Skyt ikke mygg med kanoner...?

Iranske myndigheter har fremdeles lagt lokk på det meste som skjer i landet. Det finnes ikke en eneste utenlands journalist i landet lenger. Og de iranske journalistene blir sensurert så hardt et diktatorisk regime bare makter. Og det står storsamfunnet og ser på og aksepterer. Er det virkelig frihet når man kaster ut alle journalister, under trusler om bank, fengsel og det som verre er om de lager reportasjer om tilstanden i Iran?

Har du lagt merke til at i det samme sekundet som nyheten om at Michael Jackson har vandret heden så ble det veldig stille i media om Iran? Så lenge varte den nettrevolusjonen tydeligvis. Det viser jo bare hvor lett media, og nettet, styrer hva som er i fokus. Her settes en popartist, som riktignok har levert mye musikk oppigjennom sin litt tvilsomme karriere, skyhøyt over skriket om frihet og likhet for folket i Iran. Styresmaktene der borte kan igjen gjøre som de vil, om de noen gang har moderert seg i det hele tatt.

Det er selvsagt trist at en så kjent artist døde og "tok en Elvis" i så måte, men siden når ble det viktigere enn friheten for et helt land? Mediene skriver nå litt om Iran enda, men nå fokuserer de mer på den sittende (om enn falskt valgte) presidentens tordentaler mot "vesten og fienden" - hvor selvsagt USA står i spissen. Journalistene skriver og snakker ikke lenger om alle de som ønsker frihet, om de som blir skadet og drept i kampen for det de tror på. Media kan være farlig lett å avlede av og til... nå er det alle konspirasjonsteoriene rundt dødsfallet til Michael Jackson som gjelder.

Jeg tror nok at Michael Jackson har hatt sine problemer, se bare på hvor mange operasjoner han har vært igjennom for å forme kroppen sin til sitt eget ideal. Og hvor mye rusmidler han har tatt nesten kontinuerlig. Men det er vel ikke til å stikke under en stol at han var - og på mange måter er - en stor artist. Selv om jeg ikke er noen stor fan av han selv.

Derimot er sommeren kommet til Tromsø. I alle fall i dag... jeg sitter ute og drikker kaffi i nydelige kaffikoppen min mens jeg hører på musikk. I dag hører jeg på Aqua sitt siste album av alle ting mens jeg filosoferer på hva jeg vil ha som årets sommermusikk. Forslag tas i mot med takk og smil, bare legg de inn i kommentarfeltet.

Også gleder jeg meg til jeg skal på ferie. Nedtelling pågår. I dag er det 1 måned og 2 dager til jeg er i LONDON! Jeg har begynt å planlegge hvordan jeg skal komme meg inn til London og derifra videre til vennene mine som jeg skal besøke. Jeg gleder meg også til å komme hjem til Bremanger, da stikker jeg nesten direkte til fjells og skal koble helt ut noen dager helt alene. Bare sove, spise og gå turer når jeg selv vil.