MGP-antrekk, del 3 (for han)

Det minker stadig på dagene til selveste kvelden finner sted! Så da er det vel på tide å skrive noe om hva vi mannefolka kan dra på oss på finalekvelden i MGP, eller... ESC som resten av Europa kaller det. ;-)


Jeg er selv i full jakt etter akseptabel klesbunad for anledninga. Det jeg ser etter er ei skjorte av noe slag som er litt mer spenst i enn disse vanlige skjortene som jeg har. Jeg vil helst ha noe som glinser litt... sølv eller gull kanskje sånn som guttehvalpen fra Sveits har dradd på seg? Det må være litt flashy og utstråle MGP-hore i alle fall. Vi gutta har faktisk lov til å dra på litt mer enn damene i en sånn sammenheng. ;-) Jeg håper bare jeg finner noe brukbart her eller så blir det shopping i Oslo.


Skal vi se på hva man har kledd opp mannfolk med på scena i MGP opp igjennom åra så er det alt fra gresk gud (bar brystkasse ja), til neddynga kleskostyme til det reneste sirkuskostymet. Ja, også noen sjørøvere, landsstrykere og diverse annet udefinerbart. Også har vi Jahn Teigen... men det velger vi å hoppe over. De spenstigste kostymene to mannfolk har hatt på seg på scena var det vel Queentastic som røska på seg. Desverre kom de ikke igjennom til den internasjonale finalen, til min ulidelige store skuffelse. Sjekk bare videoen nederst! Skjønt, jeg tror ikke at jeg og Jakob skal dra det så langt på finalen. ;-) Eller hva Tamara?

På lørdag skal jeg, takk og lov, til frisørdama og friske opp sveisen litt. Nå om dagen er det så langt at jeg ser ut som jeg er pult sidelengs og høvla over i en viss fart. Så jeg trenger å klippe meg! Spørsmålet er hvor fresch frisyra mi blir bare... håper jeg får frisørdama til å tenke litt orginalt i alle fall! Og ikke minst; at jeg slipper å ende opp som gubben under her!


Herregud som jeg gleder meg! Flybillettene mine henger på kjøleskapet og blir glodd på opp til flere ganger for dagen nå... og Jakob og Tamara har billettene til selve showet! Neste bloggoppdatering avslører hvor vi skal sitte i arenaen! Da kommer det også mer om hvem som er mine favoritter i år.

Kvelden før kvelden...

Jeg har jo lovd noen tanker om valgkampen før selve valget skal avholdes. Det er jo et (valg)løfte jeg ikke kan bryte eller? Sånn i motsetning til alle valgløftene, og nytt av året - valggarantiene, som politikerne strør rundt seg i år.

I morga er nemlig selve valget. Jeg hadde tenkt å stemme i kveld, men presterte å sovne noen timer etter jobb. Ergo stemmer jeg i morga.

Jeg har fulgt med litt på valgdebattene som har herjet i aviser, på nettet og på TV. Jeg kan ikke si at det er noe eksepsjonelt nytt som har dukket opp. I hovedsak skal også nå skolene bli bedre, eldreomsorgen sterkere, sykehuskøene mindre og byråkratiet mindre. Ja, også skal skatten bli høyere/det samme/lavere. Sånn alt etter humør og politiker. Det som utmerker seg er jo at det ikke har vært de sedvanlige "avsløringene" som bruker å følge med en valgkamp. Og det har vel egentlig ikke blitt tatt de helt store diskusjonene der man har gått i dybden på tematikk?

En forandring som jeg er litt mer usikker på om er bra er at valgkampen i stor grad har blitt polarisert mellom Jens, Siv og Erna. Med hovedvekt på Jens og Siv. Media har nesten gjort det til en såpeopera der både Siv og Jens prøver å overgå hverandre i retorikk, argumentasjon og hersketeknikker. Men hvem som egentlig har mest fornuftig politikk synes ikke media har vært så interessant. Samtidig har jeg synest at det var helt greit, for når Siv blir engasjert sitter milliardene ekstremt løst og om ikke det hjelper så blir hun kokforbanna og anklager både programleder, motdebattant og halve kongeriket for å være slemme med henne og FRP. Jens blir jo også ganske engasjert, men han klarer i alle fall i mine øyne å ha en god argumentasjon. Og han vet at det ikke nødvendigvis løser alt å bare pøse på med penger, i motsetning til Siv Jensen og FRP.

Det som slår meg er at Erna faktisk har blitt en mektig politiker som fremstår som både reflektert og kunnskapsrik. Og hun ser ut til å vinne de fleste debatter hun er i for tida. Jeg tror faktisk hun kunne blitt en god statsminister, men jeg er ikke enig i all Høyre-politikk. Og i alle fall ikke enig med de andre borgerlige partiene sin politikk. Og skal Jern-Erna inn som statsminister er det i allianse med borgerlige partier. This we do not like!

Jeg er opptatt av at vi har en politisk ledelse i landet som holder en stabil og stø kurs. Både på helse, velferd, utdanning og alt det andre. Og aller helst skulle jeg sett en Regjering og et Storting som innså at det å omstille og reformere helsevesenet i hytt og pine etter eget forgodtfinnende er ufornuftig. Hadde de bare skjønt at et optimalt helsevesen må bygges ut i fra et pasientfokus der man legger vekt på god kvalitet, lave ventetider og nok resursser hadde jeg blitt lykkelig. P.r. i dag styres helsevesenet etter lommeboka. Vi skal spinke og spare.

Det burde ikke være sånn. Greit nok, vi kan ikke bare bruke penger uten å tenke på hva vi bruker penger på, men vi trenger en ny måte å tenke penger på i helsevesenet. Vi får se om 20-30 år når jeg er en gammel og grå sykepleier om verden fremdeles er den samme. En måte å tenke på tror jeg faktisk er privatisering i i alle fall deler av helsevesenet. Protesekirurgi for eksempel er noe som glatt kunne blitt privatisert fullstendig uten problemer. På østlandet har man delvis gjort det med veldig gode resultater, de har ikke ventelister lenger!

Jeg er også opptatt av at Norge skal ha en forsvarlig økonomi som er god og trygg. Jeg tror vi skal takke finansfrue Halvorsen for at vi ikke "tok en Island" når finanskrisa kom rekende på ei fjøl. Derimot er vel Norge det landet som har taklet finanskrisa best her i verden med gode økonomiske pakker til industrien og en god justering av renta slik at verden ikke har gått til helvete. Slik som på Island eller i USA for eksempel.

I morga skal jeg på middag og valgvake hos Darling, Darling og nydelige Moderen til Darling! Jeg ser ikke for meg at det blir de store valgkonfliktene der i gården siden vi alle er på samme side av den politiske skalaen. Jeg gleder meg veldig til den kvelden, men jeg kommer nok ikke til å sitte oppe hele natta til ende.

Akkurat nå spriker meningsmålingene veldig, alt fra rent rødgrønt flertall, blått flertatt, flertall for FRP alene og helt likt løp mellom fløyene. Alt er med andre ord som det pleier å være kvelden før kvelden. Jeg håper vel egentlig at FRP snubler skikkelig på valgresultatet. Å få se Siv Jensen forklare det på live-TV skulle jeg betalt uanstendig mye for.

Sa jeg hva jeg skal stemme? Nei, men det ligger vel i kortene. Ikke sant? En ting er det i alle fall ikke tvil om. Dersom FRP kommer til makta får vi et helt annet Norge å forholde oss til så lenge de klarer å sitte i Regjering. Og det tror jeg ikke varer så lenge om så skulle skje.

Kirkevalget gidder jeg ikke omtale engang, utover følgende. "Vi håper at kun de som faktisk går i kirka hver søndag stemmer, ellers blir det jo for demokratisk for Statskirka! Da virker jo demokratiet mot oss! Og blir vi jo homoliberale!" Hilsen kirkas mørkemenn... men jeg skal faktisk stemme, kun for å prøve å gjøre til at kirka blir mer homoliberal!

Uansett, gjør din borgerplikt, stem i morga! Godt valg!

Også får vi satse på at Siv Jensen ikke gjør som i Iran dersom hun vinner/taper valget...

P.S. Når det gjelder asylpolitikk som jeg også mener mye om henviser jeg til et bloggnotat et hakk eller to lenger bak i bloggen. Og når det gjelder homopolitikk tror jeg hele bloggen er ganske gjennomsyra med meningene mine.

Keeping up appearances

Nå har jeg altså kommet hjem til Tromsø igjen etter 3 deilige, dels regntunge, uker med ferie. Det var forferdelig deilig med noen uker med ferie nå og lade batteriene. Så nå er jeg klar til skole og pensumslesing igjen. Jeg akter ikke å referere hele ferien min i detalj her, men jeg skal si litt om det desidert største, og mest homo, høydepunktet på hele ferien. Jeg var som tidligere nevnt i England noen dager og da var jeg blant annet i Brighton på Brighton & Hove Pride. Det er en av Englands, og Europas(?), største homofestivaler. Det var moro helt til det begynte å pissregne noe helt forjævlig.

Det å være homo er jo ikke noen sånn stor sensasjon i seg selv, men jeg er meg selv. Og jeg er stolt av å være homo. Det å gå rundt å leve i skjul og være redd for hva omgivelsene har av holdninger er jeg ikke noe for. Få opp skapdøra og kom ut i solskinnet og se på regnbuen sammen med alle oss andre sier jeg bare.

Paraden i Brighton er den største og kuleste homoparaden jeg har sett. Det florerte av dragqueens, dragkings, butche lesber, mamma-lesber, pappa-homoer, ultrasøte homogutter og mange mange hundre flere mennesker i alle slags sjangere og aldere. Til og med politi, ambulansearbeidere og brannmenn var det bøttevis av som deltok i paraden! Det ser du ikke i lille Oslo akkurat under Skeive Dager, i alle fall ikke i den størrelsesordenen.

For å være helt ærlig, jeg elska hver sekund av den paraden og selvsagt festivalen også. Jeg fikk så sterke assosiasjoner til serien "Queer as folk" flere ganger i løpet av den dagen at jeg nesten lurte på om jeg var dradd inn i et alternativt univers eller noe. Jeg venta bare på å bli passert av hovedpersonene i serien. På mange måter ble jeg jo det også av lokale varianter. Det beste av alt? Det eksisterte ikke et eneste menneske i hele verden som trodde at det var lov å slenge dritt om homofolk. Brighton er et drømmested i så måte generelt sett hele året.

Med andre ord en dag jeg sent vil glemme, og som jeg definitivt skal gjenta neste år så sant jeg bare har tid og penger til å reise. Men det handler jo om god planlegging... noe som er et evig tema til diskusjon når det gjelder meg.

Derimot leser jeg i dag på Dagbladet.no at noen tulle-muslimer mener at Grønland, Oslo plutselig er en "muslimsk bydel" og at homofili er forbudt der, spesielt om man er så provoserende i sin adferd at man leier hånda til kjæresten sin. For noe forbanna idioti! Vold mot homofile blott på grunn av legning og at man gjør noe så uskyldig som å holde i hånda til kjæresten sin er ulovlig og uholdbart! Noe også politikere, politi og andre synes. Og godt er det! Jeg ser også at Skeive Dager nå planlegger å legge paraderuta via Grønland neste år, det tror jeg er en veldig god idé. :-)

Men tenk på dette; for det tror jeg er essensielt. Vi har stortingsvalg om noen uker. Det hersker en kraftig polarisering i valgkampen. Det er AP/SP/SV mot FRP/KRF. Dersom sistnevnte skulle prestere å vinne valget vil det føre til mange ting. En rasering av dagens velferdstilbud og helsevesen for det første. Men de ønsker også å kutte absolutt all støtte til LLH og Skeiv Ungdom. De ønsker også å prøve å avskaffe den nye ekteskapsloven. Bare for å nevne noe. Det må aldri, noensinne, få lov til å skje at de kommer til makten. I så fall emigrerer jeg fort som bare faen til England.

Ikke bare på bakgrunn at de kommer til å ødelegge det LLH og Skeiv Ungdom jobber så hardt for å opprettholde, men også fordi de ønsker å ødelegge så og si alt av dagens helsevesen og velferdssystemer. Ikke at de er perfekte p.r. i dag uansett, langt der i fra, men likevel. Man kan like gjerne slå Staten Norge konkurs dersom FRP kommer til makten. Det vil si, dersom de i det hele tatt klarer å legge fram budsjett og nasjonale systemendringer uten så massiv motstand at det blir enten stemt nord og ned eller at det blir stilt kabinettspørsmål og FRP-regjeringen faller før den har lært å krype.

Jeg så Siv Jensen i debatt på NRK1 i går kveld. Hun holdt på å gå i fistel og klore ut øynene på programlederne fordi hun fikk spørsmål om sin egen politikk og partiets tidligere handlinger og utsagn som hun ikke likte. Og hun sprakk faktisk noen sekunder og viste seg som hun egentlig er. En skummel, sint person som absolutt ikke skal ha tittelen statsminister.

Så det er bare å bruke stemmeretten sin! Og stemme fornuftig og smart, og alt annet enn FRP eller KRF. Dagfinn Høybråten og hans parti er bare... skumle. Bokstavelig talt!

Nok politisk kvasibabbel for denne gang. Tilbake til homouniverset mitt. Dersom du ikke har sett "Queer as folk", uansett om du er en homo, lesbe eller hetero, så bør du se den serien. Den er viktig og tar opp mange samfunnsrelevante spørsmål og problemstillinger. Alt fra HIV, kreft, kjærlighet, sorg, oppvekst, familieliv, barn osv. Også er det vel ikke å stikke under en stol at det er mange kjekke skuespillere med. Eller at de spiller mye på sex i den serien. Hvorfor skulle de ikke det? Serien er en suksess! Og fåes kjøpt på DVD for interesserte. Mer lokale folk som kjenner meg kan komme og enten låne eller se på hos meg. :-)

Jeg slenger helt på slutten inn en liten videosnutt som jeg blir veldig varm i sjela av fra slutten på sesong 1 av serien. Nydelig sang og vakker dans! Bare synd jeg ikke fant en youtubesnutt med høyere kvalitet. Noen andre som klarer det?

P.S. Bloggen min lever godt tror jeg. Snittet ser ut til å bli 7 innlegg i måneden. Det er jo riktig så bra. Men jeg vil gjerne bli enda bedre når det gjelder bloggingen min. Så det er bare å bruke kommentarfeltene i bloggnotatene og det kommentarfeltet som er på høyre side på sida. :-) Det blir jeg bare glad for!

Were the world mine... a midsummernights dream

Jeg har nettopp sett filmen "Were the world mine". Filmen er en feelgood-film med homotema. I løpet av filmen har jeg ledd, kost meg, blitt varm langt inn i hjerterota og nesten begynt å gråte. Så derfor vil jeg anbefale alle og enhver å se den! Jeg har (faktisk!) klart å hente inn en av sangene fra filmen via YouTube. Hør på den og kos deg, jeg håper du får den samme hjertevarmen og sjelenytelsen som jeg får av å høre på den.

Husk å kjøpe filmen da! Nå skal i alle fall jeg nyte sommerkvelden!

Alt er i skjønneste orden!

"I Troms eksisterer det ikke hatvold" sies det. Javel? Nesten litt spennende påstand, med bare en stor feil. Den stemmer ikke. Den er veldig feil. Det vet vi, det vet politikerne, det vet media, men tydeligvis ikke politiet.

Jeg dukka opp i en nyhetssak her for et par dager siden der jeg kommenterer et svar fra politiet om hatvold. Det har utløst debatt på nettet. Jeg har ikke engasjert meg i debatten, men jeg følger med på den. Den bekrefter mine mistanker om at det finnes homofobi også i Troms. Selve diskusjonen er forsåvidt grei, om man klarer å skrelle vekk homofobien. Den røde tråden er spørsmålet om hvorfor enkelte grupper skal "skille seg ut" og tilsynelatende "få mer beskyttelse av loven" når vi alle er like for loven. Dette spørsmålet er faktisk veldig relevant. For hvorfor skal vi, som er homofile, si noe om at vi ønsker å få tatt knekken på hatkriminalitet som er rettet mot oss? Jo, kanskje fordi all forskning i Norge sier at; 49 % homofile gutter blir utsatt for mobbing - kontra 1 % heterofile gutter. Tallene som gjelder vold og annen trakassering er omtrent like oppsiktsvekkende.

Dette er noe som vi må anerkjenne først før vi kan gjøre noe med det. Justisministeren, kommunal og regionalministeren og barne og likestillingsministeren har alle sagt at dette skal jobbes med. Dette er noe som Regjeringen vil ha gjort noe med. Tallene er for høye! Holdningene henger fremdeles igjen med noen tiår for enkelte her i landet.

Hva om man i sin tid hadde sagt at vold mot kvinner ikke skulle prioriteres? Eller hva om man hadde sagt at vold innen nære relasjoner ikke skulle prioriteres? Hva om samfunnet ignorerte dette? Jeg har litt vanskelig for å se den store forskjellen mellom denne typen vold og den volden som blir ytt uprovosert overfor homofile. Poenget er at det er vold, kriminalitet, som er rettet mot en gruppe mennesker som noen ønsker å undertrykke. Og det er faktisk ikke lov.

Jeg kunne sikkert vært forferdelig sint, ja rasende til og med, på politiet. Men jeg velger å ikke bli det. Jeg velger å tenke at dette handler om at Politiet ikke har skjønt budskapet jeg vil formidle. De vet ikke hva det handler om. Det skal vi, sammen med de, få gjort noe med. Det kommer sikkert til å ta litt tid, men vi skal nok komme i mål.

Argumentet som kommer igjen og igjen på nettdebatten er at alle er like for loven. Ja, det stemmer jo det. Men jeg er faktisk ikke overbevist om at det alltid stemmer. For et år siden, på dagen, ble jeg endelig fullstendig juridisk likestilt med heterofile. Nå kan jeg gifte meg og adoptere om jeg vil det. Før den tid kunne jeg gjerne adoptere som singel. Men fikk jeg meg en mann, da forsvant den muligheten. Jeg skal ikke si om jeg vil, eller ikke vil, bli pappa noengang. Men inntil i fjor kunne jeg ikke gifte meg, jeg kunne istedetfor inngå partnerskap. Noe som ble kategorisert et hakk under ekteskap i loven.

Når den dagen kommer at vi både i lov og i handling er fullstendig likestilt og ivaretatt skal jeg holde kjeft. Inntil da kommer jeg til å stå på barrikadene og kjempe. Det har jeg sagt før, det vet jeg. Sannheten er at det er når jeg får litt motgang, enten det er i homospørsmål eller i andre sammenhenger, at jeg trives best. Det er da jeg ser at det går fremover. Akkurat nå kan det virke som om jeg har pirka litt i noe som kan ligne Pandoras eske. Jeg vet ikke helt hva resultatet blir, men jeg er klar til å møte det. Uansett hva som skulle komme ut av den eska.

Også er det jo valgår i år. Kanskje jeg skal tusle inn på et valgmøte dersom de skal ha sånne nasjonale her i byen og spørre noen betimelige spørsmål? Noe å tenke på i løpet av sommerferien min.

Her er de relevante nyhetslinkene:

Nyhetslink 1

Nyhetslink 2

It's not raining men, but water...

Jeg driver og snekrer sammen litt av ferieplanene mine for tida. Det viser seg at jeg er ferdig med jobbing ei uke tidligere enn jeg hadde funnet ut selv, noe jeg selvsagt ble ganske fornøyd med! Jeg har planlagt rundt om kring 3 uker med sommerferie i år. Jeg skal ei langhelg til England i år også og besøke venner, så sant jeg klarer å finne passet mitt. 

Akkurat i dag skulle jeg gjerne ha vært der fremfor å være her i Tromsø. Hvorfor? Her er det i skrivende stund 4 grader, regn og kuling ute. I Potton, England, er det 24 grader, skyfritt og vindstille. Jeg legger ut snapshots fra yr.no som "bevismateriale".

Men tilbake til ferieplanene mine. Jeg regner ikke med at jeg har alle detaljene snekra før uka før jeg skal reise, men sånn bruker det å være. Min måte å planlegge ferie på er å sette seg å bestille flybilletter også se hva jeg kan putte inn i mellom flyreisene. Dog har jeg en viss oversikt over hva jeg skal i sommer. Prioritet 1 er som sagt å ha en langhelg i England. Mens jeg er der skal vi til Brighton og delta på Brighton Pride. Jeg gleder meg som en liten guttunge! Ellers blir det nok en ferie på Vestlandet som vanlig. 

Det skal i alle fall bli godt med noen uker på reise og se igjen gode venner både i innland og utland. Det kan hende at det dukker opp et bilde eller to her fra ferien min, men jeg lover ingenting før jeg har gått igjennom bildene selv. Helt tilslutt er et tilfeldig bilde jeg fant på nettet som viser Brighton Pier. Pent, ikke sant?

MGP-finalen, og dagen derpå...

I går var det finalekvelden i MGP. Jeg, og en hel haug andre, var på SAS-hotellet og fikk med oss finalen fra ikke mindre enn 3 storskjermer. Det er lenge siden sist jeg var på en fest som hadde så god og høy stemning fra start til slutt. Hotellet måtte til og med ned og hente mer drikkevarer allerede etter en knapp times tid. Jeg tror de solgte betydelig mer enn de forventa. Jeg presterte nå i alle fall å drikke min del og vel så det. At jeg i det hele tatt klarer å fungere i dag er et stort mirakel. Jeg burde egentlig være fyllesyk til den store gullmedalje. Nå sitter jeg og nyter en alldeles fantastisk solskinnsdag og nasjonaldag og hører på musikk. Kan det bli bedre?

Jeg må fortelle litt om hotellrommet mitt. For jeg bodde på hotell fra i går kveld til i dag, det var fullstendig uaktuelt å bevege seg noe sted i går, det hadde jeg bestemt lang tid i forveien. Kosta litt selvsagt, men det var verdt det! Jeg passa på å få dobbelseng - man vet jo aldri... Også fikk jeg også badekar på rommet. Så den som måtte slenge seg i badekaret en times tid eller så var jeg. Og det var N Y D E L I G å ligge der, høre på musikk og bare slappe av!! Jeg må skaffe meg badekar på et tidspunkt. 

Ellers hadde vi som sagt tidenes beste festsal og hæla i taket og tenna i veggen hele kvelden. Sendinga fra Moskva ble fulgt med jubelrop, åndenød og selvsagt syrlige kommentarer om dårlige sangere og kostymer som seg hør og bør. Synnøve Svabø var årets kommentator på NRK og har visstnok fått mye pes for måten hun kommenterte på. Vi elska henne og håper hun skal kommentere også neste år. Når Alexander for det første gjorde en inn i helvetes god jobb på scena og vi så skjønte at dette gikk veien ble jo stemninga bare enda større. Vi feira og dansa og jubla og koste oss helt til vi stengte og gikk og la oss. 

Neste år er det finale i Norge den 22. mai. Om jeg ikke selv har kjøpt meg billett og reiser til arenaen og ser på fra salen så skal jeg i alle fall arrangere en like stor fest her i Tromsø. Jeg har allerede noen idéer til hvordan vi kan gjøre det enda bedre enn i år - man må jo alltid overgå seg selv på slike ting. Moro skal jeg nå ha det uansett. Det er jo også snakk om at en vennegjeng fra England kommer over til Norge for å være i arenaen også. I så fall kan jeg ikke være i Tromsø. Time will tell I guess.

Kontrasten til homofryden som vel prega det meste av Europa i går fant sted i Moskva den også. Det var planlagt en pride-parade der, men å være homofil i Moskva - eller Russland forøvrig - er ikke så lett. Homofobien og homofrykten er utpreget sterk der. Paraden, som var fredelig, ble stoppa av politi og opprørstyrker etter kun noen få minutter. Og den ble stoppa dels voldelig fra politiet sin side, med makt, slag og hat. De arresterte alle de kom over. Det er trist at det skal være så hatske holdninger rundt om kring enda. Hvilken skade kan det påføre å la folk gå i parade? Det viser bare at det er ekstreme kulturforskjeller selv innad i Europa på dette området. I Riga har det også vært parade. Den ble først innvilga alle tillatelser, også ble den forbudt av mye de samme grunnene som i Moskva. Men myndighetene måtte bøye av for internasjonalt press - paraden fikk lov likevel. Og det gikk bra. En seier i Riga! 

Jeg har snakka litt om barrikader - og kommer nok til å snakke om de videre. For selv om vi i Norge, i Skandinavia og i store deler av vesteuropa har det veldig fint som homoer er det langt i fra sannheten hva gjelder Russland, Balkan og det meste av østeuropa. Der er barrikadene store på begge sider av kampen for frihet og likhet. Og mørkekreftene er fremdeles sterke, noen steder alt for sterke, til at man kan leve åpent og fritt som den man er. Det liker jeg ikke i det hele tatt. Hvorfor skal noen få lov til - selv politiet - å banke opp, fengsle, torturere og ta livet av de som velger å være den de er? Det er feil. Veldig feil. Og jeg blir både trist, opprørt, rasende og mye mer av slik urettferdighet som strider så klart imot menneskerettighetene. Kanskje er det derfor bra at vi har Eurovision Song Contest - for er det noe som er med på å vise fram homoene i alle regnbuens farger så er det nettopp ESC. For ingen kan nekte for at ESC er en homobedrift uten like. 

Nå skal jeg bruke resten av dagen til å kose meg, se på film, spise junkfood og gjerne ta en tidlig kveld. Og kanskje planlegge neste blogginnlegg. Noen som har ønsker eller forslag til temaer? Godt mulig at neste innlegg kommer til å omhandle en film jeg så på kino for noen dager siden.

MGP-oppladning, del 2

Hvert år på denne tida tar homoene i Europa av. Ikke bare fordi at de er våryre og kåte (for det er jo alltid homoer, så det er ikke noe nytt), men fordi at det nærmer seg årest Eurovision Song Contest finale. Det er årets begivenhet for de aller fleste homoer. Denne ene kvelden i året kan vi boltre oss i glitter, glam, dragdronninger (under varierende tvil) og gud-så-kjekke-og-sexy mannfolk på TV-skjermen. Sammen med resten av Europas befolkning. Det faktum at musikken og sangstemmene ikke akkurat er på høyde med innsatsviljen alltid gjør det jo bare enda bedre og mer moro. 

Helt siden jeg var liten gutt har jeg elsket ESC, eller MGP som vi kaller det her i gamlelandet. Jeg husker når jeg var 6-7 år og så finalen. Da var jeg helt oppslukt av musikken, kostymene, glitteret og alt det andre som tilsammen ble et forrykende show. På den tiden hadde vi vel bare NRK også, men jeg husker med rimelig klarhet at jeg klart og tydelig ba resten av husets befolkning om å holde kjeft. Også skrudde jeg opp lyden. Noe som gjentok seg hvert år så lenge jeg bodde hjemme. Dette var jo som julekvelden for et purungt homohjerte - selv om homoen i meg ikke hadde annonnsert sin egen ankomst enda. Men farger, glitter og regnbuer har jeg alltid likt. 

Bildet over er riktignok fra filmen "Priscilla - Queen of the desert", men viser godt hvordan enkelte kan finne på å spjåke seg ut på MGP-scena. Filmen anbefales forøvrig på det varmeste for alle og enhver!

Som jeg har skrevet før, i år er det Alexander Rybak som er Norges bidrag. Jeg så den norske finalen sammen med en hel haug andre homoer og lesber. Champagne og annet alkoholholdig fløt fritt den kvelden. Og vi stemte og stemte og stemte så det gjorde vondt i lommeboka og mobilbatteriet lenge etterpå. Jeg fikk bekreftelsesmeldinger i 3 dager etterpå. Og ja, jeg stemte på Alexander. I flatfylla og homoekstase var han verdens flinkeste og sexy guttehvalp. Jeg liker han ennå. Veldig. Så jeg håper han vinner. Og i så fall skal jeg være tilstede på neste års internasjonale finale - det blir min Fairytale i så fall.

Tradisjonen tro har jeg ikke snust, eller hørt, på noen av de andre landenes finalebidrag. Det sparer jeg til semifinalene og til finalekvelden neste lørdag. Da skal vi være på SAS-hotellet i Tromsø. Lokalene er knallstilige, og tv-skjermene er på henholdsvis 6*5 meter og 3*2 meter. Og vi får selvsagt profesjonell lyd. Og god tilgang på alkohol, glam og glitter.

MGP-oppladning

Om 2 ukers tid er det Melodi Grand Prix-finale i Moskva. Eller Eurovision Song Contest som det egentlig heter ute i kontinentaleuropa. Jeg gleder meg jo selvsagt til å se! Ingenting er så moro som å se talentløse østeuropere som tror de kan synge på engelsk, engelskfolket som tror de kan å skrive sanger og ikke minst alle de pene gutta som står på scena i bar overkropp og danser.

Kombiner dette med rikelige mengder rødvin, en god slump champagne og en håndfull gode venner så har man en perfekt kveld. I år, som i fjor, skal jeg være på LLH-arrangert MGP-fest og se på finalen. Jeg driver derfor halvveis og planlegger hva jeg skal ha på meg. Det må jo være noe som står i stil til kveldens anledning. Men jeg kan jo heller ikke overgå glitterhorene fra østeuropa. Det skal riktignok endel kilo glitter og fjas til, så jeg tror ikke risikoen for det er så stor.

Min store favoritt er jo selvsagt norges kandidat Alexander Rybak med sangen Fairytale. Det er første gang på noen år jeg faktisk har et håp om at Norge i det minste kan få en respektabel poengsum. Jeg trodde ikke det i fjor, men vi klarte oss jo bra da også. Jeg sto visstnok på bordet og hylte tilslutt er jeg blitt fortalt.

Jeg har ikke, som vanlig, sjekka hva de andre landene sender inn til Moskva. Men jeg regner med at det er det vanlige spennet i både sangtalent, sangkvalitet, homofaktor, lesbefaktor fra østeuropa og selvsagt glitterfaktor. 

Det jeg derimot kjenner meg sikker på er at det kommer til å bli en knakende morsom finale, og en like morsom fest! Og den blir en fin kontrast til raseriet jeg gav uttrykk for i forrige innlegg. For de som lurer, jeg er fremdeles rasende, men begynner å sette det inn i et større puslespill. Og det puslespillet gir meg endel konklusjoner som jeg gjerne skal komme med senere. Jeg må bare bli ferdig å legge det først.

I mellomtiden fortsetter nedtellingen til 16. mai og MGP-finalen! Moskva, here we comes! Jeg gleder meg veldig!

Barrikader

I fjor sommer var jeg på ferie i London. Mens jeg var der så jeg musikalen "Lês Miserablês" (sikkert feilstava, men men...). Den handla om lidelse, kjærlighet og den franske revolusjonen. Alt smelta sammen i et eneste langt musikalstykke. 

Nå for tida er det noe som opprører meg endel. Og det er denne Fritt Ord prisen som er blitt tildelt ingen mindre enn Nina Karin Monsen. Denne dama har fått det for seg at homofile og lesbiske er annenrangs-mennesker som knapt har livets rett. Hun mener vi er handikappa på lik linje med psykisk utviklingshemmede. Hun sier at barn av lesbiske eller homofile får store kognitive og psykiske problemer som følge av at de har to mødre eller to fedre. Hun sier vi er demoniske, hedonistiske vesen. Hun sier vi ødelegger samfunnet. Hun mener at våre "konstruerte, genvaskede" barn er mindreverdige.

Hun har også mange andre meninger og såkalte "filosofiske sannheter" som jeg ikke orker å gjengi. Hele dama gjør meg både kvalm og opprørt på grensen til det uholdbare.  

En ting er sikkert, vi skal for all del ha en generell og universell ytringsfrihet her i landet. Det står i grunnlova vår og den forsvarer jeg lenge og vel. Det jeg reagerer på er at man kan benytte seg av den retten til å så kraftig rakke ned på en minoritet her i landet. 

Vi vet at 1 av 2 homofile gutter i skolen blir mobbet og/eller utsatt for hatvold basert på legning. Vi vet at selvmordsraten blant homofile er større enn blant heterofile. Hvordan kan man da akseptere at man offentlig får lov til å spy ut homofobiske meninger og egenkomponerte "sannheter" i en slik grad og i et slikt volum at man får en pris for det? 

Jeg lurer på om man har tenkt over de potensielle etterdønningene dette kan føre til. Jeg er bekymret for at man kan få en betydelig økning igjen av hatvold, hetsing og selvmordsforsøk blant lesbiske og homofile i tiden fremover. Kanskje ikke umiddelbart, men la oss si det neste året. 

Det som også forundrer meg er at det så langt ikke er kommet et eneste ord fra BLD-minister Anniken Huitfeldt på dette. Hun står i den politiske spissen for homo-agendaen til regjeringa. Hvor stiller hun seg i denne debatten? Aksepterer hun virkelig at man får lov til å spy ut av seg samme argumentene og holdningene nå, når hun så tydelig og stolt sto på talerstolen i Stortinget i juni i fjor og regelrett hudfletta hver enkelt politiker som prøvde å gå henne og ekteskapslova i mot? Hvor er Karita Bekkemellem Orem? Hun bruker jo også å ytre seg i homospørsmål selv om hun ikke er statsråd lenger. Er politikerene redde for å si noe kontroversielt nå som det er valgår?

Den som nå står på barrikadene og formelig skriker og har tatt frem krigstrommene igjen er Kim Friele som i sin tid fikk samme prisen som belønning for at hun sto på barrikadene for å avkriminalisere og avpsyke homofili i 1970-åra. Hun leverer fra seg prisen sin, den har mistet sin betydning for henne. Jeg tar av meg hatten for henne. Kim er vår fremste kriger, selv om hun etterhvert er blitt eldre så er kamplysten der enda. Hun har atter engang klatret opp på barrikadene, på lik linje med soldatene i den franske revolusjonen, og står klar. Ingen skal knekke oss. Noensinne.

Jeg bøyer meg i støvet, tar på meg kampklær og henter regnbueflagget. For på de barrikadene vil jeg være nå. Det er overhodet, og for helvete, ikke akseptabelt at man får en slik pris for sånne homofobiske (og andre lavmåls) holdninger og meninger. 

Ytringsfriheten skal man ha og den forsvarer jeg i det lengste, men et sted går grensa.