Enkelte av de er nok mer fremstående og tydelige enn andre. For eksempel er det egentlig en liten by, men den oppfører seg tidvis som en storby på størrelse med London. Det sies at vi visstnok huser rundt regnet 151 forskjellige nasjonaliteter i byen. Mye takket være universitetet tipper jeg. Og festivaler har vi nå jaggu for det meste, og nesten hele tiden. Til og med homofestival... og den er det nå engang jeg som er primus motor for. Nok om det.
Av andre konstraster kan jo nevnes dette utelivet her oppe. Det er alltid folk ute og fester på kveldstid. Også har vi også disse koselige kaféene som jeg går på der man fort kan prestere å drikke seg full på nydelig vin sammen med gode venner. Sånn er livet i Tromsø.
En tredje, og særdeles tydelig, kontrast er jo lys og mørke. Mellom 21. november og 21. januar har vi såkalt mørketid her. Det betyr at vi ikke har sol her i den perioden og det er generelt sett ganske mørkt det meste av døgnet. Det lysner litt midt på dag, men ikke nok til at jeg vil kalle det fullt dagslys. Mellom 21. mai og 21. juli har vi midnattsol. Da er det lyst hele døgnet med sol og varme så lenge det er skyfritt. Skiftet mellom disse 2 periodene går forferdelig fort sånn lysmessig, noe jeg merker godt i form av migrener.
En fjerde, også veldig tydelig kontrast, er årstidene. Her i Tromsø sier man at man har to årstider. Vinter og sommer. Rent værdame-messig har vi ikke sommer her siden middeltemperaturen aldri når sommernivå lenge nok. Men sommer er det nå likevel. Overgangen fra sommer til vinter og tilbake igjen skjer i løpet av 2-3 uker. Det er nesten sånn at man legger seg med vinteren utenfor og står opp igjen dagen etterpå med full sommer og grønt ute. Hvor ble det hvite av liksom? Samma greia når Kong Vinter bare ramler inn døra igjen. Vår og høst er fremmedord når man kommer så langt nord har jeg etterhvert lært.
Så kommer det mest sære, nemlig meg. Jeg foretrekker mørketida siden det er mørkt om natta, men elsker sola når den er her om dagen sommerstid. Jeg hater vintersnø, mens syns julesnø er obligatorisk. Jeg elsker overgangene mellom disse to årstidene mine, selv om jeg vet inderlig godt at det betyr en aktiv migrenesesong for min egen del.
Så kontraster og noen motsetninger er det her nord. Både rundt meg i naturen, og inne i hodet mitt. Kanskje det er derfor jeg trives her nord?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar