Jeg må vel passe på at bloggen min ikke dør helt og fullt ut kanskje? Den er altså i drift enda, men ikke sånn kjempehyppig. Ikke fordi at jeg ikke har noe å skrive om, eller at livet mitt er kjedelig og sånn. Men bare fordi at jeg ikke føler for, eller gidder, å skrive om alt bare for å skrive. Det er vel riktignok mange som blogger på den måten, men det er ikke helt meg å skulle blogge om hva slags sko jeg har på meg og hvor mange ganger jeg pussa tennene om morran.
Hva skal så jeg skrive om?
Jo, jeg kan jo skrive litt om jobben kanskje? Nå er det snart et halvt år siden jeg begynte å jobbe som intensivsykepleier. Den observante leser husker kanskje at jeg var aldri så lite stolt av meg selv etter å ha blitt ferdig med utdanninga mi i juni som nettopp intensivsykepleier. Og nå har jeg altså jobba et halvår og begynt å gjøre meg endel erfaringer.
Erfaringene mine er, mildt sagt, mange og varierte. I den forstand at jeg stortrives i den nye jobben min. Kanonartige kollegaer, godt arbeidsmiljø og alltid noe nytt, spennende og lærerikt å ta seg til. Jeg føler virkelig at jeg begynner å få inn i fingrene endel ting jeg var litt usikker på. Og det å ta raske og gode vurderinger og valg begynner som smått virkelig å bli naturlig for meg.
Det er virkelig aldri en dag som er lik på jobb.
Og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag... akkurat det er deilig. For den følelsen hadde jeg faktisk mista siste månedene på gamlejobben min. Så at den er tilbake er veldig godt.
Livet mitt ellers er jo også ganske bra må jeg si. Faktisk har jeg begynt å trene igjen (i sommer etter en traumatisk klesshopping), etter 6 års pause. Men det tenkte jeg å skrive om en annen gang. Poenget er i alle fall at jeg har fått mye mer overskudd og lyst til å trene igjen. Halleluja for det!
Nå er det jo snart jul igjen også. Og jeg gleder meg selvsagt som en unge i år som alle andre år. Sjokoladejulekalenderen ligger klar til å bli hengt opp. Til helga er det tross alt 1. søndag i advent og jeg kan gå amok med å slenge opp julestjerne, adventsstake og stjernelys i vinduene igjen. For ikke å glemme julemusikken. Jul og advent er og blir hellig i min lille verden. :-) Heldigvis har jeg fri i jula i år også sånn at jeg kan reise hjem og feire jul.
Sånn... da har jeg klemt ut noen ord sånn helt på tampen av dagen. Så da har bloggen kanskje fått litt livstegn igjen. Jeg skal nok prøve å skrive litt oftere igjen, men som sagt. Jeg gidder ikke skrive i den bare for å skrive om blondineting. ;-)
Cheerio Ms. Sophie!
