Men den var ikke død likevel!

Jeg må vel passe på at bloggen min ikke dør helt og fullt ut kanskje? Den er altså i drift enda, men ikke sånn kjempehyppig. Ikke fordi at jeg ikke har noe å skrive om, eller at livet mitt er kjedelig og sånn. Men bare fordi at jeg ikke føler for, eller gidder, å skrive om alt bare for å skrive. Det er vel riktignok mange som blogger på den måten, men det er ikke helt meg å skulle blogge om hva slags sko jeg har på meg og hvor mange ganger jeg pussa tennene om morran.

Hva skal så jeg skrive om?

Jo, jeg kan jo skrive litt om jobben kanskje? Nå er det snart et halvt år siden jeg begynte å jobbe som intensivsykepleier. Den observante leser husker kanskje at jeg var aldri så lite stolt av meg selv etter å ha blitt ferdig med utdanninga mi i juni som nettopp intensivsykepleier. Og nå har jeg altså jobba et halvår og begynt å gjøre meg endel erfaringer.

Erfaringene mine er, mildt sagt, mange og varierte. I den forstand at jeg stortrives i den nye jobben min. Kanonartige kollegaer, godt arbeidsmiljø og alltid noe nytt, spennende og lærerikt å ta seg til. Jeg føler virkelig at jeg begynner å få inn i fingrene endel ting jeg var litt usikker på. Og det å ta raske og gode vurderinger og valg begynner som smått virkelig å bli naturlig for meg.

Det er virkelig aldri en dag som er lik på jobb.

Og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag... akkurat det er deilig. For den følelsen hadde jeg faktisk mista siste månedene på gamlejobben min. Så at den er tilbake er veldig godt.

Livet mitt ellers er jo også ganske bra må jeg si. Faktisk har jeg begynt å trene igjen (i sommer etter en traumatisk klesshopping), etter 6 års pause. Men det tenkte jeg å skrive om en annen gang. Poenget er i alle fall at jeg har fått mye mer overskudd og lyst til å trene igjen. Halleluja for det!

Nå er det jo snart jul igjen også. Og jeg gleder meg selvsagt som en unge i år som alle andre år. Sjokoladejulekalenderen ligger klar til å bli hengt opp. Til helga er det tross alt 1. søndag i advent og jeg kan gå amok med å slenge opp julestjerne, adventsstake og stjernelys i vinduene igjen. For ikke å glemme julemusikken. Jul og advent er og blir hellig i min lille verden. :-) Heldigvis har jeg fri i jula i år også sånn at jeg kan reise hjem og feire jul.

Sånn... da har jeg klemt ut noen ord sånn helt på tampen av dagen. Så da har bloggen kanskje fått litt livstegn igjen. Jeg skal nok prøve å skrive litt oftere igjen, men som sagt. Jeg gidder ikke skrive i den bare for å skrive om blondineting. ;-)

Cheerio Ms. Sophie!

It gets better.com

Av og til dukker det opp ting som jeg føler går rett i hjerterota. Sånn som It gets better.com kampanjen som går i USA og på Youtube nå for tida. Bakgrunnen er at det er satt fokus på at flere homofile tenåringsgutter i USA siste månedene har begått selvmord. Det faktum at det faktisk startes en sånn kampanje synes jeg er vidunderlig, selv om årsaken er uendelig trist.

Se videoen under, den er en av flere! Og bring budskapet videre!

Litt om bryllupet

To blogginnlegg på veldig kort tid, men jeg har mye på hjertet. Og kunne liksom ikke finne noen naturlig fletting av disse to temaene. ;) Som nevnt tidligere har jeg vært forlover for Ingebjørg når hu røyk til og gifta seg med Arne. De tok til både fornuften og vettet og gifta seg utendørs i fri norsk natur på sitt beste med viende støtte fra ei koselig dame fra Human Etisk Forbund. Så med andre ord kjemisk fritt for kirkelighet, salmesang og hallelujarop. Og takk og lov for det. Tror at i alle fall en av forloverne hadde gått opp i ild og røyk i så fall.


Så altså... frisk norsk natur og nordnorsk sommer på sitt beste. Nydelig var det. Enkelte vil ha det til at det var litt lett regnvær under vielsen. Jeg skjønner ikke helt... det var jo sol og greier? (Selektiv hukommelse er en fin ting du...) Men vielsen var altså bare helt nydelig. Og ikke ett jævla øye var tørt blant forsamlinga!

Før på dag drev jeg og pynta salen vi var i med stæsj som brura og brudgommen hadde plukka ut. Det ble faktisk helt eventyrlig fint. Og alt gikk etter planen utover kvelden - og natta for de av oss som la oss på morrakvisten.

Nå legger jeg ikke ut bilder av de to, jeg er tross alt ganske streng når det gjelder publisering av bilder av andre. Men her er et par bilder likevel.


Bordet når det var ferdigpynta. Pent ikke sant? Tok litt tid, men var absolutt verdt det!


Bilde av meg etter å ha fått på meg bunaden min og ca. 40 minutter før det braker løs. Og 5 minutt før det begynner å styrtregne aldri så lite... Litt stressa forlover, men puster sånn høvelig enda. :-)

Nydelige bryllupet!

"Men... jeg har jo en plan...!"

I går fikk jeg besøk av Ingebjørg og Arne. Ikke så rart i og med at de var invitert på middag, hvorpå jeg laga 2 store hjemmelaga pizzaer. Den ene satt fast(!) i stekeovnen og ville faen ikke ut engang når den var ferdigstekt. ... Jeg har 5 pizzastykker igjen. Needless to say så var vi ganske så mette alle sammen.

Jeg hadde også litt delvis skjulte hensikter med å invitere de. Nå som jeg endelig har mer tid, overskudd og tiltakslyst igjen etter studiene og alt sånt fant jeg nemlig ut at gjesterommet skulle ryddes. Frem til nå har det vikariert som roterom/bod og har sånn sett vært rimelig utilgjengelig. Så jeg rekviverte de til å hjelpe meg litt med å rydde og sortere litt der. Ikke så mye jobb.... egentlig.

Det var helt til Arne kom inn der. Han tok over etter å ha servert følgende replikk: "Jammen... du er jo homo! Jeg trodde alle homoer var sånne ryddehomoer som har det ryddig!" Hvorpå han rydda og romesterte og herja. Jeg ble rett og slett rævkjørt på rydding. Forsvaret mitt med "jeg hadde en plan for ryddinga" kom jeg ikke så fryktelig langt med. Det endte forsåvidt ganske bra. Gjesterommet og litt til ble rydda, fryseboksen min tømt for det lille som var der (det ble flytta til frysern under kjøleskapet) og slått av.

Konklusjon: jeg har gjesterom som kan overnattes på nå. Og jeg må ha en mann som liker å rydde hakket mer enn jeg gjør.

For ordens skyld; jeg liker å ha det ryddig rundt meg. Og har det ryddig ellers i leiligheta - eller - så ryddig som man kan ha det med en lett psykopatisk katt i hus. Men nå er det hakket ryddigere. Og det ser jo fint ut og jeg er strålende fornøyd.

Det var bare at planen min ikke gikk heeeeelt sånn jeg hadde tenkt. Men det var kanskje like greit? ;) Noen som vil komme på overnattingsbesøk på gjesterommet mitt nå?

Mitt personlige Hiroshima

I juni var jeg på klesshopping før jeg skulle på helgetur og festivitas. Jeg storkosa meg, fant stilige klær og tusla i prøverommet for å sjekke hvordan de så ut... det resulterte i for det første et nært fullstendig hysterisk homosammenbrudd. Hvorfor? Jo, fordi jeg måtte gå opp til en klesstørrelse som jeg ikke var helt komfortabel med. Det endte med hastevedtak om at nå skal denne kroppen renoveres og rehabiliteres. Dermed meldte jeg meg inn på SATS.



Etter å ha meldt meg inn ble jeg sendt i klørne på en sånn instruktør som selvsagt er både veltrent, solbrun og sterk som faen. Dermed ble jeg satt opp til å skulle både ta sånne spinningtimer (sykle som faen på stillestående sykkel) og styrketrening både i sånne treningstimer og for meg selv i apparathelvetet.

Jeg har også laga meg en sånn motivasjonsplan med krav til meg selv om hvor mye jeg minimum må trene hver uke. Stort sett så treffer jeg mål, eller litt over, når det gjelder den. Og er jeg ekstra flink får jeg en liten belønning av meg selv.

Det er jo forsåvidt ganske interessant å trene på SATS. Det er mye rart ute og går der... alt fra disse ruslebiffene som garantert bruker litt ulovlige greier, slappfisker som meg, folk som er der mest for å se pene ut og flørte med de andre der, de som egentlig bare er der for å "trene" (les: se på gutta/jentene) og som er "slitne" bare av å gå over gulvet og må sitte og hvile leeeeeeeenge før de går to skritt til. Jeg har etterhvert skjønt at det å ha enorme skylapper er en god ting og bare drite i hva de andre gjør og ikke gjør. Likevel er det jo moro å se på dyreflokken.


Nå er vel ikke jeg akkurat noe delikat syn der jeg bader i svette på sykkeltimene og på styrketreninga. Og når jeg sier bader i svette, ja så mener jeg bader i svette. Så jeg har i alle fall veldig effektive treninger når jeg er der. Om jeg blir så mye sterkere av styrketreninga mi er vel for tidlig å si enda med tanke på at musklene mine ikke akkurat er trente fra før av heller. Men men... kommer tid, kommer råd sier et gammelt ordtak. Det viktigste er at jeg har kommet igang med trening og ikke gir opp.

Kanskje jeg skal på trening i ettermiddag? Så har jeg trent 4 ganger denne uka... :-) Og over helga skal jeg begynne å svømme igjen også!

Darling skal giftes bort!

Denne helga skal altså Ingebjørg gifte seg med Arne. Og jeg er bruras forlover. Jeg gleder meg veldig, men gruer meg bittelitt også. Det hviler tross alt litt ansvar på mine skuldrer også denne helga. Jeg har endel ting jeg har ansvar for, også skal jeg til og med holde tale. Skummelt!

Vi skal trakteres i bunad hele gjengen av brudepar og forlovere, så det tror jeg blir veldig fint. Totalt sett tror jeg nok at det blir en veldig fin og minnerik helg. :-) Bare været holder seg! Så værgudene har det med å oppføre seg sånn noenlunde fornuftig nå.


Dette blir moro! Reiser i morga og kommer hjem igjen på søndags ettermiddag eller kveld eller der om kring. :-) Så jeg tar det som en miniferie samtidig. :-)

Spinning my wheels...

Hmmm... jeg hadde tenkt å skrive litt tidligere i sommer på bloggen min. Men etter at jeg ble ferdig på studiet mitt og begynte å jobbe igjen så kom jaggu meg hele livet mitt rasende tilbake igjen også og tok med meg på en evig lang joyride. :-)

Kort fortalt har jeg det kanonbra for tida. Storkoser meg på jobb, selv om det tidvis er både skummelt og spennende. Lærer alvorlig mye hver dag og prøver så godt jeg kan å gjøre en rimelig bra jobb, og det tror jeg at jeg stort sett klarer også. Håper det i alle fall! :-)

Ellers har det skjedd mye i sommer, mye reising, mye festing og alt mulig. Kun morsomme ting. Denne helga er bort i mot første helga jeg har hatt mulighet til å kunne styre selv og bare kunne slappe av i mitt eget tempo. Og det var ganske deilig... (nå ble jeg ganske full sammen med noen naboer i går riktignok, men moro hadde vi det!).

Neste helg er det bryllup. Og sist helg drakk jeg ut brura så til de grader. Hvordan hun klarte å fungere dagene etterpå er et mysterium for oss som var med i alle fall. Nå må jeg bare skrive en tale til middagen neste lørdag... hva skal jeg tale om mon tro? Hmmmmm....

Ja, også har jeg begynt å trene på SATS. Takket være en runde klesshopping der det endte opp med at jeg holdt på å få hysterianfall i prøverommet når jeg måtte opp noen størrelser... så dermed har jeg begynt å trene. Og det er faktisk ganske deilig å kjenne at kroppen min fungerer. Og at jeg faktisk liker å trene igjen. Det er rundt regna 5 år sida jeg slutta å trene, så det var jaggu meg på tide igjen. :-)

Alt i alt, jeg har det fantastisk bra for tida. Satser på at det kan holde seg slik lenge framover så skal jeg absolutt ikke klage. Eneste som mangler i livet mitt nå er en mann... men hvem vet. Plutselig ramler det vel en Mr. Right inn døra til meg... kanskje! :-) Akkurat nå venter jeg på at Timo (altså kattepelsen min) skal ramle inn soveromsvinduet igjen.

Nå er det natta... :-)

Oppussing av bloggen...

Oisann!

Dukka visst opp endel nye muligheter på designdelen av bloggen min. Så da har jeg herved oppgradert designen min endel. Pent? :-)

A day to remember

Akkurat denne dagen har jeg lyst til å klippe ut og henge opp på veggen. I dag har jeg nådd et mål jeg satte meg for ca. 4 år siden. Jeg begynte på siste etappen 12. januar i fjor og har jobba forferdelig hardt for å nå målet mitt, og ikke bare nå det, men gjøre en jævli god jobb med det også.

I dag fikk jeg beviset på at jeg har klart det. I dag fikk jeg vitnemålet mitt fra Universitetet i Tromsø.

I dag ble jeg intensivsykepleier!

Alle rundt meg, som kjenner meg, vet hvor hardt jeg har stått på for å nå dette målet. Samme menneskene vet hvor mye det betyr for meg. Og jeg kan faktisk være så stolt at jeg kan si at jeg har fullført utdanninga med gullkanta evalueringer på alle kanter og bauger. Også har jeg lært mye om meg selv også på denne utdanninga, noe jeg ikke var så forberedt på. Men gudene skal vite at det er bare positivt.

Nå begynner en ny epoke i livet mitt. Karrieremålet mitt utdanningsmessig er nådd. NÅ kan jeg for alvor begynne å kose meg på jobb og faktisk konsentrere meg om betydelig mye mer enn kun jobben i livet mitt.

Jeg lover, heretter skal jeg prøve ut noe nytt. Jobben er ikke lenger livet mitt. Jobben min er en del av livet mitt. En viss forskjell der.

God damn it!

Jeg klarte det!

Faktisk!

Jeg er stolt!

...

Den perfekte avslutninga på dagen kom mystisk nok fra sesongavslutninga på Glee. Den passa alt for godt inn i livet mitt så jeg satt bokstavelig talt med tårer i øynene.

...

Jeg er lykkelig... =)

MGP-antrekk, del 3 (for han)

Det minker stadig på dagene til selveste kvelden finner sted! Så da er det vel på tide å skrive noe om hva vi mannefolka kan dra på oss på finalekvelden i MGP, eller... ESC som resten av Europa kaller det. ;-)


Jeg er selv i full jakt etter akseptabel klesbunad for anledninga. Det jeg ser etter er ei skjorte av noe slag som er litt mer spenst i enn disse vanlige skjortene som jeg har. Jeg vil helst ha noe som glinser litt... sølv eller gull kanskje sånn som guttehvalpen fra Sveits har dradd på seg? Det må være litt flashy og utstråle MGP-hore i alle fall. Vi gutta har faktisk lov til å dra på litt mer enn damene i en sånn sammenheng. ;-) Jeg håper bare jeg finner noe brukbart her eller så blir det shopping i Oslo.


Skal vi se på hva man har kledd opp mannfolk med på scena i MGP opp igjennom åra så er det alt fra gresk gud (bar brystkasse ja), til neddynga kleskostyme til det reneste sirkuskostymet. Ja, også noen sjørøvere, landsstrykere og diverse annet udefinerbart. Også har vi Jahn Teigen... men det velger vi å hoppe over. De spenstigste kostymene to mannfolk har hatt på seg på scena var det vel Queentastic som røska på seg. Desverre kom de ikke igjennom til den internasjonale finalen, til min ulidelige store skuffelse. Sjekk bare videoen nederst! Skjønt, jeg tror ikke at jeg og Jakob skal dra det så langt på finalen. ;-) Eller hva Tamara?

På lørdag skal jeg, takk og lov, til frisørdama og friske opp sveisen litt. Nå om dagen er det så langt at jeg ser ut som jeg er pult sidelengs og høvla over i en viss fart. Så jeg trenger å klippe meg! Spørsmålet er hvor fresch frisyra mi blir bare... håper jeg får frisørdama til å tenke litt orginalt i alle fall! Og ikke minst; at jeg slipper å ende opp som gubben under her!


Herregud som jeg gleder meg! Flybillettene mine henger på kjøleskapet og blir glodd på opp til flere ganger for dagen nå... og Jakob og Tamara har billettene til selve showet! Neste bloggoppdatering avslører hvor vi skal sitte i arenaen! Da kommer det også mer om hvem som er mine favoritter i år.

MGP-antrekk, del 2 (for henne)

Så, hva skal man ha på seg? Nå har jeg vridd hjerna mi i flere dager, og uker, for å finne et fornuftig svar på spørsmålet. Det var faktisk vanskeligere enn jeg trodde å finne noen gode svar på det når det gjelder damer. Jeg er jo som kjent ikke SÅ bevandra i det å kle opp damer som det å kle opp (eller av...) mannfolk. :-)


Noen fellestrekk har man likevel når det kommer til ESC. Det skal helst være litt storslagent og overdrevet. Også skal det helst være noe slags paljetter eller annet av diskokulelignende effekter på klesvalget. For oss mannfolk, og da spesielt de som spiller på homolaget, er det jo glam og glitter for alle penga. Jeg velger å tro at noe av det samme gjelder for damene, men kanskje med litt mer stil og finesse enn vi gutta.


Det viktigste er i alle fall at man skal kle seg litt morsomt, kult, og ikke minst ha en viss MGP-faktor på det man skal ha på seg på en sådan dag. ;) Nå skal vi jo bo hos en onkel av Jakob sånn at vi slipper å betale for overnatting. Da burde jo klesbudsjettene våre kunne jekkes opp noen hakk i alle fall. :-)


Ja, fjærdrakter er jo også lov. Israel vant jo for endel år sida med Dana International for eksempel... og hun hadde rikelig med fjær på seg. Og de fleste av disse middelhavsdivaene som har på seg noen mil med kjolestoff er jo sjelden redde for å utrydde noen millioner flamingoer og strutser for en skikkelig boa. :-)

Neste gang omtaler jeg hva mannfolka i reisefølget kan ha på seg.

Countdown: 27 dager igjen!

MGP-antrekk, del 1

Jada, både jeg og bloggen min er i live. Men siden sist har jeg hatt et enormt stress med praksis og eksamensskriving. Nå er jeg i innspurten av eksamensskrivinga og begynner så smått å få hodet over vannet igjen (akkurat som i sangen?). I tillegg har hodet mitt vært litt på halv åtte uten at jeg egentlig helt har skjønt hva som har mangla, før jeg plutselig skjønte at migrenehelvetet var på vei tilbake. Men nå har jeg det også under kontroll igjen sånn at batteriene er på lading igjen so to speak.

Jeg har jo lovd dyrt og hellig, spesielt overfor Tamara og Jakob, at jeg skal skrive noen linjer om hva som er akseptabel kleskode på MGP-finalen vi skal på 29. mai. Det er jo bare litt over en måned igjen til det skal skje nå så det er vel på tide? :-)

Følgende plan er lagt for bloggnotatene (merk: flertall) på temaet. Jeg planlegger å lage et notat om hva damene skal kunne ha på seg (og da spesielt lett gravide damer som Tamara). Og selvsagt et seperat notat for mannebein, altså meg og Jakob. Nå er jeg fremdeles litt usikker på om det igjen må deles opp i to notat; et heteronotat (Jakob) og et homonotat (meg), men det må jeg finne ut etterhvert. :-)

Så... things are in motion!

Turn up the volume, Mr. DJ!

Stakkars bloggen min som fikk en så god knallstart i januar har knapt sett livstegn til meg i februar. Nå skal det sies at februar ble en litt travel måned for min del med praksisstudier, oppgaveskriving og det faktum at jeg har avvikla et årsmøte og dermed pensjonert meg fra et styreverv. Alt sammen har tatt endel tid og etter årsmøtet fikk jeg rett og slett en uke der jeg bare flata helt ut og trengte å slappe av.

Men, over til dagens tema. Nå har jeg liksom oppsummert hva som har skjedd siden sist. Jeg har fått "bestilling" fra Tamara om å skrive hva som er høvelig klesbunad 29. mai når vi (altså jeg, Jakob og Tamara) skal på MGP-finalen i Telenor Arena. Det kommer forhåpentligvis en av dagene en oppdatering på den fronten. Generelt sett blir nok bloggen min prega av MGP-temaet også fremover i alle fall til finalen er over.

Så, da skal vi altså prøve oss på dagens tema. :-) Nemlig musikk...

Ja, ikke at jeg verken er musiker eller sangerinne - gudene forby! Jeg synger riktignok i dusjen og i bilen, men hvem gjør vel ikke det? De som kjenner meg litt vet at jeg liker å høre på musikk, og de som treffer meg på bussen vet at jeg stort sett alltid har musikk planta på trommehinna da. Spesielt om morgenen når jeg skal på jobb... det er nemlig endel av morgenritualet mitt.

Alle har jo sine rutiner når de står opp. Endel av det for min del er å kunne våkne skikkelig mens jeg hører på det jeg akkurat den dagen føler er "godmusikk". Jeg har jo selvsagt noen standarder som jeg hører på over lang tid, men det varierer litt med humøret mitt og hvor opplagt jeg er. Noen dager vil jeg ha mer avslappet og enkel musikk, noen dager vil jeg ha tungtveiende divamusikk av type Celine Dion og noen dager vil jeg ha mer upbeat og morsom musikk. Eller rett og slett bare litt deppa musikk. Alt etter... er ikke alle sånn egentlig? Man hører på den musikken som man føler stemmer til sinnstemninga? Det hender jeg setter på noe som er mer spenstig og upbeat selv om jeg har en dårlig dag, kun for at jeg vet at jeg ikke klarer å være i dårlig humør da. :-)

Det som er "problemet" om man kan kalle det det er at så lenge jeg brukte bilen til og fra jobb kunne jeg gaule med som ei full kråke på amfetamin på musikken min (altså late som om jeg er mestersanger på nivå med operastjerne etc.), men det funker jo ikke på bussen. For det første hadde det ført til knuste ruter i mils omkrets og blødende trommehinner for alle på bussen (jeg har garantert spesialglass i bilen!), men det hadde også ført til mange rare blikk og at det kom sånne hyggelige mennesker i hvite frakker som hadde med ei koselig "nå skal jeg klemme meg selv"-jakke til meg. Så nei, jeg må pent holde snavla på bussen. Jeg kan jo selvsagt synge "inni meg", men det blir ikke det samme. Så da ender det opp med at jeg står som en smilende idiot på bussen og sikkert ser lett idiotisk ut mens jeg hører på musikken min. Takk og lov for at bussturen til jobb kun tar 5-10 minutter.

Poenget mitt er i alle fall at jeg trenger musikken min for å kunne fungere i hverdagen. Jeg hører på musikk når jeg er på vei hjem fra jobb også, men ikke for å våkne. Da er det mer for å nullstille hjerna og kunne pense over fra jobb-modus til hjemme-modus. Det er liksom endel av mitt "rituale" for å klare å la jobb være jobb og ikke ta det med hjem.

Hørtes det veldig rart ut mon tro? Jaja... det får så være. Gled dere til neste notat som altså skal gjelde MGP-bunaden (for han og henne). Jeg jobber med saken!

MGP-finalen

Jeg rakk aldri å legge ut forhåndsvurderingene mine før finalen i går kveld. Jeg kom i den berømte tidsklemma på grunn av jobb, husvask, selvvask, matlaging og gjester som kom i hus. Men noen tanker i etterkant kan jeg jo komme med.

Vi var en liten gjeng her som tilsammen representerte Norge, Sverige, USA og delvis England. Vertinna, altså jeg, serverte pizza og drikkevarer som seg hør og bør. Så der satt vi og diskuterte sangene, MGP-faktor, sceneshow og sånt noe. Det var jo en viss... spredning i artistene. Blant annet var jo bråkebandet Keep og Kalessin med og klarte å klore seg videre til gullfinalen.

Kombinasjonen av artister som gikk videre var vi rimelig trygge på, eneste vi ble overraska over der var denne guttepjokken fra sunnmøre som kom videre. Hvorfor ingen av divaene som var med i går ikke kom videre er jeg litt undrende over. De var jo flinke, til og med Maria Haukaas Storeng hadde frescha seg skikkelig opp. Sangen var nå som tidligere en trygg MGP-låt som aldri tok av så det var nok med på å gjøre at hun ikke kom lenger.

Når jurystemmene, som jeg mistenker var lett fikserte for å skape spenning, lå på bordet så det litt skummelt ut. Bråkmakerne leda jo! Spenningen her i huset var til å ta og føle på. Men heldigvis klarte Norges befolkning å styre seg og stemte på noe annet. Ellers hadde vi blitt garanterte 0 poeng i ESC 29. mai.

Norges bidrag til finalen ble altså Didrik Solli-Tangen med My heart is yours. Det er jo en pen artist som har en pen (og mektig) stemme. Sangen derimot er nok ikke at fullstendig stjernekvalitet i MGP-sammenheng. Og vi vinner jo selvsagt ikke med den. Men det var nok den beste sangen og artisten vi kunne sendt videre ut i fra hva vi hadde å velge i mellom.

Så da kan jeg jo kanskje velge å reise til Oslo og være med på finalen likevel? Jeg har noen venner som skal reise, og har litt lyst til å reise selv. Det betyr at min planlagte MGP-fest her i Tromsø i så fall utgår, men det får så være. :-)

Litt andre rytmer var det nok i 1985 når Bobbysocks vant med La det swinge. Det skal litt til for at vi ramler opp på det nivået igjen tror jeg, for den sangen tok jo Europa med storm etter at Norge var blitt en MGP-klovn med tradisjonelle 0 poeng. Videoen viser hele sangen, inklusiv introduksjonen og kommentarer fra britisk televisjon. Enjoy!

Jeg må vel nesten legge inn sangen til Fløtepusen, som jeg heretter kommer til å kalle han, siden han tross alt vant i går. Bare sånn i tilfelle han skulle ramle innom Tromsø og trenge mat og overnatting liksom. Eller ikke minst, om han skulle trenge noen til å være med han og finne nytt kostyme til ESC-finalen. Den jakka er bare ikke brukbar!

Bad Moon Rising

For noen dager siden var det fullmåne, og månen var samtidig på det nærmeste jorda den kommer til å være på en stund. Så da benytta jeg meg av anledninga til å teste litt kameratriksing igjen. Bildet under er minimalt tweaka, lyset var ganske spesielt i utgangspunktet. Jeg sto på altanen min og knipsa rundt hushjørnet.

Pent? :-)

Kommer ytterligere oppdatering, som lovd, om den forestående nasjonale MGP-finalen etterhvert, kanskje allerede i dag!

MGP-delfinale (sistesjansen)

Det ble ikke noe liveblogging på meg i gårkveld heller under den siste delfinalen i MGP. Og det med god grunn, vi var en hel gjeng her som spiste oss mette på pizza og gulrotkake og drakk oss litt småfulle på mengder med rødvin (øl for noen) og generelt hadde det koselig mens vi glodde på TV.

I går gikk Bjørn Johan Muri med Yes Man videre. Venke Knutsson med Jeaulous Cause I Love You gikk også videre. Med tanke på sammensetningen av artister og låter som var i går er jeg ikke noe sjokkert egentlig, kanskje heller litt letta. Mira Craig har absolutt ingenting på en MGP-scene å gjøre. Hun kan heller sitte på et bøttekott og skrive sanger til Maria Haukaas Storeng.

Neste helg er det endelig selve MGP-finalen der vi skal stemme fram hvem vi vil skal representere Norge i ESC-finalen 29. mai. Jeg må gjøre litt research og kjenne litt på sammensetningen, men skal komme med noen ord før selve finalen. Jeg planlegger nemlig en reprise av gårsdagens artigheter her i stua da så noen liveblogging blir det ikke noe av da heller. Men kan jo komme med mine favoritter før den tid. :-) Det er i alle fall en... interessant... sammensetning som vanlig. Med den sedvanlige kombinasjonen av fløtepuser og divadronninger i finalen.

Nok om det... nå skal jeg ut og koste litt spindelvev av hjernecella og få litt frisk luft i skrotten. :-)

Jeg har blitt angrepet i klesskapet!

Min beste venninne her i byen har i noen uker nå trua med å angripe klesskapet mitt og renovere det for gamle klær. For en mann er det som regel ensbetydende med dommedag å få damebesøk i klesskapet. For en homo er det enda verre. Spesielt når gitte venninne er ei lesbe som jobber på klesbutikk og snakker rett fra levra. Det hjalp heller ikke at jeg fikk følgende beskjed: "du trenger å oppdatere litt, gå og kjøp klær!". Jeg ble lett indignert i noen sekunder inntil jeg skjønte at hun dermed oppheva VISA-kortsanksjonene som har vært på plass ei god stund. Så som sagt så gjort; jeg har vært på shopping i det siste og fylt på med klær!

Rett før helga stod det ikke til lenger, da skulle klesskapet angripes. Jeg satt bokstavelig talt med gråten i halsen og med fotoapparatet parat. Dette måtte jo dokumenteres, selv om lyssettinga ikke var helt optimal på bildene. Jeg må si at det var tungt mens det sto på, men det var jo litt spennende å finne igjen diverse klær jeg har leita etter i noen måneder!

Jeg hadde generelt lite stemmerett underveis. Kritiske spørsmål som "passer det enda!?", "bruker du det her enda!?!" og kommentarer som "t-skjorter og boxere kan du kjøpe nye av" hagla som skutt fra maskingevær underveis.

Kleshaugen i senga bestående av ting som ikke kom igjennom nåløyet hennes vokste stadig... mens jeg fikk streng beskjed om at det var faktisk LOV å brette klær som skulle i klesskapet. Det blir visstnok mer oversiktelig da?! ;-)

Når det så endelig var overstått og hun så over ... fangsten(?), samt sikra at jeg ikke stjal noe inn i skapet igjen, oppdaga hun kalenderen på veggen min....

Og ville se igjennom nevnte kalender for kvalitetskontroll.... Bildet taler vel for seg selv? :-)

Det er lenge til neste gang hun slipper inn i klesskapet mitt håper jeg! Men jeg fikk jo selvsagt mer plass til å fylle på med nye klær også. Så den som har vært på shopping denne helga også er jo selvsagt meg! :-)

Også var det jo litt moro... neste gang tror jeg at det blir jeg som skal sensurere hennes klesskap! Enten hun vil eller ikke! ;-)

MGP-delfinale 3

I kveld er det MGP-delfinale nr. 3 fra Skien. Jeg hadde jo planlagt å liveblogge fra sofakroken i kveld også, som jeg har lovd. Men jeg har altså andre planer i kveld. Jeg skal nemlig på et utested og drikke meg småsnydens sammen med en kompis og se på storskjerm. Så det blir ikke noe liveblogging i kveld. Kommer gjerne en generell oppsummering i morga. :-)

MGP-delfinale 2

Ny uke, ny delfinale. Jeg er før oppstart svakt positiv, har spretta vinflaska og sitter og smånipper når delfinale nr. 2 braker løs. Denne uka er vi i Bodø dere! Som forrige uke skriver jeg underveis, men publiserer det rett i etterkant av at finalen er ferdig. Det har rett og slett kun med webløsninga til Blogspot å gjøre. Skal jeg legge ut litt og litt må jeg sikker flytte til WordPress eller noe sånt, noen som har tips i så fall? Blogspot er en bra plattform, men litt begrensende av og til.

Jeg kommenterer og legger MGP-faktor på hver artist/låt sånn som forrige uke. Så det er bare å henge med i svingene! Men dere, folkens. Da åpner vi scenen for nok en delfinale. Kveldens kandidater og låter er som følger:

Kandidat nr. 1: Venke Knutson - Jealous Cause I Love You

Kommentar: Masse glitter over alt, kostymene er godkjent i alle fall! Cheesy-popsang som kanskje hadde passa bedre på VG-lista enn på MGP-lista? Minner meg littegrann om Aqua. Men den funker jo for all del. Venke kan jo å synge tross alt! Rykker litt i MGP-foten her jeg sitter. Potensiell favoritt? Men den tok aldri av... holdt det bare jevnt hele veien. Litt skuffa, litt glad.

MGP-faktor: 6

Kandidat nr. 2: Skansters - Life Is Here Today

Kommentar: Vokalisten glemte han skulle på scena? Kan jo være greit å synge med rein engelsk når man først skal bomme på tonene. Helt grei sang, passer kanskje ikke helt med sceneshowet, men men... Definitivt ikke noe vi vinner MGP med i alle fall. Takk for besøket? Noe sånt England kunne prestert å sende videre på en god dag.

MGP-faktor: 4

Kandidat nr. 3: Tomine Harket - Be Good To Me

Kommentar: Å heisann! Var i utgangspunktet litt skeptisk siden genene til Morten Harket er innblanda. Men god morgen! Jada Tomine, vi skal være snill med deg! Denne var faktisk veldig fin! Rolig og MGP-verdig ballade. Ikke helt fullvokst stemmebruk enda kanskje, men bør gå videre til finalen! Også en stilig kjoleting hun hadde på seg!

MGP-faktor: 8

Kandidat nr. 4: Hanne Haugsand - Don't Stop

Kommentar: Hørte jeg tidligere MGP-vinner (My heart goes boom!)? Og hørte jeg menn i sølvkostyme? Forventningene er skyhøye! Ok.. derfor det var så lite glitter i forrige delfinale? Hanne har brukt opp alt på danserne sine. MGP-rytmer så det holder! Dette MÅ jo holde til mål Hanne! Sangen tar faktisk av! Første sangen som tar av i årets MGP-sesong. Konfetti, sceneshow, kul sang, glitter. The whole nine yards!

MGP-faktor: 9

Kandidat nr. 5: Maria Arredondo - The Touch

Kommentar: Vakker, men litt kjedelig kjole. Maria synger jo alltid pent. Rolf Løvland-liksom-MGP-guru har altså skrevet sangen. Nok en ballade som fremføres her. Den er jo pen... og trygg. Skal man nå noe sted med ballader i internasjonal MGP-sammenheng må man være fra middelhavsområdet. Og veie litt mer enn Maria gjør både fysisk og stemmemessig. Helt nydelig sang, men tror ikke vi kommer så langt med denne. Får likevel mange poeng siden den er pen.

MGP-faktor: 6

Kandidat nr. 6: Heine Totland - The Best Of Me Is You

Kommentar: Stewie Wonder-faktor? Hvor da? Urkjedelig sceneshow (fraværende). Mannen kan jo å bruke stemma si. Går sikkert til reservefinalen før hovedfinalen... oisann! Gira opp litt på slutten her. Kan godt gå til finalen, men vi vinner ikke noe særlig i den internasjonale med denne.

MGP-faktor: 6

Kandidat nr. 7: Alexander Stenerud - Give It To Me

Kommentar: Har blitt fast inventar på finalene våre tydeligvis? Kom på 3. plass i Oslo Spektrum i fjor. Litt tvilsom åpning, men refrenget freste avgårde. MGP-rytmer i bunnen. Han kunne nå tatt på seg noe annet enn en kjedelig dress med dårlig slipsknute? Jeg vet nå ikke helt om sangen egentlig. Litt sånn "jaja... og ellers"-preg på den. Han ser så dramatisk og alvorlig ut, men dette kunne jo vært en dansesang uten like. Men absolutt brukbar fordi om...

MGP-faktor: 6

Oppsummering - hvem kom videre?

Kvaliteten har tatt seg opp siden forrige uke, helt klart! Mer solide artister som vet hva de driver med denne gangen. Jeg håper trenden fortsetter videre neste gang. Jeg er fornøyd med kveldens kandidater totalt sett og har kost meg. De som kom videre denne gangen var altså Alexander Stenerud med Give It To Me og Maria Arredondo med The Touch.

Ian Wright er som alltid morsom på jakten etter hva vi har av topphemmelige MGP-spesialiteter eller hva det nå enn er han er ute etter. :-) Stakkars England har jo som kjent mista grepet på MGP-faktorene for noen år siden og har aldri funnet tilbake til sin storhetstid. Underholdende!

Vi må helt til slutt også denne uka ta en "trip down memorylane" som det så romantisk og nostalgisk heter. Denne gangen skal vi tilbake til 1998 og Dana International som sang den homselokkende sangen Diva for fulle mugger og innebygd diskokulefaktor. Denne sangen kommer, av flere grunner som ikke trenger å sies noe om, til å forfølge meg til grava. Jeg velger å publisere et sitat ei venninne presterte å komme med på Facebook her forleden om meg og den sangen:

"I det kista forlet kirka så skal eg PERSONLEG stå framme ved alteret og synge den sangen! Med rullator, uten tenner og med hol i strømpebuksa!"

Jøss som jeg gleder meg! ;) Men sangen er like fordømt obligatorisk i MGP-oppvarminga mi. Kos dere... ei uke til neste delfinale og ytterligere bitching fra sofakroken.

Look at all them pretty colours!

Har leka meg litt med kameraet mitt i dag. Når jeg kom hjem fra skolen var det et helt fantastisk lys ute som jeg har prøvd å fange på bildene. Tror jeg klarte det rimelig bra. Jeg har korrigert alle bildene for kontrast, men fargene er sånn som de faktisk var. Fremdeles tatt med et Canon EOS 500D, rett utafor stuedøra mi.

***

***

***

Jeg er nå langt i fra noen ekspertfotograf, jeg er vel ikke noen amatørfotograf heller i så måte. Men jeg liker nå å leke med kameratet og ta bilder når jeg ser noe spennende. :-) Kommer sikkert mer etterhvert på bildefronten. Dette brytningslyset som er nå rett før sola er tilbake er ganske moro å prøve å fange faktisk!

I helga, nærmere bestemt på lørdags kveld, kommer det nytt MGP-notat der jeg kommenterer lørdagens kandidater. Vi krysser fingrene for at det er litt mer fres denne gangen. :-) I så fall skal jeg være litt snillere i omtalene mine!

MGP-delfinale 1 (the circus is back in town)

Det varmes faktisk opp til ESC-finalen 29. mai nå. NRK begynner i dag å sende de nasjonale delfinalene sånn at vi kan finne årets mediageit til finalen. Enkelte mediafolk tror faktisk vi skal klare å vinne i år også. Lykke til sier jeg bare.. vi havner nok på sisteplass i år, for det er jo omtrent statistisk umulig at vi - Norge - skal vinne 2 år på rad. Jeg skal personlig spise de ordene om jeg tar feil. Men som den homsetassen jeg er så må jeg jo se på alle rare folkene likevel! Lurer på hva den eksklusive kostymeavdelingen til NRK har funnet på i år.

Jeg skal prøve noe nytt i år. Nemlig å kommentere sangene i MGP-delfinalene. Hvorfor? Jo, jeg har en halvveis plan om å gjøre noe sånt på den store ESC-finalen 29. mai, men må teste konseptet litt. Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg kan live-blogge, så hele smørja blir lagt ut på samme tid. :-) Jeg har også, tradisjonen tro, ikke tyvlytta på noe som helst. Hvorfor påføre meg selv blødende trommehinner før jeg absolutt må?

Jeg legger også på karakteren MGP-faktor som går fra 0 til 10. 10 er selvsagt best, 0 tilsvarende dårlig.

Låtene og mine kommentarene er som følger:

Kandidat nr. 1: Gaute Ormåsen - Synk eller svøm

Kommentar: Talenter? Som skal synke eller svømme? På norsk? Refrenget består av mikrofonstønning og synk eller svøm. Synk for all del! SYNK sier jeg... kan noen skyte hull i skutesida så han synker!? Ikke et fnugg paljetter engang.

MGP-faktor: 0 med minuspoeng!

Kandidat nr. 2: Lene Alexandra - Prima Donna

Kommentar: Botoxtryne, null aniktsbevegelser! Spontane plusspoeng for diskokulestol, glitterkjole i MGP-stil og stort hår. Hvorfor er danseguttene påkledd da? Minner meg om noe slags blanding av 80 og 90-tallsmusikk. Helt grei låt, reddes endel av bruk av glittereffekter på skjermene. Kjerringa selv burde gått og legge seg... synge kan hun jo ikke!

MGP-faktor: 3

Kandidat nr. 3: Johnny Hide - Rewind Love

Kommentar: Æsj! Nakkeskudd? Det der gjør vondt langt inn i både sjela og øregangene mine. Ta livet av han og spol tilbake kasetten! Tragisk kostyme, tragisk sang, tragisk artist. Ikke kan han å holde en tone engang - og det kan JEG! Skamme seg sunnmøringen!

MGP-faktor: 2 (kun pga at det var så tragisk at han fikk trøstepoeng)

Kandidat nr. 4: Bjørn Johan Muri - Yes Man

Kommentar: Nok en sunnmøring, men guttehvalp denne gangen. Poeng for det. Greit å synge så høyt at vi faktisk HØRER sangen da. Autotune-falsett er juks selv i MGP. Dansinga var fint koreografert for de to gutta som svinser rundt da. Sangen suger, refrenget kunne tatt av om de hadde gjort litt mer ut av melodien. Og hatt en artist som ikke var i stemmeskiftet og sprekker på toneskift utover 3 tonehøyder.

MGP-faktor: 3

Kandidat nr. 5: Elisabeth Carew - Rocketfuel

Kommentar: Plusspoeng for spikernagler på kjolen. Også har hun visst en sangstemme pakka med seg også. Jaggu hadde hun ikke med seg et bur på scena også. Ytterligere plusspoeng for det, men hvor er de lettkledde gutta? Kjedelig dansing til en nesten-spenstig sang. Kjenner at det rykker litt i MGP-foten. Tar det av? Jada, FYRVERKERI i det minste! Godkjent sceneshow! Beste sålangt i kveld!

MGP-faktor: 6

Kandidat nr. 6: Maria Haukaas Storeng - Make My Day

Kommentar: Mrs. Hold On - Be Strong er tilbake, forventningspress anyone? Kjedelig buksedress. Divaballade krever faktisk noen kilometer mer med kjolestoff Maria! Og du går med buksedress? Nei nei nei... sangen er jo fin den. I'm holding on, but it ain't strong! Tar seg litt opp utover, men når ikke opp til hva jeg forventa av henne. Ekstrapoeng som trøst kun for at hun nesten vant en ESC-finale i 2008 og at jeg var full da.

MGP-faktor: 5

Kandidat nr. 7: Keep Of Kalessin - The Dragontower

Kommentar: Heavy Metal i MGP? Har vi begynt med import fra Finland? Har noen sniffa på hjemmebrent nå? Hjelpe meg... noen må ha gjort noe feil i NRK. Sceneshowet har jo pyroteknikk riktignok. Men heavy metal? Nei.... nei nei nei nei! Dette er ikke musikk engang. Hvor har jeg alkoholen? Jeg må drikke meg full!

MGP-faktor: 0, jeg skulle lagt inn mulighet for 10 minuspoeng på skalaen!

Oppsummering - hvem kom videre?

Jeg kan ikke si at jeg er noe ekstremt imponert over årets første delfinale. Selv om jeg forsåvidt vet at det aldri er noe bra MGP-materiale på delfinalene. Det ble altså stemt, ikke av meg, og Maria Haukås Storeng med Make My Day og Keep Of Kalassin med The Dragontower ble stemt videre til selve norgesfinalen. Hjelpe og trøste!

Det beste bidraget var faktisk Ian Wright fra Lonely Planet sitt "hemmelige oppdrag" på jakt etter MGP-hemmeligheten vår. My gods almighty! Forøvrig vil jeg også jages rundt av mange militærmenn.... hmmm...

Nå skal jeg sette meg og trøstelytte til "La Voix" av Malena Ernman som var Sveriges syngedame i fjor. Hvorfor kan vi ikke få noe sånt med?

Klar, ferdig, gå!

Såvidt jeg klarer å tyde ut av kalenderen har vi kommet 6 dager inn i 2010, dette nye tiåret. I følge enkelte dommedagsmennesker har vi i underkant av 3 år igjen før verden skal gå under. Hvorfor? Jo, Mayafolket sin kalender tar slutt ca. 12 desember 2012. Enkelte dommedagsfolk mener derfor at da er det teppefall, the fat lady sings, og verden går under i fyr og flamme. Enkelte andre -resten av menneskeheten- derimot tar livet med ro og konkluderer med at da begynner vel kalenderen kanskje på nytt? Stakkars dommedagsfolka om de tar feil, så skuffa de blir da.

Jeg er faktisk optimistisk innstilt til 2010, 2009 ble jo tross alt et oppløftende år totalt sett. Det sa jeg noe om i forrige notat her. Og hovedoverskriftene som jeg så langt har oversikt på for 2010 er jo rimelig positive for min del i alle fall.

Nyttårsfeiringa var sånn sett en veldig god start. Det ble spist og drukket behørig og vi fikk se masse fint fyrverkeri. Selv om stjerneskuddene jeg kjøpte var en stor skuffelse. Å se korken på ei champagneflaske stikke av var mer underholdende. Det var rett og slett stjerneskudd uten stjerner. SKUFFA! Jeg kjøper ikke der til neste nyttårsfeiring i alle fall.

Fram til mandag har jeg fremdeles juleferie. Det er igrunnen helt greit, men jeg kjenner at det snart er på tide at jeg får gjøre noe igjen. Det formelig klør i fingrene etter å få jobbe igjen snart. Konklusjon? Det er ikke sunt å la meg ha fri for lenge. Jeg får abstinenser! For all del, jeg elsker jo å ha fri også! Men litt kjedelig i lengda så lenge det er 800 minusgrader ute.

Når det gjelder bloggen min har jeg ingen planer om å legge den ned, jeg vil bruke den sånn som jeg har gjort frem til nå. Det har jo riktignok vært litt lite oppdateringer i høst, men jeg skal prøve å skjerpe meg. :-)

Jeg presterte vel å love et bilde eller to til bloggen min i forrige notat... jeg tok mange bilder den kvelden. Men få som gjør seg på nettet. Så jeg legger ut kun ett bilde av meg selv fra den festen. Og det får strengt tatt holde. ;-)