Det har vært valg i Iran for en uke siden. Et land med flere titalls millioner innbyggere. I og med at valgoppslutningen var overveldende stor utvidet de åpningstidene i valglokalene. Likevel, kun noen få timer etter at opptellingen var startet skjedde det noe som jeg synes er litt spesielt. Sittende president Ahmadinejad kunne fortelle hele Iran, og resten av verden, at han hadde vunnet med hele 62 % av stemmene. Til og med før de var ferdige med å telle de. Jeg tviler sterkt.
Tett etter går hovedmotstander, presidentkandidat Mousavi, ut og krever omtelling og bedyrer at det har foregått massivt valgfusk og manipulering av stemmene. Det er jeg mer tilbøyelig til å tro på. Jeg har ikke nok kunnskaper om Iran til å si noe om hvem som er mer eller mindre trygg å ha som president der borte. Men jeg har fått en pekepinn tror jeg. En av de ser i alle fall ikke ut til å ville ta livet av alle sine motstandere.
Irans religiøse ledere og president Ahmadinejad har nå stengt ned omtrent hele datanettet, har stengt ned mobilnettet, nekter journalister å dekke demonstrasjonene som foregår i Teheran og har nå startet med skarpe våpen og militærpersonell å "roe gemyttene". Lurer på om de har slått opp i ordboka og sjekka hva som kan defineres som folkemord der borte.
Det er en revolusjon på gang i Iran nå, men det spørs hvem som vinner. De som vil ha endring til det bedre - hva nå enn det skal være - eller de som sitter med makta og som gjerne vil ha alt som det har vært. Og jeg lurer på hvor internasjonale politikere er nå. De er veldig forsiktige med å uttale seg om valget og tilstandene i Iran. Kanskje de avventer for å se hvem som står igjen om seiersherre? En ting er jeg i alle fall glad for, og det er at George W. Bush ikke er "in office" lenger. Hadde han vært det hadde det sikkert rykka inn amerikanske militærtropper og kryssermissiler i tette haglbyger allerede. Det tror jeg ikke hadde hjelpt noe særlig. Men jeg er heller ikke å sikker på at det internasjonale politiske samfunnet tilsynelatende bare sitter og ser på mens de knasker popcorn og venter i spenning på hvem som vinner.
Et av verdens siste totalitære, religiøse, diktaturer vakler og kan være på slutten. Hva som skjer dersom de kollapser vet vel ingen. Ei heller dersom de faktisk klarer å ta livet av demonstrasjonene som nå truer de. Noe må skje, jeg vet bare ikke hva som er best for folket i Iran.
Vi ser også noe nytt nå som det er problemer i Iran. Nettet er i bevegelse. Hele nettsamfunn som Twitter, Facebook og andre "sosiale nettsamfunn" mobiliserer for å frakte ut informasjon, nyheter og bilder fra Iran og overbringe til nettmedia. Iranske myndigheter prøver stadig å legge ned barrikader for dette, men klarer det ikke. Nettet er faktisk blitt så aktivt at å stenge ned enkelte sektorer, eller hele nettet forøvrig, er ekstremt vanskelig og omtrent umulig. Vi er begynt å komme på et nivå der informasjonsflyten er så sterk på nettet at det er vanskelig å skjule sannhetene eller å legge slør på bevisene.
Det minner meg om en film jeg har som heter Ghost in the Shell. Der har man et nett som er så tett inntil levende at vi som mennesker delvis lever i en virtuell verden der all informasjon er tilgjengelig bare ved hjelp av en tanke. En verden der vi ikke engang er avhengige av datamaskiner for å hente informasjon. Vi har fått implantater i hjernen som gir oss den informasjonen i stedet for. Faktisk ikke så langt unna lenger som vi kanskje skulle ønske? Noe å tenke over... er fri informasjonsflyt alltid like bra?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar