søndag 15. august 2010

Mitt personlige Hiroshima

I juni var jeg på klesshopping før jeg skulle på helgetur og festivitas. Jeg storkosa meg, fant stilige klær og tusla i prøverommet for å sjekke hvordan de så ut... det resulterte i for det første et nært fullstendig hysterisk homosammenbrudd. Hvorfor? Jo, fordi jeg måtte gå opp til en klesstørrelse som jeg ikke var helt komfortabel med. Det endte med hastevedtak om at nå skal denne kroppen renoveres og rehabiliteres. Dermed meldte jeg meg inn på SATS.



Etter å ha meldt meg inn ble jeg sendt i klørne på en sånn instruktør som selvsagt er både veltrent, solbrun og sterk som faen. Dermed ble jeg satt opp til å skulle både ta sånne spinningtimer (sykle som faen på stillestående sykkel) og styrketrening både i sånne treningstimer og for meg selv i apparathelvetet.

Jeg har også laga meg en sånn motivasjonsplan med krav til meg selv om hvor mye jeg minimum må trene hver uke. Stort sett så treffer jeg mål, eller litt over, når det gjelder den. Og er jeg ekstra flink får jeg en liten belønning av meg selv.

Det er jo forsåvidt ganske interessant å trene på SATS. Det er mye rart ute og går der... alt fra disse ruslebiffene som garantert bruker litt ulovlige greier, slappfisker som meg, folk som er der mest for å se pene ut og flørte med de andre der, de som egentlig bare er der for å "trene" (les: se på gutta/jentene) og som er "slitne" bare av å gå over gulvet og må sitte og hvile leeeeeeeenge før de går to skritt til. Jeg har etterhvert skjønt at det å ha enorme skylapper er en god ting og bare drite i hva de andre gjør og ikke gjør. Likevel er det jo moro å se på dyreflokken.


Nå er vel ikke jeg akkurat noe delikat syn der jeg bader i svette på sykkeltimene og på styrketreninga. Og når jeg sier bader i svette, ja så mener jeg bader i svette. Så jeg har i alle fall veldig effektive treninger når jeg er der. Om jeg blir så mye sterkere av styrketreninga mi er vel for tidlig å si enda med tanke på at musklene mine ikke akkurat er trente fra før av heller. Men men... kommer tid, kommer råd sier et gammelt ordtak. Det viktigste er at jeg har kommet igang med trening og ikke gir opp.

Kanskje jeg skal på trening i ettermiddag? Så har jeg trent 4 ganger denne uka... :-) Og over helga skal jeg begynne å svømme igjen også!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar