MGP-oppladning, del 2

Hvert år på denne tida tar homoene i Europa av. Ikke bare fordi at de er våryre og kåte (for det er jo alltid homoer, så det er ikke noe nytt), men fordi at det nærmer seg årest Eurovision Song Contest finale. Det er årets begivenhet for de aller fleste homoer. Denne ene kvelden i året kan vi boltre oss i glitter, glam, dragdronninger (under varierende tvil) og gud-så-kjekke-og-sexy mannfolk på TV-skjermen. Sammen med resten av Europas befolkning. Det faktum at musikken og sangstemmene ikke akkurat er på høyde med innsatsviljen alltid gjør det jo bare enda bedre og mer moro. 

Helt siden jeg var liten gutt har jeg elsket ESC, eller MGP som vi kaller det her i gamlelandet. Jeg husker når jeg var 6-7 år og så finalen. Da var jeg helt oppslukt av musikken, kostymene, glitteret og alt det andre som tilsammen ble et forrykende show. På den tiden hadde vi vel bare NRK også, men jeg husker med rimelig klarhet at jeg klart og tydelig ba resten av husets befolkning om å holde kjeft. Også skrudde jeg opp lyden. Noe som gjentok seg hvert år så lenge jeg bodde hjemme. Dette var jo som julekvelden for et purungt homohjerte - selv om homoen i meg ikke hadde annonnsert sin egen ankomst enda. Men farger, glitter og regnbuer har jeg alltid likt. 

Bildet over er riktignok fra filmen "Priscilla - Queen of the desert", men viser godt hvordan enkelte kan finne på å spjåke seg ut på MGP-scena. Filmen anbefales forøvrig på det varmeste for alle og enhver!

Som jeg har skrevet før, i år er det Alexander Rybak som er Norges bidrag. Jeg så den norske finalen sammen med en hel haug andre homoer og lesber. Champagne og annet alkoholholdig fløt fritt den kvelden. Og vi stemte og stemte og stemte så det gjorde vondt i lommeboka og mobilbatteriet lenge etterpå. Jeg fikk bekreftelsesmeldinger i 3 dager etterpå. Og ja, jeg stemte på Alexander. I flatfylla og homoekstase var han verdens flinkeste og sexy guttehvalp. Jeg liker han ennå. Veldig. Så jeg håper han vinner. Og i så fall skal jeg være tilstede på neste års internasjonale finale - det blir min Fairytale i så fall.

Tradisjonen tro har jeg ikke snust, eller hørt, på noen av de andre landenes finalebidrag. Det sparer jeg til semifinalene og til finalekvelden neste lørdag. Da skal vi være på SAS-hotellet i Tromsø. Lokalene er knallstilige, og tv-skjermene er på henholdsvis 6*5 meter og 3*2 meter. Og vi får selvsagt profesjonell lyd. Og god tilgang på alkohol, glam og glitter.