Jeg har fått noen hint om å språkvaske blogginnlegga mine litt mer av en god kompis. Jeg skal nå gjøre mitt beste, og skriver heretter innleggene utenom webleseren og lar de ligge og godgjøre seg litt før jeg publiserer de. Ingen har kommentert bruken av bilder enda, så jeg satser på at den er ok.
Dagens epistel skal handle om fobier. Alle har fobier –angst– for et eller annet. Jeg har fobier mot litt forskjellig. Jeg kan for eksempel ikke utstå edderkopper. De er skumle og jeg klatrer galant opp en 3-4 oktaver i stemmebruk og hyling om jeg ramler over en sånn liten jævel. Heldigvis har jeg en katt som liker de beistene og som maltrakterer de veldig for meg.
Men det er ikke den fobien som skal skrives om i dag. Jeg var nemlig til tannlegen i går for nødvendig oppgradering og utkasting av noen hull. De som kjenner meg vet inderlig godt hva jeg mener om tannleger – de er satans avkom. Med tilgang på mange skumle instrumenter. Instrumenter som skal inn i munnen og gjøre gang eller ugagn.
Jeg har aldri likt å gå til tannlegen. Det kan godt hende at det har noe med at tannlegen vi hadde hjemme i Bremanger på den tida jeg enda var liten gutt var skummel – og slem. Han var alltid sur og streng og kjefta på alle. Eneste oppturen med hele torturen på den tida var at hun snille tannpleieren (Nelly tror jeg hun het) alltid trøsta og gav meg lov til å ta 2-3 premier. Jeg valgte alltid den der snurredingsen som var mange morsomme farger på. Og rota den alltid bort noen dager etterpå til min store og bunnløse fortvilelse helt til noe annet stjal oppmerksomheten min.
Når jeg så kom i tenårene måtte jeg til såkalt ”kjeveortoped” (annet navn for enda skumlere versjon av tannlege) som tvang meg til å bruke noe slags tannregulering som ikke funka noen år. Den skeive tanna mi har jeg enda og er veldig glad i den. Han ble nesten direkte mannevond på slutten fordi jeg sa at jeg ville ha en ny sånn reguleringsdings siden den ikke passa lenger. Noe mer sinna har jeg sjelden sett – tenk at jeg våga å stille krav eller spørsmål til han! Jeg nekta å reise dit flere ganger og unngikk tannlegehelvetet noen år.
Og som et lite hint, å ta visdomsjeksler i våken tilstand hjelper ikke – overhodet – på tannlegeskrekk. Jeg huskes enda av de på tannlegekontoret her i Tromsø for den seansen som varte 3 timer. Fy faen så redd og skjelven jeg var! Visdomstann nr. 2 ble tatt i narkose – som jeg måtte krangle meg til – men gud så mye mer behagelig for min del.
Kort og godt handler tannlegeskrekken min om at jeg forbinder det med redsel og smerte. Tannlegen jeg går til nå har tatt hintet og er raus med både lovord og lokalbedøvelse. Og tar seg god tid. Jeg tror det står med store bokstaver i systemet deres at jeg ikke akkurat er glad i de. Takk og lov for at det er et år til neste gang jeg skal lide. Dyrt er det jo faen meg også! Og jeg fikk et skikkelig arr nedover leppa mi fordi han fant det for godt å bore med boret liggende nedpå leppa mi.
Jatakk til en tannhelsereform med egenandel for alt. Og jatakk-veldig-gjerne til at tannleger skal legges i jern og holdes i kontrollert dressur…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar