Koffeinjunkie

Jeg tilstår... jeg er en koffeinjunkie. Jeg definerer det som en yrkesskade siden jeg er sykepleier. Når jeg begynte å jobbe som sykepleier avskydde jeg kaffe som pesten. Men det gikk ikke lenge før jeg måtte krype til korset (i dette tilfellet kaffikanna på vaktrommet) og hyle nedpå noen kaffikopper før jeg klarte å gjøre noe på jobb.

Det faktum at jeg plutselig måtte bli vant til en skiftende døgnrytme der dagvakt betyr å stå opp kl. 6 på morran hadde nok en betydelig medskyld for at jeg havna på kaffikjøret.

Nå bare MÅ jeg ha kaffi. Spesielt når jeg er på jobb. Dersom jeg ikke får kaffi er jeg ikke helt på nett. Ganske merkelig egentlig at kaffi skal være så vanedannende. Det skal visstnok være dopaminfrigjørende eller noe sånt tror jeg, noe jeg lett kan gå med på å tro med tanke på effekten det har på meg.

Jeg har faktisk prøvd å slutte med kaffi igjen, men det er totalt umulig. Jeg funker ikke uten kaffi lenger. Så nå går jeg faktisk og ønsker meg en kaffitrakter i hus, eller aller helst en sånn kaffimaskin som lager god espresso. Jeg trenger sterk kaffi! Helst så sterk at den nesten etser igjennom koppen og må drikkes med gaffel.

Så, ønskeliste: kaffimaskin som kan lage sterk espresso.