Barrikader

I fjor sommer var jeg på ferie i London. Mens jeg var der så jeg musikalen "Lês Miserablês" (sikkert feilstava, men men...). Den handla om lidelse, kjærlighet og den franske revolusjonen. Alt smelta sammen i et eneste langt musikalstykke. 

Nå for tida er det noe som opprører meg endel. Og det er denne Fritt Ord prisen som er blitt tildelt ingen mindre enn Nina Karin Monsen. Denne dama har fått det for seg at homofile og lesbiske er annenrangs-mennesker som knapt har livets rett. Hun mener vi er handikappa på lik linje med psykisk utviklingshemmede. Hun sier at barn av lesbiske eller homofile får store kognitive og psykiske problemer som følge av at de har to mødre eller to fedre. Hun sier vi er demoniske, hedonistiske vesen. Hun sier vi ødelegger samfunnet. Hun mener at våre "konstruerte, genvaskede" barn er mindreverdige.

Hun har også mange andre meninger og såkalte "filosofiske sannheter" som jeg ikke orker å gjengi. Hele dama gjør meg både kvalm og opprørt på grensen til det uholdbare.  

En ting er sikkert, vi skal for all del ha en generell og universell ytringsfrihet her i landet. Det står i grunnlova vår og den forsvarer jeg lenge og vel. Det jeg reagerer på er at man kan benytte seg av den retten til å så kraftig rakke ned på en minoritet her i landet. 

Vi vet at 1 av 2 homofile gutter i skolen blir mobbet og/eller utsatt for hatvold basert på legning. Vi vet at selvmordsraten blant homofile er større enn blant heterofile. Hvordan kan man da akseptere at man offentlig får lov til å spy ut homofobiske meninger og egenkomponerte "sannheter" i en slik grad og i et slikt volum at man får en pris for det? 

Jeg lurer på om man har tenkt over de potensielle etterdønningene dette kan føre til. Jeg er bekymret for at man kan få en betydelig økning igjen av hatvold, hetsing og selvmordsforsøk blant lesbiske og homofile i tiden fremover. Kanskje ikke umiddelbart, men la oss si det neste året. 

Det som også forundrer meg er at det så langt ikke er kommet et eneste ord fra BLD-minister Anniken Huitfeldt på dette. Hun står i den politiske spissen for homo-agendaen til regjeringa. Hvor stiller hun seg i denne debatten? Aksepterer hun virkelig at man får lov til å spy ut av seg samme argumentene og holdningene nå, når hun så tydelig og stolt sto på talerstolen i Stortinget i juni i fjor og regelrett hudfletta hver enkelt politiker som prøvde å gå henne og ekteskapslova i mot? Hvor er Karita Bekkemellem Orem? Hun bruker jo også å ytre seg i homospørsmål selv om hun ikke er statsråd lenger. Er politikerene redde for å si noe kontroversielt nå som det er valgår?

Den som nå står på barrikadene og formelig skriker og har tatt frem krigstrommene igjen er Kim Friele som i sin tid fikk samme prisen som belønning for at hun sto på barrikadene for å avkriminalisere og avpsyke homofili i 1970-åra. Hun leverer fra seg prisen sin, den har mistet sin betydning for henne. Jeg tar av meg hatten for henne. Kim er vår fremste kriger, selv om hun etterhvert er blitt eldre så er kamplysten der enda. Hun har atter engang klatret opp på barrikadene, på lik linje med soldatene i den franske revolusjonen, og står klar. Ingen skal knekke oss. Noensinne.

Jeg bøyer meg i støvet, tar på meg kampklær og henter regnbueflagget. For på de barrikadene vil jeg være nå. Det er overhodet, og for helvete, ikke akseptabelt at man får en slik pris for sånne homofobiske (og andre lavmåls) holdninger og meninger. 

Ytringsfriheten skal man ha og den forsvarer jeg i det lengste, men et sted går grensa.