holdninger er jeg ikke noe for. Få opp skapdøra og kom ut i solskinnet og se på regnbuen sammen med alle oss andre sier jeg bare.

Paraden i Brighton er den største og kuleste homoparaden jeg har sett. Det florerte av dragqueens, dragkings, butche lesber, mamma-lesber, pappa-homoer, ultrasøte homogutter og mange mange hundre flere mennesker i alle slags sjangere og aldere. Til og med politi, ambulansearbeidere og brannmenn var det bøttevis av som deltok i paraden! Det ser du ikke i lille Oslo akkurat under Skeive Dager, i alle fall ikke i den størrelsesordenen.

For å være helt ærlig, jeg elska hver sekund av den paraden og selvsagt festivalen også. Jeg fikk så sterke assosiasjoner til serien "Queer as folk" flere ganger i løpet av den dagen at jeg nesten lurte på om jeg var dradd inn i et alternativt univers eller noe. Jeg venta bare på å bli passert av hovedpersonene i serien. På mange måter ble jeg jo det også av lokale varianter. Det beste av alt? Det eksisterte ikke et eneste menneske i hele verden som trodde at det var lov å slenge dritt om homofolk. Brighton er et drømmested i så måte generelt sett hele året.

Med andre ord en dag jeg sent vil glemme, og som jeg definitivt skal gjenta neste år så sant jeg bare har tid og penger til å reise. Men det handler jo om god planlegging... noe som er et evig tema til diskusjon når det gjelder meg.

Derimot leser jeg i dag på Dagbladet.no at noen tulle-muslimer mener at Grønland, Oslo plutselig er en "muslimsk bydel" og at homofili er forbudt der, spesielt om man er så provoserende i sin adferd at man leier hånda til kjæresten sin. For noe forbanna idioti! Vold mot homofile blott på grunn av legning og at man gjør noe så uskyldig som å holde i hånda til kjæresten sin er ulovlig og uholdbart! Noe også politikere, politi og andre synes. Og godt er det! Jeg ser også at Skeive Dager nå planlegger å legge paraderuta via Grønland neste år, det tror jeg er en veldig god idé. :-)

Men tenk på dette; for det tror jeg er essensielt. Vi har stortingsvalg om noen uker. Det hersker en kraftig polarisering i valgkampen. Det er AP/SP/SV mot FRP/KRF. Dersom sistnevnte skulle prestere å vinne valget vil det føre til mange ting. En rasering av dagens velferdstilbud og helsevesen for det første. Men de ønsker også å kutte absolutt all støtte til LLH og Skeiv Ungdom. De ønsker også å prøve å avskaffe den nye ekteskapsloven. Bare for å nevne noe. Det må aldri, noensinne, få lov til å skje at de kommer til makten. I så fall emigrerer jeg fort som bare faen til England.

Ikke bare på bakgrunn at de kommer til å ødelegge det LLH og Skeiv Ungdom jobber så hardt for å opprettholde, men også fordi de ønsker å ødelegge så og si alt av dagens helsevesen og velferdssystemer. Ikke at de er perfekte p.r. i dag uansett, langt der i fra, men likevel. Man kan like gjerne slå Staten Norge konkurs dersom FRP kommer til makten. Det vil si, dersom de i det hele tatt klarer å legge fram budsjett og nasjonale systemendringer uten så massiv motstand at det blir enten stemt nord og ned eller at det blir stilt kabinettspørsmål og FRP-regjeringen faller før den har lært å krype.

Jeg så Siv Jensen i debatt på NRK1 i går kveld. Hun holdt på å gå i fistel og klore ut øynene på programlederne fordi hun fikk spørsmål om sin egen politikk og partiets tidligere handlinger og utsagn som hun ikke likte. Og hun sprakk faktisk noen sekunder og viste seg som hun egentlig er. En skummel, sint person som absolutt ikke skal ha tittelen statsminister.

Så det er bare å bruke stemmeretten sin! Og stemme fornuftig og smart, og alt annet enn FRP eller KRF. Dagfinn Høybråten og hans parti er bare... skumle. Bokstavelig talt!

Nok politisk kvasibabbel for denne gang. Tilbake til homouniverset mitt. Dersom du ikke har sett "Queer as folk", uansett om du er en homo, lesbe eller hetero, så bør du se den serien. Den er viktig og tar opp mange samfunnsrelevante spørsmål og problemstillinger. Alt fra HIV, kreft, kjærlighet, sorg, oppvekst, familieliv, barn osv. Også er det vel ikke å stikke under en stol at det er mange kjekke skuespillere med. Eller at de spiller mye på sex i den serien. Hvorfor skulle de ikke det? Serien er en suksess! Og fåes kjøpt på DVD for interesserte. Mer lokale folk som kjenner meg kan komme og enten låne eller se på hos meg. :-)

Jeg slenger helt på slutten inn en liten videosnutt som jeg blir veldig varm i sjela av fra slutten på sesong 1 av serien. Nydelig sang og vakker dans! Bare synd jeg ikke fant en youtubesnutt med høyere kvalitet. Noen andre som klarer det?

P.S. Bloggen min lever godt tror jeg. Snittet ser ut til å bli 7 innlegg i måneden. Det er jo riktig så bra. Men jeg vil gjerne bli enda bedre når det gjelder bloggingen min. Så det er bare å bruke kommentarfeltene i bloggnotatene og det kommentarfeltet som er på høyre side på sida. :-) Det blir jeg bare glad for!

Your reality is no longer valid, uploading new reality...

Ferie er faktisk fortreffelig deilig. Været på vestlandet er ikke akkurat i hundre, men det er nå så. Jeg sløver dagen lang og tar livet med knusende ro. Svinene i England nådde meg ikke så det ble ikke noen influensa og svineadferd på meg. Media har begynt å gå litt lei, men jeg ser på nyhetene nå at de fremdeles driver og pisker litt på den saken. Kanskje de har gått lei nå som valgkampen har begynt å hardne til? Mer om den ved en senere anledning når jeg har fått med meg noen valgdebatter på TV.

Det har vært litt prat om at menneskeheten (i alle fall den delen som er teknologifrelste) er i ferd med å integrere datamaskiner og webteknologi inn i for mye og til en slik grad at de tradisjonelle grensene mellom "faktisk virkelighet" og "digital virkelighet" er i ferd med å bli utvisket og omdefinert. For bare noen få år siden var jo disse grensene veldig tydelige, men ikke nå lenger... eller. Det er vel tydelig at de grensene er visket ut og til dels omformet til noe nytt. Det merker jeg jo selv. Er man ikke operativ på nettet på en eller annen måte nå sliter man jo med å håndtere dagens samfunn. Til og med grensene mellom TV og internett er så tilslørt nå at tradisjonelle TVer nå må integreres mer og mer inn i nettverk.

Man kan jo stille seg spørsmålet om det er en bra utvikling at all teknologien vi omgir oss med skal integreres både seg imellom og så tett inntil det vanlige dagliglivet. Kan det bli for mye av det gode?

Det nyeste nå innen teknologi er noe de kaller "augmented reality". Det går ut på at du har noe slags briller, eller med tiden kontaktlinser, på deg som viser relevante data som et ekstra lag over det du ellers ser. Lovende teknologi som man allerede har hatt i bruk lenge i jagerfly og rutefly for å vise data til pilotene på en lett og oversiktelig måte. På mange måter kan man vel kanskje også argumentere for at f. eks. en iPhone blir en teknologi som kan bidra til en slik "forsterket virkelighet" som er det norske begrepet.

Etterhvert som dataverdenen og teknologien utvikler seg ser jeg stadig tilnærminger til en film jeg såvidt har nevnt tidligere, nemlig "Ghost in the Shell" som viser en verden ikke så alt for langt inn i fremtida. Der baserer de all nettaktivitet og dagligdags aktivitet rundt såkalt augmented reality og har en tilnærmet fri flyt av data og informasjon på tvers av, og mellom, teknologi og mennesker. Da kan man vel virkelig begynne å diskutere hvor grensene mellom teknologien og mennesket - for den saks skyld også individene - går. Hvor står vi den dagen vi selv er så avhengige, så integrerte, mot teknologien og nettet at vi ikke lenger vet hvor egne minner slutter og nettet tar over? Hva om systemet en dag styrer oss og ikke omvendt? Noe å tenke over...?

"If all change is for the better, then why put it to the test."

Edit:

P.S. For å være på den sikre siden. Jeg har ingen problemer med å leve og være fullt oppegående uten å være i avhengig av teknologi. Og jeg vet godt hvor mine egne grenser mellom meg selv og omverdenen går. :-)