Happy New Year, Ms. Sophie!

Det er bare noen timer igjen av 2009 nå. Jeg er tilbake i Tromsø igjen og akkurat nå sitter jeg og lader opp til nyttårsmiddag og fest sammen med gode venner. Denne kvelden har blitt en åreviss tradisjon som vi holder godt på. Så i kveld vanker det noen tonn med god mat og uhorvelig med rødvin, champagne og annet godt å drikke. Kort sagt; jeg gleder meg!

En annen ting jeg liker å gjøre på nyttårsaften, for min egen del, er å oppsummere året som er gått og finne ut om jeg er fornøyd med tingenes tilstand eller ikke. Hittill har jeg alltid gjort det uten å skrive noe om det, men kanskje jeg skal ta noen highlights? Bildet under her er forøvrig tatt i dag rundt kl. 12. Mørketida er oppskrytt!

For et år siden jobbet jeg fremdeles på sengepost, men var på tampen av jobbinga der siden jeg skulle begynne på videreutdanning i intensivsykepleie. Noe som var, og er, drømmen min karrieremessig. De av dere som kjenner meg aller best vet hvordan jeg hadde det på den tida på jobb. Alt var ikke like rosenrødt lenger i min verden og jeg har vel funnet ut at jeg var ganske nær å bli sykemeldt i lengre tid om jeg ikke hadde endra kurs jobbmessig.

Nå derimot har jeg det veldig bra, gnisten min er tilbake og jeg storkoser meg atter engang på jobb. Det er dette jeg ser på som sykepleie slik jeg vil jobbe i alle fall. Noe også kroppen min forsåvidt har sagt seg enig i. Borte er migrenene mine. De har gått fra å være 3-4 i uka til omtrent ingenting. Kanskje 1-2 i løpet av 3 måneder. En smule forskjell vil jeg si. Også har jeg lagt på meg 10 kilo siste året.

Det høres mye ut med 10 kilo, men jeg har hatt godt av det. Jeg var nok litt for tynn i utgangspunktet, så noen kilo ekstra gjør meg i utgangspunktet ikke så mye. Det er vel heller verre med homo-idealet, men det får nå så være. Så lenge jeg trives er jeg fornøyd. :-)

Kort sagt er livet mitt bedre enn det var for ett år siden. Mye bedre! Jeg har blitt kjent med mange nye personer via videreutdanningen min og via LLH-arbeidet mitt.

Også har jeg jo Timo da. Lille pusekatten min som jeg fikk i fjor høst. Han begynner å bli stor pus nå og får en stadig sterkere personlighet. Og stadig kvassere klør selv om han prøver å ikke klore på meg så alt for ofte. :-)

Så er jeg da fremdeles singel... ikke at jeg har jakta så fælt på Mr. Right heller. Jeg har det med å bli for oppslukt i jobb og studier, noe som også gjenspeiler seg på både eksamener og på praksisevalueringer. Men en mann har jeg altså ikke fått meg. Det hadde jo helt klart vært koselig, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg er klar for det enda. Dog, det er vel når man minst venter det at det kommer en mann i skinnende rustning osv? Den som venter får se...

Hmmm.... ble litt mer skriverier enn jeg hadde tenkt, men det får nå så være. Enkelte ting er veldig fint å kunne sette ord på av og til synes jeg. :-) Alt i alt, et veldig godt år. Og neste år ser ut til å bli enda bedre akkurat nå i alle fall. Så sant Fru Fortuna ikke finner på noe annet spennende for meg da.

Så, til alle sammen som leser her:

GODT NYTT ÅR, HÅPER DET BLIR ET BRA ÅR FOR DERE ALLE SAMMEN!

P.S. Bilder fra kveldens begivenheter kommer neste år. ;-)

Ready, set... shoot!

Jeg har fått meg fotoapparat i julegave. Vidunderet heter Canon EOS 500D og er et digitalt speilreflekskamera som jeg er lettere forelska i. :-)

Her er et par bilder jeg har tatt, mest for å lære meg kameraet å kjenne. Har brukt Lightroom 3 for etterbehandling av bildene.

Dette har jeg kun tatt en autotune på for å korrigere hvitbalanse og eksponering på. Ellers er det urørt.

Dette bildet er litt meir arbeid utført på, har tatt en autotune først også har jeg lagt på et filter eller to for å leke litt.

Jeg er jo en komplett amatør og grønnskolling når det kommer til å bruke et sånt kamera, men jeg satser nå på å lære meg litt etter litt.

Ragnarrok avlyst?

Nå har jeg vært hjemme noen dager med katt og det hele. Men jeg må nesten si at jeg er litt skuffa på Timo. Her har vi lada opp til heftig dommedagsmassakre og eventyrlig blodbad som hadde fått selv Kill Bill filmene til å se ut som barnetv for de minste. Også skjer det.... ingenting.

Litt strategisk bustførsel og gå-på-klørne-action har det selvsagt vært, som seg hør og bør. Men altså ingen apokalypse...

...så langt...

I morga kommer nemlig Brodern hjem med voff nr. 2 som visstnok elsker å løpe etter små kattejævler. Dette blir moro. Jeg setter meg i stålbunkersen og håper Obama ikke trykker på knappen i morga.

Videre oppdatering kommer dersom vi overlever... Hvit jul blir det også, noe som er en regelrett sjeldenhet av betydning her i distrikts-Norge. Vi snakker julekort-hvit jul folkens!

The sum of all fears

Nå er det ei uke til jeg skal reise hjem på juleferie. Nytt av året er at jeg skal ha med meg Timo på slep hjem igjen også. Det kan jo tegne til å bli en interessant og innholdsrik jul! Sammen med Timo kommer det også til å være 2 veldig aktive og lekne hunder. Timo er jo, som kjent, ikke den mest aktive katten i "Kattenes hundefanklubb" enda.

Dermed er det i disse dager forhandlinger om grenseoppganger i hjemmet. Jeg har, tradisjonen tro, fått tildelt soverom i kjellerleiligheta. Naturlig nok skal jo da Timo være der også. Utfordringen blir at han skal oppholde seg der, mens hundene skal oppholde seg ellers i huset. Også skal vi, på en eller annen finurlig måte, prøve å introdusere de for hverandre. Helst uten blodbad, utvidet bruk av atomvåpen, herjing av juletre og totalt latterkrampesammenbrudd fra meg og Moderens side. Jeg er spent... :-)

Mer spent er jeg vel egentlig på hvordan Timo kommer til å takle konseptet flytur. Og hvor sterkt hatblikk jeg får, og hvor lenge det varer, fra Timo når vi først kommer fram til Bremanger. Så skal det også nevnes at han da skal dele bil med hunden til mamma og pappa før vi er hjemme da. Jeg gleder meg, ser for meg at jeg blir møtt med noe sånt som under her! ;-)

Det skal nå bli godt å komme hjem på juleferie og bare kunne parkere seg til matfatet stort sett hele dagen i 2 uker. :-) Jeg gleder meg! Hjemmelaget mat, masse mat, masse GOD mat!!

Men herregud for et leven det blir om katta setter seg i toppen av juletreet og hundene følger etter! Jeg skal prøve å ta bilder! Oppdatering kommer i romjula, om ikke jeg stryker med...

O' jul med din glede!

Bloggen min har blitt stillestående, og jeg har et snev dårlig samvittighet på grunn av det. Er så mye jeg gjerne skulle ha skrevet og fortalt om, men siste tida har vært eksepsjonelt travel og stressende. Heftig praksis, stor eksamensoppgave og flytting utgjør mer en nok til å slite meg ut. Jeg lover å skjerpe meg, men ikke før etter jul. :-)

Snakker om jula, det er ikke så veldig lenge igjen til jul nå. Bursdagen min, og samtidig 1. søndag i advent, suste forbi for noen få dager siden. Da slengte jeg opp et par adventsstjerner, advensstake og noen stilige stjernelyslenker her. Også klorte jeg fram igjen julemusikken min. Så nå har jeg det koselig her, og det passa fint med noen fridager. Det kom jo til og med litt snø sammen med adventstida.

Jeg har alltid, og kommer alltid, til å elske jula. Den er, og blir, magisk... og full av tradisjoner. Jeg for min del har laget meg en regel som sier at jeg får lov å begynne å pynte til jul på bursdagen min siden den er så nær 1. søndag i advent. En annen ting jeg må ha er sjokoladeadventskalender! Det er uendelig barnslig, men jeg må liksom ha det ellers blir det ikke jul!

Det er mange som visstnok handler til jul omtrent fra januar av når det gjelder julegaver. Selv foretrekker jeg nå å handle julegaver i desember. Spesielt om jeg har god tid og nekter å la meg stresse i det hele tatt, men bare tusle rundt i mitt eget tempo. Det blir ekstra moro når jeg da ser på alle de som omtrent løper omkapp til neste butikk for å få tak i alt de skal ha. :-)

Neste uke skal jeg og Darling bake lussekatter. Det er også en tradisjon jeg har... når jeg var liten var det sammen med mamma jeg bakte de, men siden mamma ikke er her så må jeg ty til bestevenninna! :-)

Selve jula handler for min del om masse god mat, slappe av, se barnslige filmer på tv, være med venner og familie, lese bøker... og bare egentlig ta livet med ro. Også selvsagt få julegaver! :-) Tradisjonen tro er det jeg som skal dele ut gavene i heimen.

Så, om du ikke har skjønt det, jeg gleder meg til jul!