MGP-oppladning

Om 2 ukers tid er det Melodi Grand Prix-finale i Moskva. Eller Eurovision Song Contest som det egentlig heter ute i kontinentaleuropa. Jeg gleder meg jo selvsagt til å se! Ingenting er så moro som å se talentløse østeuropere som tror de kan synge på engelsk, engelskfolket som tror de kan å skrive sanger og ikke minst alle de pene gutta som står på scena i bar overkropp og danser.

Kombiner dette med rikelige mengder rødvin, en god slump champagne og en håndfull gode venner så har man en perfekt kveld. I år, som i fjor, skal jeg være på LLH-arrangert MGP-fest og se på finalen. Jeg driver derfor halvveis og planlegger hva jeg skal ha på meg. Det må jo være noe som står i stil til kveldens anledning. Men jeg kan jo heller ikke overgå glitterhorene fra østeuropa. Det skal riktignok endel kilo glitter og fjas til, så jeg tror ikke risikoen for det er så stor.

Min store favoritt er jo selvsagt norges kandidat Alexander Rybak med sangen Fairytale. Det er første gang på noen år jeg faktisk har et håp om at Norge i det minste kan få en respektabel poengsum. Jeg trodde ikke det i fjor, men vi klarte oss jo bra da også. Jeg sto visstnok på bordet og hylte tilslutt er jeg blitt fortalt.

Jeg har ikke, som vanlig, sjekka hva de andre landene sender inn til Moskva. Men jeg regner med at det er det vanlige spennet i både sangtalent, sangkvalitet, homofaktor, lesbefaktor fra østeuropa og selvsagt glitterfaktor. 

Det jeg derimot kjenner meg sikker på er at det kommer til å bli en knakende morsom finale, og en like morsom fest! Og den blir en fin kontrast til raseriet jeg gav uttrykk for i forrige innlegg. For de som lurer, jeg er fremdeles rasende, men begynner å sette det inn i et større puslespill. Og det puslespillet gir meg endel konklusjoner som jeg gjerne skal komme med senere. Jeg må bare bli ferdig å legge det først.

I mellomtiden fortsetter nedtellingen til 16. mai og MGP-finalen! Moskva, here we comes! Jeg gleder meg veldig!