Nå har jeg vært flink gutt og trent hyppig på SATS i litt over et halvt år. Jeg merker at det er deilig å være igang igjen med trening og kjenne at kroppen har godt av å få bevega litt på seg igjen. Det er jo tross alt nesten 6 år siden jeg trente aktivt sist, da var det Tae Kwon Do det gikk i.
Frem til nå sist sommer har jeg rett og slett ikke hatt overskudd eller motivasjon til å trene. Men det var altså en regntung og småkald junidag som gjorde utslaget til at jeg tok affære og begynte igjen. Eller, det vil si, det var ikke selve dagen som gjorde det. Det var vel mer hendelsen den dagen som gjorde at vektskåla omtrent bokstavelig talt tippa over.
Hendelsen består nemlig i at jeg skulle kjøpe litt nye klær til en tur jeg skulle i juni. Jeg finner meg ei fin, stilig skjorte. Tusler stille og rolig inn i prøverommet og er lykkelig over ei ny skjorte i str. M. Tar den på meg... Og konstanterer at den er for lita. Tusler ut igjen og biter i det sure eplet og henter str. L. Rusler inn igjen til prøverommet optimistisk. Prøver den på... for kun å innse i ren forferdelse at jeg må rulle opp enda en størrelse til XL.
Resultat; lett hysterisk sammenbrudd i prøverommet, innkjøp av skjorte i en størrelse jeg ikke vil vedkjenne meg. Samt hastevedtak om at NÅ er det for alvor på tide å komme seg igang med trening. Som sagt som gjort, en halvtime etterpå står jeg på SATS og skriver meg inn i manntallet.
Et halvt år etterpå kan jeg begynne å høste fruktene av treninga mi. Jeg har gått ned nesten 10 kilo(!) kun ved hjelp av trening, jeg har mer overskudd, mindre hodepiner og i bedre form. Og jeg har begynt å gå på Yoga og har lært meg at jeg faktisk kan koble ut litt og faktisk slappe av, la verden smelte bort og bare være meg selv og ikke bry meg om noe annet av og til.
Akkurat det er faktisk fantastisk deilig, og jeg blir så rolig og avslappet av det at det nesten er skummelt.
... Også har jeg slutta med kaffi!
Jeg skal skrive mer om hvordan jeg trener, og ikke minst om hvordan det var å slutte med kaffi senere.
