"I Troms eksisterer det ikke hatvold" sies det. Javel? Nesten litt spennende påstand, med bare en stor feil. Den stemmer ikke. Den er veldig feil. Det vet vi, det vet politikerne, det vet media, men tydeligvis ikke politiet.
Jeg dukka opp i en nyhetssak her for et par dager siden der jeg kommenterer et svar fra politiet om hatvold. Det har utløst debatt på nettet. Jeg har ikke engasjert meg i debatten, men jeg følger med på den. Den bekrefter mine mistanker om at det finnes homofobi også i Troms. Selve diskusjonen er forsåvidt grei, om man klarer å skrelle vekk homofobien. Den røde tråden er spørsmålet om hvorfor enkelte grupper skal "skille seg ut" og tilsynelatende "få mer beskyttelse av loven" når vi alle er like for loven. Dette spørsmålet er faktisk veldig relevant. For hvorfor skal vi, som er homofile, si noe om at vi ønsker å få tatt knekken på hatkriminalitet som er rettet mot oss? Jo, kanskje fordi all forskning i Norge sier at; 49 % homofile gutter blir utsatt for mobbing - kontra 1 % heterofile gutter. Tallene som gjelder vold og annen trakassering er omtrent like oppsiktsvekkende.
Dette er noe som vi må anerkjenne først før vi kan gjøre noe med det. Justisministeren, kommunal og regionalministeren og barne og likestillingsministeren har alle sagt at dette skal jobbes med. Dette er noe som Regjeringen vil ha gjort noe med. Tallene er for høye! Holdningene henger fremdeles igjen med noen tiår for enkelte her i landet.
Hva om man i sin tid hadde sagt at vold mot kvinner ikke skulle prioriteres? Eller hva om man hadde sagt at vold innen nære relasjoner ikke skulle prioriteres? Hva om samfunnet ignorerte dette? Jeg har litt vanskelig for å se den store forskjellen mellom denne typen vold og den volden som blir ytt uprovosert overfor homofile. Poenget er at det er vold, kriminalitet, som er rettet mot en gruppe mennesker som noen ønsker å undertrykke. Og det er faktisk ikke lov.
Jeg kunne sikkert vært forferdelig sint, ja rasende til og med, på politiet. Men jeg velger å ikke bli det. Jeg velger å tenke at dette handler om at Politiet ikke har skjønt budskapet jeg vil formidle. De vet ikke hva det handler om. Det skal vi, sammen med de, få gjort noe med. Det kommer sikkert til å ta litt tid, men vi skal nok komme i mål.
Argumentet som kommer igjen og igjen på nettdebatten er at alle er like for loven. Ja, det stemmer jo det. Men jeg er faktisk ikke overbevist om at det alltid stemmer. For et år siden, på dagen, ble jeg endelig fullstendig juridisk likestilt med heterofile. Nå kan jeg gifte meg og adoptere om jeg vil det. Før den tid kunne jeg gjerne adoptere som singel. Men fikk jeg meg en mann, da forsvant den muligheten. Jeg skal ikke si om jeg vil, eller ikke vil, bli pappa noengang. Men inntil i fjor kunne jeg ikke gifte meg, jeg kunne istedetfor inngå partnerskap. Noe som ble kategorisert et hakk under ekteskap i loven.
Når den dagen kommer at vi både i lov og i handling er fullstendig likestilt og ivaretatt skal jeg holde kjeft. Inntil da kommer jeg til å stå på barrikadene og kjempe. Det har jeg sagt før, det vet jeg. Sannheten er at det er når jeg får litt motgang, enten det er i homospørsmål eller i andre sammenhenger, at jeg trives best. Det er da jeg ser at det går fremover. Akkurat nå kan det virke som om jeg har pirka litt i noe som kan ligne Pandoras eske. Jeg vet ikke helt hva resultatet blir, men jeg er klar til å møte det. Uansett hva som skulle komme ut av den eska.
Også er det jo valgår i år. Kanskje jeg skal tusle inn på et valgmøte dersom de skal ha sånne nasjonale her i byen og spørre noen betimelige spørsmål? Noe å tenke på i løpet av sommerferien min.
Her er de relevante nyhetslinkene:
Dette var en veldig bra bloggpost, og en viktig sak!
SvarSlett