Før og nå... Sega Master System vs. Wii/PS3

Jeg har fått et forslag nr. 6 på forrige bloggnotat om tema. Og det var som følger "Nintendo Wii og tiden med Sega Master System". Som bestilt, og lovd, kommer det derfor noen linjer om det. Bakgrunnen for det er vel at jeg for ikke så mange ukene siden gikk til innkjøp av nettopp en Nintendo Wii.

Når jeg så står og betaler er kassadama flink og forteller at "på denne kan du jo laste ned alle de gamle Mario-spillene om du har lyst til det". Noe jeg ikke akkurat ble direkte lei meg for. Så etter å ha pakka opp og spilt litt Zelda for å bli kjent med systemet tenkte jeg at jeg skulle teste ut å laste ned noen gamle Mario-spill. Da oppdaga jeg at ikke bare kunne jeg laste ned gamle Nintendospill, jeg kunne laste ned gamle Segaspill også! Sånne gode gamle, nostalgiske, spill som Alex the Kid og Sonic the Hedgehog.

Nå har jeg ikke kommet så langt at jeg har fått lasta ned noen Segaspill enda, men jeg har lasta ned et par gamle Mariospill og spiller litt når jeg har tid. Det er faktisk kjempemoro! Når jeg har tid skal jeg laste ned Sonic og Alex også og spille. Om så bare for nostalgien og barnsligheten sin skyld. Jeg fikk nemlig besøk av en kompis og spilte TV-spill og drakk vin en hel kveld sammen mens vi mimra og "de gode gamle dager" med Segaspill og hvor moro det var å spille. Egentlig noe jeg ikke har tenkt på på lenge, men når jeg kom til å tenke på det så var det jo ganske moro!

Nøyaktig hvor gammel jeg var når jeg fikk min elskede Sega Master System i hus husker jeg ikke, men jeg kan tenke meg at jeg var 8-9 år gammel kanskje? Jeg husker i alle fall at jeg hadde mast og mast i det som føltes som en hel evighet før jeg fikk den. Og det var stor stas for det var jo til og med innebygd spill - "Alex the Kid"! Akkurat dette husker jeg, for når vi slo på maskina og kobla til satt jeg med stjerner i øynene og gleda meg veldig til å endelig få spille. Pappa hadde det tekniske ansvaret og kobla opp alt sammen. Så kom det store øyeblikket når vi slo på maskina... og venta... men det skjedde ikke noe. Eller... noe skjedde jo; jeg ble jo selvsagt veldig skuffa. Hvor var spillet som var innebygd... hadde de glemt å lage det??

Etter 1 dags feilsøking kom pappa fram til at det gjerne var en fordel å stille inn kanalen på TV'en. Dette var da en sånn god gammel tv med mange rare knapper og spaker/knotter på som en kunne skru på. En for bilde og en for lyd, minst, p.r. kanal. Også 1 for farge, en for lys og en for kontrast. Et sant helvete med andre ord. Etter noen timers bannskap og svette kunne vi tilslutt konstantere at joda, maskina funka og spillet var der det skulle være. Og da var det gjort. Jeg fikk spille Sega!

Etterhvert fikk vi jo flere spill, som Asterix & Obelix og Sonic. Alt veldig spennende og kult å spille! Også var det jo så bra grafikk på spillene! Eneste nedturen var vel egentlig at det ikke gikk å lagre i spillene. Det var ingen som hadde tenkt på at det var en fordel å kunne lagre fremgang i spill på den tiden sånn som nå. Så da var det om å gjøre å sørge for at ingen slo av maskina mens man var på skolen sånn at ikke spillet gikk tapt. For da måtte man begynne på nytt igjen! Så man spilte gjerne samme spillet flere dager i strekk før man skifta spill (som regel når man ble Game Over i det man spilte på). Problemet med taktikken "la maskina stå på" var at det var to faremoment med det. For det første kunne noen finne på å slå av maskina (eller lyset gikk pga dårlig vær). Eller så kunne maskina låse seg. Og var den låst var det eneste man kunne gjøre å starte den på nytt og miste spillet. Men moro var det nå likevel!

Nå har jeg ikke Sega'en min lenger, den døde for mange år siden etter lang og tro tjeneste. Derimot har jeg nå en Playstation 2, Playstation 3 og en Wii. Så jeg har endelig nok med spillkonsoller. Også har jeg vel et eller to dataspill også. Det som slår meg er at de gode gamle spillene faktisk lokker enda, til tross for at dagens spill er mer interaktive, har flere valgmuligheter og tonnevis bedre grafikk og lyd. Men det er noe med de gode gamle spillene fra da jeg var liten. De hadde en sjarm som dagens spill ikke har i like stor grad. Men det var kanskje fordelen med å være liten gutt og få sitt første tv-spill?

Bildet over er fra Final Fantasy 13, som lanseres på Playstation 3 etterhvert. Litt forskjell fra bildet av spillet Alex the Kid...