Musikksmak før og nå

Første CD'en jeg fikk når jeg fikk meg eget stereoanlegg var "Let's talk about love" med divaen Céline Dion og jeg elska den, spilte den riiimelig ofte kan man vel si. At ingen skjønte at jeg var homse allerede da, meg inkludert, står som en gåte. Men jeg mistenker vel at minst 1 broder i huset tenkte sine tanker da. Siden da har musikksmaken min variert endel fra listepop til listerock til metalrock-ish (jeg kategoriserer Nightwish som det!) samt diverse klassiske divaer som Cher, Céline Dion, Lara Fabian og Shania Twain. 

Musikksmaken min er fremdeles variert, men litt mer.. skal vi si... jevnt nyansert? Hører ikke kun på streamline-musikk og har vel funnet mine sjangrer. Men i det siste har jeg funnet ut at jeg begynner å finne stadig nye nyanser i musikkpaletten min. Som for eksempel Edith Piaf. 

Denne stemmekraftige og uanstendig rå syngedama (som synger på fransk, jeg skjønner ikke et kvekk!) har fantastisk gode sanger. De kan være så gamle som de bare vil. Når jeg hører for eksempel La Vie En Rose får jeg en følelse av å sitte på en gatekafé i Paris og tørster etter et stort glass rødvin.