Rundt i ring, tankespinn

Når ord blir fattige - og enda viktigere å si

2011-07-30T18:59:00.006+02:00

Det har gått litt over ei uke siden det forferdelige skjedde i Oslo og på Utøya. Dette forferdelige som traff oss alle helt inn i hjerterota og som har gjort så vondt. Han som ikke skal nevnes med navn gjorde dette mot oss alle - som en nasjon - av grunner som jeg aldri vil forstå grunnen eller logikken til.

Heldigvis for min del har ikke noen jeg kjenner blitt skadet eller drept, men det berører meg likevel. Langt inn i sjel og hjerterot.

Jeg har strevd med å finne ord som setter navn på følelsene og tankene jeg har hatt rundt dette. På jobb har vi snakka mye og holdt sammen. Sett på nyheter, diskutert og vært forferdet. Men å klare å sette ord på dette? Nei... det går rett og slett ikke. Det er for... stort, for fælt, for jævlig til at det kan settes ord på. Kanskje vi ikke skal kunne sette ord på det? Det er kanskje for vondt?

Derimot kan jeg sette ord på noe annet. Nemlig hva som skjedde i Norge, Skandinavia, Norden, Europa og store deler av verden i timene og dagene etterpå. Nemlig samholdet, kjærligheten og omtanken for hverandre. Norge har blitt samlet, vi står sammen, vi gråter sammen i sorg.

Og den norske folkesjela har blitt satt på en prøve ulik noe annet siden andre verdenskrig.

Folkesjela våkna. Folkesjela viste sin kjærlighet for det norske folk, og folket svarte med minst like mye kjærlighet tilbake. Folkesjela ble ikke sint. Den sa, igjennom statsminister og konge; "Ondskap bekjempes med åpenhet, kjærlighet, samhold og mer demokrati. Ondskapen får ikke vinne, det gode vinner alltid."

Det norske folk, meg inkludert, samla seg i fakkeltog og rosetog. Folkemasser i hele landet sto sammen, og vi viste vår kjærlighet. Vårt samhold, vår beinharde vilje på at dette er vårt svar. Ikke hat, ikke sinne, men kjærlighet.

Jeg er... jeg vet ikke... som jeg sa for noen dager siden "jeg er trist, og vil bli sinna på han, men det klarer jeg bare ikke. Sinne løser ingenting nå."

Akkurat som folkesjela i det stille fortalte oss alle.

Jeg klarer ikke skrive noe mer konsist, men noe måtte jeg bare få ut. Men at den norske folkesjela har våkna til og viser hvordan det skal gjøres, ja det er helt sikkert!

22. juli 2011

2011-07-24T13:50:00.000+02:00

Stop all the clocks, cut off the telephone,

Prevent the dog from barking with a juicy bone,

Silence the pianos and with muffled drum

Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead

Scribbling on the sky the message He Is Dead,

Put crepe bows round the white necks of the public doves,

Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,

My working week and my Sunday rest,

My noon, my midnight, my talk, my song;

I thought that love would last for ever: I was wrong.

The stars are not wanted now: put out every one;

Pack up the moon and dismantle the sun;

Pour away the ocean and sweep up the wood.

For nothing now can ever come to any good.

W. H. Auden

Glee, my heart is yours!

2011-04-30T00:53:00.004+02:00

Glee er den serien som stadig vinner mer og mer av hjertet mitt. Spesielt Chris Colfer (som ja, er en vaskekte homo) som har sangstemme som en engel. Han MÅ gi ut en plate på et eller annet tidspunkt så jeg får sjelero. Her er siste sangen han har fremført i Glee... visste du at de synger -live- i episodene? Yikes!

Treningskomplekser

2011-01-24T13:11:00.004+01:00

Nå har jeg vært flink gutt og trent hyppig på SATS i litt over et halvt år. Jeg merker at det er deilig å være igang igjen med trening og kjenne at kroppen har godt av å få bevega litt på seg igjen. Det er jo tross alt nesten 6 år siden jeg trente aktivt sist, da var det Tae Kwon Do det gikk i.

Frem til nå sist sommer har jeg rett og slett ikke hatt overskudd eller motivasjon til å trene. Men det var altså en regntung og småkald junidag som gjorde utslaget til at jeg tok affære og begynte igjen. Eller, det vil si, det var ikke selve dagen som gjorde det. Det var vel mer hendelsen den dagen som gjorde at vektskåla omtrent bokstavelig talt tippa over.

Hendelsen består nemlig i at jeg skulle kjøpe litt nye klær til en tur jeg skulle i juni. Jeg finner meg ei fin, stilig skjorte. Tusler stille og rolig inn i prøverommet og er lykkelig over ei ny skjorte i str. M. Tar den på meg... Og konstanterer at den er for lita. Tusler ut igjen og biter i det sure eplet og henter str. L. Rusler inn igjen til prøverommet optimistisk. Prøver den på... for kun å innse i ren forferdelse at jeg må rulle opp enda en størrelse til XL.

Resultat; lett hysterisk sammenbrudd i prøverommet, innkjøp av skjorte i en størrelse jeg ikke vil vedkjenne meg. Samt hastevedtak om at NÅ er det for alvor på tide å komme seg igang med trening. Som sagt som gjort, en halvtime etterpå står jeg på SATS og skriver meg inn i manntallet.

Et halvt år etterpå kan jeg begynne å høste fruktene av treninga mi. Jeg har gått ned nesten 10 kilo(!) kun ved hjelp av trening, jeg har mer overskudd, mindre hodepiner og i bedre form. Og jeg har begynt å gå på Yoga og har lært meg at jeg faktisk kan koble ut litt og faktisk slappe av, la verden smelte bort og bare være meg selv og ikke bry meg om noe annet av og til.

Akkurat det er faktisk fantastisk deilig, og jeg blir så rolig og avslappet av det at det nesten er skummelt.

... Også har jeg slutta med kaffi!

Jeg skal skrive mer om hvordan jeg trener, og ikke minst om hvordan det var å slutte med kaffi senere.

Men den var ikke død likevel!

2010-11-25T00:23:00.001+01:00

Jeg må vel passe på at bloggen min ikke dør helt og fullt ut kanskje? Den er altså i drift enda, men ikke sånn kjempehyppig. Ikke fordi at jeg ikke har noe å skrive om, eller at livet mitt er kjedelig og sånn. Men bare fordi at jeg ikke føler for, eller gidder, å skrive om alt bare for å skrive. Det er vel riktignok mange som blogger på den måten, men det er ikke helt meg å skulle blogge om hva slags sko jeg har på meg og hvor mange ganger jeg pussa tennene om morran.

Hva skal så jeg skrive om?

Jo, jeg kan jo skrive litt om jobben kanskje? Nå er det snart et halvt år siden jeg begynte å jobbe som intensivsykepleier. Den observante leser husker kanskje at jeg var aldri så lite stolt av meg selv etter å ha blitt ferdig med utdanninga mi i juni som nettopp intensivsykepleier. Og nå har jeg altså jobba et halvår og begynt å gjøre meg endel erfaringer.

Erfaringene mine er, mildt sagt, mange og varierte. I den forstand at jeg stortrives i den nye jobben min. Kanonartige kollegaer, godt arbeidsmiljø og alltid noe nytt, spennende og lærerikt å ta seg til. Jeg føler virkelig at jeg begynner å få inn i fingrene endel ting jeg var litt usikker på. Og det å ta raske og gode vurderinger og valg begynner som smått virkelig å bli naturlig for meg.

Det er virkelig aldri en dag som er lik på jobb.

Og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag... akkurat det er deilig. For den følelsen hadde jeg faktisk mista siste månedene på gamlejobben min. Så at den er tilbake er veldig godt.

Livet mitt ellers er jo også ganske bra må jeg si. Faktisk har jeg begynt å trene igjen (i sommer etter en traumatisk klesshopping), etter 6 års pause. Men det tenkte jeg å skrive om en annen gang. Poenget er i alle fall at jeg har fått mye mer overskudd og lyst til å trene igjen. Halleluja for det!

Nå er det jo snart jul igjen også. Og jeg gleder meg selvsagt som en unge i år som alle andre år. Sjokoladejulekalenderen ligger klar til å bli hengt opp. Til helga er det tross alt 1. søndag i advent og jeg kan gå amok med å slenge opp julestjerne, adventsstake og stjernelys i vinduene igjen. For ikke å glemme julemusikken. Jul og advent er og blir hellig i min lille verden. :-) Heldigvis har jeg fri i jula i år også sånn at jeg kan reise hjem og feire jul.

Sånn... da har jeg klemt ut noen ord sånn helt på tampen av dagen. Så da har bloggen kanskje fått litt livstegn igjen. Jeg skal nok prøve å skrive litt oftere igjen, men som sagt. Jeg gidder ikke skrive i den bare for å skrive om blondineting. ;-)

Cheerio Ms. Sophie!

It gets better.com

2010-10-26T19:29:00.005+02:00

Av og til dukker det opp ting som jeg føler går rett i hjerterota. Sånn som It gets better.com kampanjen som går i USA og på Youtube nå for tida. Bakgrunnen er at det er satt fokus på at flere homofile tenåringsgutter i USA siste månedene har begått selvmord. Det faktum at det faktisk startes en sånn kampanje synes jeg er vidunderlig, selv om årsaken er uendelig trist.

Se videoen under, den er en av flere! Og bring budskapet videre!

Litt om bryllupet

2010-08-19T15:19:00.005+02:00

To blogginnlegg på veldig kort tid, men jeg har mye på hjertet. Og kunne liksom ikke finne noen naturlig fletting av disse to temaene. ;) Som nevnt tidligere har jeg vært forlover for Ingebjørg når hu røyk til og gifta seg med Arne. De tok til både fornuften og vettet og gifta seg utendørs i fri norsk natur på sitt beste med viende støtte fra ei koselig dame fra Human Etisk Forbund. Så med andre ord kjemisk fritt for kirkelighet, salmesang og hallelujarop. Og takk og lov for det. Tror at i alle fall en av forloverne hadde gått opp i ild og røyk i så fall.

Så altså... frisk norsk natur og nordnorsk sommer på sitt beste. Nydelig var det. Enkelte vil ha det til at det var litt lett regnvær under vielsen. Jeg skjønner ikke helt... det var jo sol og greier? (Selektiv hukommelse er en fin ting du...) Men vielsen var altså bare helt nydelig. Og ikke ett jævla øye var tørt blant forsamlinga!

Før på dag drev jeg og pynta salen vi var i med stæsj som brura og brudgommen hadde plukka ut. Det ble faktisk helt eventyrlig fint. Og alt gikk etter planen utover kvelden - og natta for de av oss som la oss på morrakvisten.

Nå legger jeg ikke ut bilder av de to, jeg er tross alt ganske streng når det gjelder publisering av bilder av andre. Men her er et par bilder likevel.

Bordet når det var ferdigpynta. Pent ikke sant? Tok litt tid, men var absolutt verdt det!

Bilde av meg etter å ha fått på meg bunaden min og ca. 40 minutter før det braker løs. Og 5 minutt før det begynner å styrtregne aldri så lite... Litt stressa forlover, men puster sånn høvelig enda. :-)

Nydelige bryllupet!

"Men... jeg har jo en plan...!"

2010-08-19T15:01:00.004+02:00

I går fikk jeg besøk av Ingebjørg og Arne. Ikke så rart i og med at de var invitert på middag, hvorpå jeg laga 2 store hjemmelaga pizzaer. Den ene satt fast(!) i stekeovnen og ville faen ikke ut engang når den var ferdigstekt. ... Jeg har 5 pizzastykker igjen. Needless to say så var vi ganske så mette alle sammen.

Jeg hadde også litt delvis skjulte hensikter med å invitere de. Nå som jeg endelig har mer tid, overskudd og tiltakslyst igjen etter studiene og alt sånt fant jeg nemlig ut at gjesterommet skulle ryddes. Frem til nå har det vikariert som roterom/bod og har sånn sett vært rimelig utilgjengelig. Så jeg rekviverte de til å hjelpe meg litt med å rydde og sortere litt der. Ikke så mye jobb.... egentlig.

Det var helt til Arne kom inn der. Han tok over etter å ha servert følgende replikk: "Jammen... du er jo homo! Jeg trodde alle homoer var sånne ryddehomoer som har det ryddig!" Hvorpå han rydda og romesterte og herja. Jeg ble rett og slett rævkjørt på rydding. Forsvaret mitt med "jeg hadde en plan for ryddinga" kom jeg ikke så fryktelig langt med. Det endte forsåvidt ganske bra. Gjesterommet og litt til ble rydda, fryseboksen min tømt for det lille som var der (det ble flytta til frysern under kjøleskapet) og slått av.

Konklusjon: jeg har gjesterom som kan overnattes på nå. Og jeg må ha en mann som liker å rydde hakket mer enn jeg gjør.

For ordens skyld; jeg liker å ha det ryddig rundt meg. Og har det ryddig ellers i leiligheta - eller - så ryddig som man kan ha det med en lett psykopatisk katt i hus. Men nå er det hakket ryddigere. Og det ser jo fint ut og jeg er strålende fornøyd.

Det var bare at planen min ikke gikk heeeeelt sånn jeg hadde tenkt. Men det var kanskje like greit? ;) Noen som vil komme på overnattingsbesøk på gjesterommet mitt nå?

Mitt personlige Hiroshima

2010-08-15T08:58:00.008+02:00

I juni var jeg på klesshopping før jeg skulle på helgetur og festivitas. Jeg storkosa meg, fant stilige klær og tusla i prøverommet for å sjekke hvordan de så ut... det resulterte i for det første et nært fullstendig hysterisk homosammenbrudd. Hvorfor? Jo, fordi jeg måtte gå opp til en klesstørrelse som jeg ikke var helt komfortabel med. Det endte med hastevedtak om at nå skal denne kroppen renoveres og rehabiliteres. Dermed meldte jeg meg inn på SATS.

Etter å ha meldt meg inn ble jeg sendt i klørne på en sånn instruktør som selvsagt er både veltrent, solbrun og sterk som faen. Dermed ble jeg satt opp til å skulle både ta sånne spinningtimer (sykle som faen på stillestående sykkel) og styrketrening både i sånne treningstimer og for meg selv i apparathelvetet.

Jeg har også laga meg en sånn motivasjonsplan med krav til meg selv om hvor mye jeg minimum må trene hver uke. Stort sett så treffer jeg mål, eller litt over, når det gjelder den. Og er jeg ekstra flink får jeg en liten belønning av meg selv.

Det er jo forsåvidt ganske interessant å trene på SATS. Det er mye rart ute og går der... alt fra disse ruslebiffene som garantert bruker litt ulovlige greier, slappfisker som meg, folk som er der mest for å se pene ut og flørte med de andre der, de som egentlig bare er der for å "trene" (les: se på gutta/jentene) og som er "slitne" bare av å gå over gulvet og må sitte og hvile leeeeeeeenge før de går to skritt til. Jeg har etterhvert skjønt at det å ha enorme skylapper er en god ting og bare drite i hva de andre gjør og ikke gjør. Likevel er det jo moro å se på dyreflokken.

Nå er vel ikke jeg akkurat noe delikat syn der jeg bader i svette på sykkeltimene og på styrketreninga. Og når jeg sier bader i svette, ja så mener jeg bader i svette. Så jeg har i alle fall veldig effektive treninger når jeg er der. Om jeg blir så mye sterkere av styrketreninga mi er vel for tidlig å si enda med tanke på at musklene mine ikke akkurat er trente fra før av heller. Men men... kommer tid, kommer råd sier et gammelt ordtak. Det viktigste er at jeg har kommet igang med trening og ikke gir opp.

Kanskje jeg skal på trening i ettermiddag? Så har jeg trent 4 ganger denne uka... :-) Og over helga skal jeg begynne å svømme igjen også!

Darling skal giftes bort!

2010-08-06T00:34:00.004+02:00

Denne helga skal altså Ingebjørg gifte seg med Arne. Og jeg er bruras forlover. Jeg gleder meg veldig, men gruer meg bittelitt også. Det hviler tross alt litt ansvar på mine skuldrer også denne helga. Jeg har endel ting jeg har ansvar for, også skal jeg til og med holde tale. Skummelt!

Vi skal trakteres i bunad hele gjengen av brudepar og forlovere, så det tror jeg blir veldig fint. Totalt sett tror jeg nok at det blir en veldig fin og minnerik helg. :-) Bare været holder seg! Så værgudene har det med å oppføre seg sånn noenlunde fornuftig nå.

Dette blir moro! Reiser i morga og kommer hjem igjen på søndags ettermiddag eller kveld eller der om kring. :-) Så jeg tar det som en miniferie samtidig. :-)

Spinning my wheels...

2010-08-02T00:03:00.003+02:00

Hmmm... jeg hadde tenkt å skrive litt tidligere i sommer på bloggen min. Men etter at jeg ble ferdig på studiet mitt og begynte å jobbe igjen så kom jaggu meg hele livet mitt rasende tilbake igjen også og tok med meg på en evig lang joyride. :-)

Kort fortalt har jeg det kanonbra for tida. Storkoser meg på jobb, selv om det tidvis er både skummelt og spennende. Lærer alvorlig mye hver dag og prøver så godt jeg kan å gjøre en rimelig bra jobb, og det tror jeg at jeg stort sett klarer også. Håper det i alle fall! :-)

Ellers har det skjedd mye i sommer, mye reising, mye festing og alt mulig. Kun morsomme ting. Denne helga er bort i mot første helga jeg har hatt mulighet til å kunne styre selv og bare kunne slappe av i mitt eget tempo. Og det var ganske deilig... (nå ble jeg ganske full sammen med noen naboer i går riktignok, men moro hadde vi det!).

Neste helg er det bryllup. Og sist helg drakk jeg ut brura så til de grader. Hvordan hun klarte å fungere dagene etterpå er et mysterium for oss som var med i alle fall. Nå må jeg bare skrive en tale til middagen neste lørdag... hva skal jeg tale om mon tro? Hmmmmm....

Ja, også har jeg begynt å trene på SATS. Takket være en runde klesshopping der det endte opp med at jeg holdt på å få hysterianfall i prøverommet når jeg måtte opp noen størrelser... så dermed har jeg begynt å trene. Og det er faktisk ganske deilig å kjenne at kroppen min fungerer. Og at jeg faktisk liker å trene igjen. Det er rundt regna 5 år sida jeg slutta å trene, så det var jaggu meg på tide igjen. :-)

Alt i alt, jeg har det fantastisk bra for tida. Satser på at det kan holde seg slik lenge framover så skal jeg absolutt ikke klage. Eneste som mangler i livet mitt nå er en mann... men hvem vet. Plutselig ramler det vel en Mr. Right inn døra til meg... kanskje! :-) Akkurat nå venter jeg på at Timo (altså kattepelsen min) skal ramle inn soveromsvinduet igjen.

Nå er det natta... :-)

Oppussing av bloggen...

2010-08-02T00:01:00.001+02:00

Oisann!

Dukka visst opp endel nye muligheter på designdelen av bloggen min. Så da har jeg herved oppgradert designen min endel. Pent? :-)

A day to remember

2010-06-10T22:13:00.005+02:00

Akkurat denne dagen har jeg lyst til å klippe ut og henge opp på veggen. I dag har jeg nådd et mål jeg satte meg for ca. 4 år siden. Jeg begynte på siste etappen 12. januar i fjor og har jobba forferdelig hardt for å nå målet mitt, og ikke bare nå det, men gjøre en jævli god jobb med det også.

I dag fikk jeg beviset på at jeg har klart det. I dag fikk jeg vitnemålet mitt fra Universitetet i Tromsø.

I dag ble jeg intensivsykepleier!

Alle rundt meg, som kjenner meg, vet hvor hardt jeg har stått på for å nå dette målet. Samme menneskene vet hvor mye det betyr for meg. Og jeg kan faktisk være så stolt at jeg kan si at jeg har fullført utdanninga med gullkanta evalueringer på alle kanter og bauger. Også har jeg lært mye om meg selv også på denne utdanninga, noe jeg ikke var så forberedt på. Men gudene skal vite at det er bare positivt.

Nå begynner en ny epoke i livet mitt. Karrieremålet mitt utdanningsmessig er nådd. NÅ kan jeg for alvor begynne å kose meg på jobb og faktisk konsentrere meg om betydelig mye mer enn kun jobben i livet mitt.

Jeg lover, heretter skal jeg prøve ut noe nytt. Jobben er ikke lenger livet mitt. Jobben min er en del av livet mitt. En viss forskjell der.

God damn it!

Jeg klarte det!

Faktisk!

Jeg er stolt!

...

Den perfekte avslutninga på dagen kom mystisk nok fra sesongavslutninga på Glee. Den passa alt for godt inn i livet mitt så jeg satt bokstavelig talt med tårer i øynene.

...

Jeg er lykkelig... =)

MGP-antrekk, del 3 (for han)

2010-05-13T21:14:00.010+02:00

Det minker stadig på dagene til selveste kvelden finner sted! Så da er det vel på tide å skrive noe om hva vi mannefolka kan dra på oss på finalekvelden i MGP, eller... ESC som resten av Europa kaller det. ;-)

Jeg er selv i full jakt etter akseptabel klesbunad for anledninga. Det jeg ser etter er ei skjorte av noe slag som er litt mer spenst i enn disse vanlige skjortene som jeg har. Jeg vil helst ha noe som glinser litt... sølv eller gull kanskje sånn som guttehvalpen fra Sveits har dradd på seg? Det må være litt flashy og utstråle MGP-hore i alle fall. Vi gutta har faktisk lov til å dra på litt mer enn damene i en sånn sammenheng. ;-) Jeg håper bare jeg finner noe brukbart her eller så blir det shopping i Oslo.

Skal vi se på hva man har kledd opp mannfolk med på scena i MGP opp igjennom åra så er det alt fra gresk gud (bar brystkasse ja), til neddynga kleskostyme til det reneste sirkuskostymet. Ja, også noen sjørøvere, landsstrykere og diverse annet udefinerbart. Også har vi Jahn Teigen... men det velger vi å hoppe over. De spenstigste kostymene to mannfolk har hatt på seg på scena var det vel Queentastic som røska på seg. Desverre kom de ikke igjennom til den internasjonale finalen, til min ulidelige store skuffelse. Sjekk bare videoen nederst! Skjønt, jeg tror ikke at jeg og Jakob skal dra det så langt på finalen. ;-) Eller hva Tamara?

På lørdag skal jeg, takk og lov, til frisørdama og friske opp sveisen litt. Nå om dagen er det så langt at jeg ser ut som jeg er pult sidelengs og høvla over i en viss fart. Så jeg trenger å klippe meg! Spørsmålet er hvor fresch frisyra mi blir bare... håper jeg får frisørdama til å tenke litt orginalt i alle fall! Og ikke minst; at jeg slipper å ende opp som gubben under her!

Herregud som jeg gleder meg! Flybillettene mine henger på kjøleskapet og blir glodd på opp til flere ganger for dagen nå... og Jakob og Tamara har billettene til selve showet! Neste bloggoppdatering avslører hvor vi skal sitte i arenaen! Da kommer det også mer om hvem som er mine favoritter i år.

MGP-antrekk, del 2 (for henne)

2010-05-02T15:13:00.005+02:00

Så, hva skal man ha på seg? Nå har jeg vridd hjerna mi i flere dager, og uker, for å finne et fornuftig svar på spørsmålet. Det var faktisk vanskeligere enn jeg trodde å finne noen gode svar på det når det gjelder damer. Jeg er jo som kjent ikke SÅ bevandra i det å kle opp damer som det å kle opp (eller av...) mannfolk. :-)

Noen fellestrekk har man likevel når det kommer til ESC. Det skal helst være litt storslagent og overdrevet. Også skal det helst være noe slags paljetter eller annet av diskokulelignende effekter på klesvalget. For oss mannfolk, og da spesielt de som spiller på homolaget, er det jo glam og glitter for alle penga. Jeg velger å tro at noe av det samme gjelder for damene, men kanskje med litt mer stil og finesse enn vi gutta.

Det viktigste er i alle fall at man skal kle seg litt morsomt, kult, og ikke minst ha en viss MGP-faktor på det man skal ha på seg på en sådan dag. ;) Nå skal vi jo bo hos en onkel av Jakob sånn at vi slipper å betale for overnatting. Da burde jo klesbudsjettene våre kunne jekkes opp noen hakk i alle fall. :-)

Ja, fjærdrakter er jo også lov. Israel vant jo for endel år sida med Dana International for eksempel... og hun hadde rikelig med fjær på seg. Og de fleste av disse middelhavsdivaene som har på seg noen mil med kjolestoff er jo sjelden redde for å utrydde noen millioner flamingoer og strutser for en skikkelig boa. :-)

Neste gang omtaler jeg hva mannfolka i reisefølget kan ha på seg.

Countdown: 27 dager igjen!

MGP-antrekk, del 1

2010-04-20T14:17:00.003+02:00

Jada, både jeg og bloggen min er i live. Men siden sist har jeg hatt et enormt stress med praksis og eksamensskriving. Nå er jeg i innspurten av eksamensskrivinga og begynner så smått å få hodet over vannet igjen (akkurat som i sangen?). I tillegg har hodet mitt vært litt på halv åtte uten at jeg egentlig helt har skjønt hva som har mangla, før jeg plutselig skjønte at migrenehelvetet var på vei tilbake. Men nå har jeg det også under kontroll igjen sånn at batteriene er på lading igjen so to speak.

Jeg har jo lovd dyrt og hellig, spesielt overfor Tamara og Jakob, at jeg skal skrive noen linjer om hva som er akseptabel kleskode på MGP-finalen vi skal på 29. mai. Det er jo bare litt over en måned igjen til det skal skje nå så det er vel på tide? :-)

Følgende plan er lagt for bloggnotatene (merk: flertall) på temaet. Jeg planlegger å lage et notat om hva damene skal kunne ha på seg (og da spesielt lett gravide damer som Tamara). Og selvsagt et seperat notat for mannebein, altså meg og Jakob. Nå er jeg fremdeles litt usikker på om det igjen må deles opp i to notat; et heteronotat (Jakob) og et homonotat (meg), men det må jeg finne ut etterhvert. :-)

Så... things are in motion!

Turn up the volume, Mr. DJ!

2010-03-09T17:40:00.010+01:00

Stakkars bloggen min som fikk en så god knallstart i januar har knapt sett livstegn til meg i februar. Nå skal det sies at februar ble en litt travel måned for min del med praksisstudier, oppgaveskriving og det faktum at jeg har avvikla et årsmøte og dermed pensjonert meg fra et styreverv. Alt sammen har tatt endel tid og etter årsmøtet fikk jeg rett og slett en uke der jeg bare flata helt ut og trengte å slappe av.

Men, over til dagens tema. Nå har jeg liksom oppsummert hva som har skjedd siden sist. Jeg har fått "bestilling" fra Tamara om å skrive hva som er høvelig klesbunad 29. mai når vi (altså jeg, Jakob og Tamara) skal på MGP-finalen i Telenor Arena. Det kommer forhåpentligvis en av dagene en oppdatering på den fronten. Generelt sett blir nok bloggen min prega av MGP-temaet også fremover i alle fall til finalen er over.

Så, da skal vi altså prøve oss på dagens tema. :-) Nemlig musikk...

Ja, ikke at jeg verken er musiker eller sangerinne - gudene forby! Jeg synger riktignok i dusjen og i bilen, men hvem gjør vel ikke det? De som kjenner meg litt vet at jeg liker å høre på musikk, og de som treffer meg på bussen vet at jeg stort sett alltid har musikk planta på trommehinna da. Spesielt om morgenen når jeg skal på jobb... det er nemlig endel av morgenritualet mitt.

Alle har jo sine rutiner når de står opp. Endel av det for min del er å kunne våkne skikkelig mens jeg hører på det jeg akkurat den dagen føler er "godmusikk". Jeg har jo selvsagt noen standarder som jeg hører på over lang tid, men det varierer litt med humøret mitt og hvor opplagt jeg er. Noen dager vil jeg ha mer avslappet og enkel musikk, noen dager vil jeg ha tungtveiende divamusikk av type Celine Dion og noen dager vil jeg ha mer upbeat og morsom musikk. Eller rett og slett bare litt deppa musikk. Alt etter... er ikke alle sånn egentlig? Man hører på den musikken som man føler stemmer til sinnstemninga? Det hender jeg setter på noe som er mer spenstig og upbeat selv om jeg har en dårlig dag, kun for at jeg vet at jeg ikke klarer å være i dårlig humør da. :-)

Det som er "problemet" om man kan kalle det det er at så lenge jeg brukte bilen til og fra jobb kunne jeg gaule med som ei full kråke på amfetamin på musikken min (altså late som om jeg er mestersanger på nivå med operastjerne etc.), men det funker jo ikke på bussen. For det første hadde det ført til knuste ruter i mils omkrets og blødende trommehinner for alle på bussen (jeg har garantert spesialglass i bilen!), men det hadde også ført til mange rare blikk og at det kom sånne hyggelige mennesker i hvite frakker som hadde med ei koselig "nå skal jeg klemme meg selv"-jakke til meg. Så nei, jeg må pent holde snavla på bussen. Jeg kan jo selvsagt synge "inni meg", men det blir ikke det samme. Så da ender det opp med at jeg står som en smilende idiot på bussen og sikkert ser lett idiotisk ut mens jeg hører på musikken min. Takk og lov for at bussturen til jobb kun tar 5-10 minutter.

Poenget mitt er i alle fall at jeg trenger musikken min for å kunne fungere i hverdagen. Jeg hører på musikk når jeg er på vei hjem fra jobb også, men ikke for å våkne. Da er det mer for å nullstille hjerna og kunne pense over fra jobb-modus til hjemme-modus. Det er liksom endel av mitt "rituale" for å klare å la jobb være jobb og ikke ta det med hjem.

Hørtes det veldig rart ut mon tro? Jaja... det får så være. Gled dere til neste notat som altså skal gjelde MGP-bunaden (for han og henne). Jeg jobber med saken!

MGP-finalen

2010-02-07T12:39:00.005+01:00

Jeg rakk aldri å legge ut forhåndsvurderingene mine før finalen i går kveld. Jeg kom i den berømte tidsklemma på grunn av jobb, husvask, selvvask, matlaging og gjester som kom i hus. Men noen tanker i etterkant kan jeg jo komme med.

Vi var en liten gjeng her som tilsammen representerte Norge, Sverige, USA og delvis England. Vertinna, altså jeg, serverte pizza og drikkevarer som seg hør og bør. Så der satt vi og diskuterte sangene, MGP-faktor, sceneshow og sånt noe. Det var jo en viss... spredning i artistene. Blant annet var jo bråkebandet Keep og Kalessin med og klarte å klore seg videre til gullfinalen.

Kombinasjonen av artister som gikk videre var vi rimelig trygge på, eneste vi ble overraska over der var denne guttepjokken fra sunnmøre som kom videre. Hvorfor ingen av divaene som var med i går ikke kom videre er jeg litt undrende over. De var jo flinke, til og med Maria Haukaas Storeng hadde frescha seg skikkelig opp. Sangen var nå som tidligere en trygg MGP-låt som aldri tok av så det var nok med på å gjøre at hun ikke kom lenger.

Når jurystemmene, som jeg mistenker var lett fikserte for å skape spenning, lå på bordet så det litt skummelt ut. Bråkmakerne leda jo! Spenningen her i huset var til å ta og føle på. Men heldigvis klarte Norges befolkning å styre seg og stemte på noe annet. Ellers hadde vi blitt garanterte 0 poeng i ESC 29. mai.

Norges bidrag til finalen ble altså Didrik Solli-Tangen med My heart is yours. Det er jo en pen artist som har en pen (og mektig) stemme. Sangen derimot er nok ikke at fullstendig stjernekvalitet i MGP-sammenheng. Og vi vinner jo selvsagt ikke med den. Men det var nok den beste sangen og artisten vi kunne sendt videre ut i fra hva vi hadde å velge i mellom.

Så da kan jeg jo kanskje velge å reise til Oslo og være med på finalen likevel? Jeg har noen venner som skal reise, og har litt lyst til å reise selv. Det betyr at min planlagte MGP-fest her i Tromsø i så fall utgår, men det får så være. :-)

Litt andre rytmer var det nok i 1985 når Bobbysocks vant med La det swinge. Det skal litt til for at vi ramler opp på det nivået igjen tror jeg, for den sangen tok jo Europa med storm etter at Norge var blitt en MGP-klovn med tradisjonelle 0 poeng. Videoen viser hele sangen, inklusiv introduksjonen og kommentarer fra britisk televisjon. Enjoy!

Jeg må vel nesten legge inn sangen til Fløtepusen, som jeg heretter kommer til å kalle han, siden han tross alt vant i går. Bare sånn i tilfelle han skulle ramle innom Tromsø og trenge mat og overnatting liksom. Eller ikke minst, om han skulle trenge noen til å være med han og finne nytt kostyme til ESC-finalen. Den jakka er bare ikke brukbar!

Bad Moon Rising

2010-02-03T15:16:00.004+01:00

For noen dager siden var det fullmåne, og månen var samtidig på det nærmeste jorda den kommer til å være på en stund. Så da benytta jeg meg av anledninga til å teste litt kameratriksing igjen. Bildet under er minimalt tweaka, lyset var ganske spesielt i utgangspunktet. Jeg sto på altanen min og knipsa rundt hushjørnet.

Pent? :-)

Kommer ytterligere oppdatering, som lovd, om den forestående nasjonale MGP-finalen etterhvert, kanskje allerede i dag!

MGP-delfinale (sistesjansen)

2010-01-31T15:08:00.003+01:00

Det ble ikke noe liveblogging på meg i gårkveld heller under den siste delfinalen i MGP. Og det med god grunn, vi var en hel gjeng her som spiste oss mette på pizza og gulrotkake og drakk oss litt småfulle på mengder med rødvin (øl for noen) og generelt hadde det koselig mens vi glodde på TV.

I går gikk Bjørn Johan Muri med Yes Man videre. Venke Knutsson med Jeaulous Cause I Love You gikk også videre. Med tanke på sammensetningen av artister og låter som var i går er jeg ikke noe sjokkert egentlig, kanskje heller litt letta. Mira Craig har absolutt ingenting på en MGP-scene å gjøre. Hun kan heller sitte på et bøttekott og skrive sanger til Maria Haukaas Storeng.

Neste helg er det endelig selve MGP-finalen der vi skal stemme fram hvem vi vil skal representere Norge i ESC-finalen 29. mai. Jeg må gjøre litt research og kjenne litt på sammensetningen, men skal komme med noen ord før selve finalen. Jeg planlegger nemlig en reprise av gårsdagens artigheter her i stua da så noen liveblogging blir det ikke noe av da heller. Men kan jo komme med mine favoritter før den tid. :-) Det er i alle fall en... interessant... sammensetning som vanlig. Med den sedvanlige kombinasjonen av fløtepuser og divadronninger i finalen.

Nok om det... nå skal jeg ut og koste litt spindelvev av hjernecella og få litt frisk luft i skrotten. :-)

Jeg har blitt angrepet i klesskapet!

2010-01-24T15:34:00.006+01:00

Min beste venninne her i byen har i noen uker nå trua med å angripe klesskapet mitt og renovere det for gamle klær. For en mann er det som regel ensbetydende med dommedag å få damebesøk i klesskapet. For en homo er det enda verre. Spesielt når gitte venninne er ei lesbe som jobber på klesbutikk og snakker rett fra levra. Det hjalp heller ikke at jeg fikk følgende beskjed: "du trenger å oppdatere litt, gå og kjøp klær!". Jeg ble lett indignert i noen sekunder inntil jeg skjønte at hun dermed oppheva VISA-kortsanksjonene som har vært på plass ei god stund. Så som sagt så gjort; jeg har vært på shopping i det siste og fylt på med klær!

Rett før helga stod det ikke til lenger, da skulle klesskapet angripes. Jeg satt bokstavelig talt med gråten i halsen og med fotoapparatet parat. Dette måtte jo dokumenteres, selv om lyssettinga ikke var helt optimal på bildene. Jeg må si at det var tungt mens det sto på, men det var jo litt spennende å finne igjen diverse klær jeg har leita etter i noen måneder!

Jeg hadde generelt lite stemmerett underveis. Kritiske spørsmål som "passer det enda!?", "bruker du det her enda!?!" og kommentarer som "t-skjorter og boxere kan du kjøpe nye av" hagla som skutt fra maskingevær underveis.

Kleshaugen i senga bestående av ting som ikke kom igjennom nåløyet hennes vokste stadig... mens jeg fikk streng beskjed om at det var faktisk LOV å brette klær som skulle i klesskapet. Det blir visstnok mer oversiktelig da?! ;-)

Når det så endelig var overstått og hun så over ... fangsten(?), samt sikra at jeg ikke stjal noe inn i skapet igjen, oppdaga hun kalenderen på veggen min....

Og ville se igjennom nevnte kalender for kvalitetskontroll.... Bildet taler vel for seg selv? :-)

Det er lenge til neste gang hun slipper inn i klesskapet mitt håper jeg! Men jeg fikk jo selvsagt mer plass til å fylle på med nye klær også. Så den som har vært på shopping denne helga også er jo selvsagt meg! :-)

Også var det jo litt moro... neste gang tror jeg at det blir jeg som skal sensurere hennes klesskap! Enten hun vil eller ikke! ;-)

MGP-delfinale 3

2010-01-23T13:30:00.003+01:00

I kveld er det MGP-delfinale nr. 3 fra Skien. Jeg hadde jo planlagt å liveblogge fra sofakroken i kveld også, som jeg har lovd. Men jeg har altså andre planer i kveld. Jeg skal nemlig på et utested og drikke meg småsnydens sammen med en kompis og se på storskjerm. Så det blir ikke noe liveblogging i kveld. Kommer gjerne en generell oppsummering i morga. :-)

MGP-delfinale 2

2010-01-15T22:34:00.037+01:00

Ny uke, ny delfinale. Jeg er før oppstart svakt positiv, har spretta vinflaska og sitter og smånipper når delfinale nr. 2 braker løs. Denne uka er vi i Bodø dere! Som forrige uke skriver jeg underveis, men publiserer det rett i etterkant av at finalen er ferdig. Det har rett og slett kun med webløsninga til Blogspot å gjøre. Skal jeg legge ut litt og litt må jeg sikker flytte til WordPress eller noe sånt, noen som har tips i så fall? Blogspot er en bra plattform, men litt begrensende av og til.

Jeg kommenterer og legger MGP-faktor på hver artist/låt sånn som forrige uke. Så det er bare å henge med i svingene! Men dere, folkens. Da åpner vi scenen for nok en delfinale. Kveldens kandidater og låter er som følger:

Kandidat nr. 1: Venke Knutson - Jealous Cause I Love You

Kommentar: Masse glitter over alt, kostymene er godkjent i alle fall! Cheesy-popsang som kanskje hadde passa bedre på VG-lista enn på MGP-lista? Minner meg littegrann om Aqua. Men den funker jo for all del. Venke kan jo å synge tross alt! Rykker litt i MGP-foten her jeg sitter. Potensiell favoritt? Men den tok aldri av... holdt det bare jevnt hele veien. Litt skuffa, litt glad.

MGP-faktor: 6

Kandidat nr. 2: Skansters - Life Is Here Today

Kommentar: Vokalisten glemte han skulle på scena? Kan jo være greit å synge med rein engelsk når man først skal bomme på tonene. Helt grei sang, passer kanskje ikke helt med sceneshowet, men men... Definitivt ikke noe vi vinner MGP med i alle fall. Takk for besøket? Noe sånt England kunne prestert å sende videre på en god dag.

MGP-faktor: 4

Kandidat nr. 3: Tomine Harket - Be Good To Me

Kommentar: Å heisann! Var i utgangspunktet litt skeptisk siden genene til Morten Harket er innblanda. Men god morgen! Jada Tomine, vi skal være snill med deg! Denne var faktisk veldig fin! Rolig og MGP-verdig ballade. Ikke helt fullvokst stemmebruk enda kanskje, men bør gå videre til finalen! Også en stilig kjoleting hun hadde på seg!

MGP-faktor: 8

Kandidat nr. 4: Hanne Haugsand - Don't Stop

Kommentar: Hørte jeg tidligere MGP-vinner (My heart goes boom!)? Og hørte jeg menn i sølvkostyme? Forventningene er skyhøye! Ok.. derfor det var så lite glitter i forrige delfinale? Hanne har brukt opp alt på danserne sine. MGP-rytmer så det holder! Dette MÅ jo holde til mål Hanne! Sangen tar faktisk av! Første sangen som tar av i årets MGP-sesong. Konfetti, sceneshow, kul sang, glitter. The whole nine yards!

MGP-faktor: 9

Kandidat nr. 5: Maria Arredondo - The Touch

Kommentar: Vakker, men litt kjedelig kjole. Maria synger jo alltid pent. Rolf Løvland-liksom-MGP-guru har altså skrevet sangen. Nok en ballade som fremføres her. Den er jo pen... og trygg. Skal man nå noe sted med ballader i internasjonal MGP-sammenheng må man være fra middelhavsområdet. Og veie litt mer enn Maria gjør både fysisk og stemmemessig. Helt nydelig sang, men tror ikke vi kommer så langt med denne. Får likevel mange poeng siden den er pen.

MGP-faktor: 6

Kandidat nr. 6: Heine Totland - The Best Of Me Is You

Kommentar: Stewie Wonder-faktor? Hvor da? Urkjedelig sceneshow (fraværende). Mannen kan jo å bruke stemma si. Går sikkert til reservefinalen før hovedfinalen... oisann! Gira opp litt på slutten her. Kan godt gå til finalen, men vi vinner ikke noe særlig i den internasjonale med denne.

MGP-faktor: 6

Kandidat nr. 7: Alexander Stenerud - Give It To Me

Kommentar: Har blitt fast inventar på finalene våre tydeligvis? Kom på 3. plass i Oslo Spektrum i fjor. Litt tvilsom åpning, men refrenget freste avgårde. MGP-rytmer i bunnen. Han kunne nå tatt på seg noe annet enn en kjedelig dress med dårlig slipsknute? Jeg vet nå ikke helt om sangen egentlig. Litt sånn "jaja... og ellers"-preg på den. Han ser så dramatisk og alvorlig ut, men dette kunne jo vært en dansesang uten like. Men absolutt brukbar fordi om...
MGP-faktor: 6

Oppsummering - hvem kom videre?

Kvaliteten har tatt seg opp siden forrige uke, helt klart! Mer solide artister som vet hva de driver med denne gangen. Jeg håper trenden fortsetter videre neste gang. Jeg er fornøyd med kveldens kandidater totalt sett og har kost meg. De som kom videre denne gangen var altså Alexander Stenerud med Give It To Me og Maria Arredondo med The Touch.

Ian Wright er som alltid morsom på jakten etter hva vi har av topphemmelige MGP-spesialiteter eller hva det nå enn er han er ute etter. :-) Stakkars England har jo som kjent mista grepet på MGP-faktorene for noen år siden og har aldri funnet tilbake til sin storhetstid. Underholdende!

Vi må helt til slutt også denne uka ta en "trip down memorylane" som det så romantisk og nostalgisk heter. Denne gangen skal vi tilbake til 1998 og Dana International som sang den homselokkende sangen Diva for fulle mugger og innebygd diskokulefaktor. Denne sangen kommer, av flere grunner som ikke trenger å sies noe om, til å forfølge meg til grava. Jeg velger å publisere et sitat ei venninne presterte å komme med på Facebook her forleden om meg og den sangen:

"I det kista forlet kirka så skal eg PERSONLEG stå framme ved alteret og synge den sangen! Med rullator, uten tenner og med hol i strømpebuksa!"

Jøss som jeg gleder meg! ;) Men sangen er like fordømt obligatorisk i MGP-oppvarminga mi. Kos dere... ei uke til neste delfinale og ytterligere bitching fra sofakroken.

Look at all them pretty colours!

2010-01-14T16:04:00.003+01:00

Har leka meg litt med kameraet mitt i dag. Når jeg kom hjem fra skolen var det et helt fantastisk lys ute som jeg har prøvd å fange på bildene. Tror jeg klarte det rimelig bra. Jeg har korrigert alle bildene for kontrast, men fargene er sånn som de faktisk var. Fremdeles tatt med et Canon EOS 500D, rett utafor stuedøra mi.

***

Jeg er nå langt i fra noen ekspertfotograf, jeg er vel ikke noen amatørfotograf heller i så måte. Men jeg liker nå å leke med kameratet og ta bilder når jeg ser noe spennende. :-) Kommer sikkert mer etterhvert på bildefronten. Dette brytningslyset som er nå rett før sola er tilbake er ganske moro å prøve å fange faktisk!

I helga, nærmere bestemt på lørdags kveld, kommer det nytt MGP-notat der jeg kommenterer lørdagens kandidater. Vi krysser fingrene for at det er litt mer fres denne gangen. :-) I så fall skal jeg være litt snillere i omtalene mine!

MGP-delfinale 1 (the circus is back in town)

2010-01-08T18:39:00.038+01:00

Det varmes faktisk opp til ESC-finalen 29. mai nå. NRK begynner i dag å sende de nasjonale delfinalene sånn at vi kan finne årets mediageit til finalen. Enkelte mediafolk tror faktisk vi skal klare å vinne i år også. Lykke til sier jeg bare.. vi havner nok på sisteplass i år, for det er jo omtrent statistisk umulig at vi - Norge - skal vinne 2 år på rad. Jeg skal personlig spise de ordene om jeg tar feil. Men som den homsetassen jeg er så må jeg jo se på alle rare folkene likevel! Lurer på hva den eksklusive kostymeavdelingen til NRK har funnet på i år.

Jeg skal prøve noe nytt i år. Nemlig å kommentere sangene i MGP-delfinalene. Hvorfor? Jo, jeg har en halvveis plan om å gjøre noe sånt på den store ESC-finalen 29. mai, men må teste konseptet litt. Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg kan live-blogge, så hele smørja blir lagt ut på samme tid. :-) Jeg har også, tradisjonen tro, ikke tyvlytta på noe som helst. Hvorfor påføre meg selv blødende trommehinner før jeg absolutt må?

Jeg legger også på karakteren MGP-faktor som går fra 0 til 10. 10 er selvsagt best, 0 tilsvarende dårlig.

Låtene og mine kommentarene er som følger:

Kandidat nr. 1: Gaute Ormåsen - Synk eller svøm

Kommentar: Talenter? Som skal synke eller svømme? På norsk? Refrenget består av mikrofonstønning og synk eller svøm. Synk for all del! SYNK sier jeg... kan noen skyte hull i skutesida så han synker!? Ikke et fnugg paljetter engang.

MGP-faktor: 0 med minuspoeng!

Kandidat nr. 2: Lene Alexandra - Prima Donna

Kommentar: Botoxtryne, null aniktsbevegelser! Spontane plusspoeng for diskokulestol, glitterkjole i MGP-stil og stort hår. Hvorfor er danseguttene påkledd da? Minner meg om noe slags blanding av 80 og 90-tallsmusikk. Helt grei låt, reddes endel av bruk av glittereffekter på skjermene. Kjerringa selv burde gått og legge seg... synge kan hun jo ikke!

MGP-faktor: 3

Kandidat nr. 3: Johnny Hide - Rewind Love

Kommentar: Æsj! Nakkeskudd? Det der gjør vondt langt inn i både sjela og øregangene mine. Ta livet av han og spol tilbake kasetten! Tragisk kostyme, tragisk sang, tragisk artist. Ikke kan han å holde en tone engang - og det kan JEG! Skamme seg sunnmøringen!

MGP-faktor: 2 (kun pga at det var så tragisk at han fikk trøstepoeng)

Kandidat nr. 4: Bjørn Johan Muri - Yes Man

Kommentar: Nok en sunnmøring, men guttehvalp denne gangen. Poeng for det. Greit å synge så høyt at vi faktisk HØRER sangen da. Autotune-falsett er juks selv i MGP. Dansinga var fint koreografert for de to gutta som svinser rundt da. Sangen suger, refrenget kunne tatt av om de hadde gjort litt mer ut av melodien. Og hatt en artist som ikke var i stemmeskiftet og sprekker på toneskift utover 3 tonehøyder.

MGP-faktor: 3

Kandidat nr. 5: Elisabeth Carew - Rocketfuel

Kommentar: Plusspoeng for spikernagler på kjolen. Også har hun visst en sangstemme pakka med seg også. Jaggu hadde hun ikke med seg et bur på scena også. Ytterligere plusspoeng for det, men hvor er de lettkledde gutta? Kjedelig dansing til en nesten-spenstig sang. Kjenner at det rykker litt i MGP-foten. Tar det av? Jada, FYRVERKERI i det minste! Godkjent sceneshow! Beste sålangt i kveld!

MGP-faktor: 6

Kandidat nr. 6: Maria Haukaas Storeng - Make My Day

Kommentar: Mrs. Hold On - Be Strong er tilbake, forventningspress anyone? Kjedelig buksedress. Divaballade krever faktisk noen kilometer mer med kjolestoff Maria! Og du går med buksedress? Nei nei nei... sangen er jo fin den. I'm holding on, but it ain't strong! Tar seg litt opp utover, men når ikke opp til hva jeg forventa av henne. Ekstrapoeng som trøst kun for at hun nesten vant en ESC-finale i 2008 og at jeg var full da.

MGP-faktor: 5

Kandidat nr. 7: Keep Of Kalessin - The Dragontower

Kommentar: Heavy Metal i MGP? Har vi begynt med import fra Finland? Har noen sniffa på hjemmebrent nå? Hjelpe meg... noen må ha gjort noe feil i NRK. Sceneshowet har jo pyroteknikk riktignok. Men heavy metal? Nei.... nei nei nei nei! Dette er ikke musikk engang. Hvor har jeg alkoholen? Jeg må drikke meg full!

MGP-faktor: 0, jeg skulle lagt inn mulighet for 10 minuspoeng på skalaen!

Oppsummering - hvem kom videre?

Jeg kan ikke si at jeg er noe ekstremt imponert over årets første delfinale. Selv om jeg forsåvidt vet at det aldri er noe bra MGP-materiale på delfinalene. Det ble altså stemt, ikke av meg, og Maria Haukås Storeng med Make My Day og Keep Of Kalassin med The Dragontower ble stemt videre til selve norgesfinalen. Hjelpe og trøste!

Det beste bidraget var faktisk Ian Wright fra Lonely Planet sitt "hemmelige oppdrag" på jakt etter MGP-hemmeligheten vår. My gods almighty! Forøvrig vil jeg også jages rundt av mange militærmenn.... hmmm...

Nå skal jeg sette meg og trøstelytte til "La Voix" av Malena Ernman som var Sveriges syngedame i fjor. Hvorfor kan vi ikke få noe sånt med?

Klar, ferdig, gå!

2010-01-06T17:39:00.006+01:00

Såvidt jeg klarer å tyde ut av kalenderen har vi kommet 6 dager inn i 2010, dette nye tiåret. I følge enkelte dommedagsmennesker har vi i underkant av 3 år igjen før verden skal gå under. Hvorfor? Jo, Mayafolket sin kalender tar slutt ca. 12 desember 2012. Enkelte dommedagsfolk mener derfor at da er det teppefall, the fat lady sings, og verden går under i fyr og flamme. Enkelte andre -resten av menneskeheten- derimot tar livet med ro og konkluderer med at da begynner vel kalenderen kanskje på nytt? Stakkars dommedagsfolka om de tar feil, så skuffa de blir da.

Jeg er faktisk optimistisk innstilt til 2010, 2009 ble jo tross alt et oppløftende år totalt sett. Det sa jeg noe om i forrige notat her. Og hovedoverskriftene som jeg så langt har oversikt på for 2010 er jo rimelig positive for min del i alle fall.

Nyttårsfeiringa var sånn sett en veldig god start. Det ble spist og drukket behørig og vi fikk se masse fint fyrverkeri. Selv om stjerneskuddene jeg kjøpte var en stor skuffelse. Å se korken på ei champagneflaske stikke av var mer underholdende. Det var rett og slett stjerneskudd uten stjerner. SKUFFA! Jeg kjøper ikke der til neste nyttårsfeiring i alle fall.

Fram til mandag har jeg fremdeles juleferie. Det er igrunnen helt greit, men jeg kjenner at det snart er på tide at jeg får gjøre noe igjen. Det formelig klør i fingrene etter å få jobbe igjen snart. Konklusjon? Det er ikke sunt å la meg ha fri for lenge. Jeg får abstinenser! For all del, jeg elsker jo å ha fri også! Men litt kjedelig i lengda så lenge det er 800 minusgrader ute.

Når det gjelder bloggen min har jeg ingen planer om å legge den ned, jeg vil bruke den sånn som jeg har gjort frem til nå. Det har jo riktignok vært litt lite oppdateringer i høst, men jeg skal prøve å skjerpe meg. :-)

Jeg presterte vel å love et bilde eller to til bloggen min i forrige notat... jeg tok mange bilder den kvelden. Men få som gjør seg på nettet. Så jeg legger ut kun ett bilde av meg selv fra den festen. Og det får strengt tatt holde. ;-)

Happy New Year, Ms. Sophie!

2009-12-31T14:12:00.004+01:00

Det er bare noen timer igjen av 2009 nå. Jeg er tilbake i Tromsø igjen og akkurat nå sitter jeg og lader opp til nyttårsmiddag og fest sammen med gode venner. Denne kvelden har blitt en åreviss tradisjon som vi holder godt på. Så i kveld vanker det noen tonn med god mat og uhorvelig med rødvin, champagne og annet godt å drikke. Kort sagt; jeg gleder meg!

En annen ting jeg liker å gjøre på nyttårsaften, for min egen del, er å oppsummere året som er gått og finne ut om jeg er fornøyd med tingenes tilstand eller ikke. Hittill har jeg alltid gjort det uten å skrive noe om det, men kanskje jeg skal ta noen highlights? Bildet under her er forøvrig tatt i dag rundt kl. 12. Mørketida er oppskrytt!

For et år siden jobbet jeg fremdeles på sengepost, men var på tampen av jobbinga der siden jeg skulle begynne på videreutdanning i intensivsykepleie. Noe som var, og er, drømmen min karrieremessig. De av dere som kjenner meg aller best vet hvordan jeg hadde det på den tida på jobb. Alt var ikke like rosenrødt lenger i min verden og jeg har vel funnet ut at jeg var ganske nær å bli sykemeldt i lengre tid om jeg ikke hadde endra kurs jobbmessig.

Nå derimot har jeg det veldig bra, gnisten min er tilbake og jeg storkoser meg atter engang på jobb. Det er dette jeg ser på som sykepleie slik jeg vil jobbe i alle fall. Noe også kroppen min forsåvidt har sagt seg enig i. Borte er migrenene mine. De har gått fra å være 3-4 i uka til omtrent ingenting. Kanskje 1-2 i løpet av 3 måneder. En smule forskjell vil jeg si. Også har jeg lagt på meg 10 kilo siste året.

Det høres mye ut med 10 kilo, men jeg har hatt godt av det. Jeg var nok litt for tynn i utgangspunktet, så noen kilo ekstra gjør meg i utgangspunktet ikke så mye. Det er vel heller verre med homo-idealet, men det får nå så være. Så lenge jeg trives er jeg fornøyd. :-)

Kort sagt er livet mitt bedre enn det var for ett år siden. Mye bedre! Jeg har blitt kjent med mange nye personer via videreutdanningen min og via LLH-arbeidet mitt.

Også har jeg jo Timo da. Lille pusekatten min som jeg fikk i fjor høst. Han begynner å bli stor pus nå og får en stadig sterkere personlighet. Og stadig kvassere klør selv om han prøver å ikke klore på meg så alt for ofte. :-)

Så er jeg da fremdeles singel... ikke at jeg har jakta så fælt på Mr. Right heller. Jeg har det med å bli for oppslukt i jobb og studier, noe som også gjenspeiler seg på både eksamener og på praksisevalueringer. Men en mann har jeg altså ikke fått meg. Det hadde jo helt klart vært koselig, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg er klar for det enda. Dog, det er vel når man minst venter det at det kommer en mann i skinnende rustning osv? Den som venter får se...

Hmmm.... ble litt mer skriverier enn jeg hadde tenkt, men det får nå så være. Enkelte ting er veldig fint å kunne sette ord på av og til synes jeg. :-) Alt i alt, et veldig godt år. Og neste år ser ut til å bli enda bedre akkurat nå i alle fall. Så sant Fru Fortuna ikke finner på noe annet spennende for meg da.

Så, til alle sammen som leser her:

GODT NYTT ÅR, HÅPER DET BLIR ET BRA ÅR FOR DERE ALLE SAMMEN!

P.S. Bilder fra kveldens begivenheter kommer neste år. ;-)

Ready, set... shoot!

2009-12-27T13:08:00.003+01:00

Jeg har fått meg fotoapparat i julegave. Vidunderet heter Canon EOS 500D og er et digitalt speilreflekskamera som jeg er lettere forelska i. :-)

Her er et par bilder jeg har tatt, mest for å lære meg kameraet å kjenne. Har brukt Lightroom 3 for etterbehandling av bildene.

Dette har jeg kun tatt en autotune på for å korrigere hvitbalanse og eksponering på. Ellers er det urørt.

Dette bildet er litt meir arbeid utført på, har tatt en autotune først også har jeg lagt på et filter eller to for å leke litt.

Jeg er jo en komplett amatør og grønnskolling når det kommer til å bruke et sånt kamera, men jeg satser nå på å lære meg litt etter litt.

Ragnarrok avlyst?

2009-12-22T14:43:00.003+01:00

Nå har jeg vært hjemme noen dager med katt og det hele. Men jeg må nesten si at jeg er litt skuffa på Timo. Her har vi lada opp til heftig dommedagsmassakre og eventyrlig blodbad som hadde fått selv Kill Bill filmene til å se ut som barnetv for de minste. Også skjer det.... ingenting.

Litt strategisk bustførsel og gå-på-klørne-action har det selvsagt vært, som seg hør og bør. Men altså ingen apokalypse...

...så langt...

I morga kommer nemlig Brodern hjem med voff nr. 2 som visstnok elsker å løpe etter små kattejævler. Dette blir moro. Jeg setter meg i stålbunkersen og håper Obama ikke trykker på knappen i morga.

Videre oppdatering kommer dersom vi overlever... Hvit jul blir det også, noe som er en regelrett sjeldenhet av betydning her i distrikts-Norge. Vi snakker julekort-hvit jul folkens!

The sum of all fears

2009-12-10T18:27:00.005+01:00

Nå er det ei uke til jeg skal reise hjem på juleferie. Nytt av året er at jeg skal ha med meg Timo på slep hjem igjen også. Det kan jo tegne til å bli en interessant og innholdsrik jul! Sammen med Timo kommer det også til å være 2 veldig aktive og lekne hunder. Timo er jo, som kjent, ikke den mest aktive katten i "Kattenes hundefanklubb" enda.

Dermed er det i disse dager forhandlinger om grenseoppganger i hjemmet. Jeg har, tradisjonen tro, fått tildelt soverom i kjellerleiligheta. Naturlig nok skal jo da Timo være der også. Utfordringen blir at han skal oppholde seg der, mens hundene skal oppholde seg ellers i huset. Også skal vi, på en eller annen finurlig måte, prøve å introdusere de for hverandre. Helst uten blodbad, utvidet bruk av atomvåpen, herjing av juletre og totalt latterkrampesammenbrudd fra meg og Moderens side. Jeg er spent... :-)

Mer spent er jeg vel egentlig på hvordan Timo kommer til å takle konseptet flytur. Og hvor sterkt hatblikk jeg får, og hvor lenge det varer, fra Timo når vi først kommer fram til Bremanger. Så skal det også nevnes at han da skal dele bil med hunden til mamma og pappa før vi er hjemme da. Jeg gleder meg, ser for meg at jeg blir møtt med noe sånt som under her! ;-)

Det skal nå bli godt å komme hjem på juleferie og bare kunne parkere seg til matfatet stort sett hele dagen i 2 uker. :-) Jeg gleder meg! Hjemmelaget mat, masse mat, masse GOD mat!!

Men herregud for et leven det blir om katta setter seg i toppen av juletreet og hundene følger etter! Jeg skal prøve å ta bilder! Oppdatering kommer i romjula, om ikke jeg stryker med...

O' jul med din glede!

2009-12-03T14:56:00.003+01:00

Bloggen min har blitt stillestående, og jeg har et snev dårlig samvittighet på grunn av det. Er så mye jeg gjerne skulle ha skrevet og fortalt om, men siste tida har vært eksepsjonelt travel og stressende. Heftig praksis, stor eksamensoppgave og flytting utgjør mer en nok til å slite meg ut. Jeg lover å skjerpe meg, men ikke før etter jul. :-)

Snakker om jula, det er ikke så veldig lenge igjen til jul nå. Bursdagen min, og samtidig 1. søndag i advent, suste forbi for noen få dager siden. Da slengte jeg opp et par adventsstjerner, advensstake og noen stilige stjernelyslenker her. Også klorte jeg fram igjen julemusikken min. Så nå har jeg det koselig her, og det passa fint med noen fridager. Det kom jo til og med litt snø sammen med adventstida.

Jeg har alltid, og kommer alltid, til å elske jula. Den er, og blir, magisk... og full av tradisjoner. Jeg for min del har laget meg en regel som sier at jeg får lov å begynne å pynte til jul på bursdagen min siden den er så nær 1. søndag i advent. En annen ting jeg må ha er sjokoladeadventskalender! Det er uendelig barnslig, men jeg må liksom ha det ellers blir det ikke jul!

Det er mange som visstnok handler til jul omtrent fra januar av når det gjelder julegaver. Selv foretrekker jeg nå å handle julegaver i desember. Spesielt om jeg har god tid og nekter å la meg stresse i det hele tatt, men bare tusle rundt i mitt eget tempo. Det blir ekstra moro når jeg da ser på alle de som omtrent løper omkapp til neste butikk for å få tak i alt de skal ha. :-)

Neste uke skal jeg og Darling bake lussekatter. Det er også en tradisjon jeg har... når jeg var liten var det sammen med mamma jeg bakte de, men siden mamma ikke er her så må jeg ty til bestevenninna! :-)

Selve jula handler for min del om masse god mat, slappe av, se barnslige filmer på tv, være med venner og familie, lese bøker... og bare egentlig ta livet med ro. Også selvsagt få julegaver! :-) Tradisjonen tro er det jeg som skal dele ut gavene i heimen.

Så, om du ikke har skjønt det, jeg gleder meg til jul!

Houston - we have a GO for launch!

2009-10-26T20:27:00.006+01:00

Nå er det skremmende få dager igjen til jeg skal flytte. Så langt ser det ut som om både logistikken og koreografien jeg har lagt opp til skal funke. Jeg har nesten følelsen av at det er sånn det må være å jobbe i NASA og ha ansvar får å slenge ei romferge opp i bane rundt jorda. Alle detaljer må stemme og alt må skje til nøyaktig rett tidspunkt og på nøyaktig rett måte.

Så jeg har et worddokument liggende som jeg har oversikt på hva som må gjøres og når det må gjøres. Også fargekoder jeg med rødt eller grønt alt etter om ting er gjort eller ikke. Grønt markerer utført/planlagt og rødt markerer nøkkeldatoer eller ting som ikke kan gjøres enda i påvente av et eller annet. Jeg har kun en "kode rød" akkurat nå i dokumentet, men det gjennomgår akkurat nå daglig revisjon.

Jeg har også begynt så smått å vaske ned leiligheta. I dag tok jeg for meg alle vindua som trengte en liten vask. Også har jeg handla inn de vaskemidler jeg trenger for å vaske ned resten. Jeg har en plan om å ta litt vasking etterhvert som jeg pakker ned også. På fredag skal flyttebilen hentes og lastes opp så godt som mulig. Så da skal jeg, etter planen, være helt klar til lørdag. Da er det bare å hente elskede vennene som skal hjelpe meg og lempe siste rest inn i bilen før det er take-off. Samtidig skal også folk komme og hente komfyr, kjøleskap, oppvaskmaskin, sofa og bord her. Hvorfor? Jo, jeg skal flytte inn i en nydelig leilighet som er møblert kjempefint! Skal legge ut bilder når jeg kommer i orden, kanskje noen fra selve flyttinga også. :-)

Det kommer forhåpentligvis til å ikke bli så alt for hektisk, så sant alt får lov til å gå etter planen min. Og det må det nesten, for på ettermiddagen på lørdag har jeg et annet - så langt hemmeligstempla - prosjekt på gang. :-)

Søndagen er tiltenkt nedvasking av den leiligheta jeg skal flytte ut av og til å pakke opp ting og tang i nye leiligheta.

På mandag skal jeg, i alle fall etter planen, få på plass internettlinje og kabeltv igjen. Men hvorvidt det faktisk skjer aner jeg ikke. Altså, jeg har bestilt det og alt sånn. Men man vet jo aldri med slike ting. Og hvorvidt Canal Digital i det hele tatt har gidda å gjøre noe med det er jeg høyst usikker på. Så det blir jo en spennende dag. Samtidig begynner jeg også på en hjemmeeksamen på mandag som skal skrives. Så det er også en av grunnene til at jeg er så avhengig av at alt går etter planen i helga i alle fall.

Så... akkurat nå er det... 5 dager igjen til jeg flytter!

Og nåde Kong Vinter om han kommer med sitt flyttelass før jeg har fått flytta nå! P.r. i dag meldes det på Yr.no at det burde være trygt, og det bør det også være!

Moving along really nicely...

2009-10-21T16:31:00.004+02:00

Såh, prosjekt Flytte-til-ny-leilighet går fremover. Etter en knapp ukes leting etter nytt krypinn har jeg fått meg en ny leilighet som er stort sett alt jeg ville ha. Eneste jeg mangler er badekar, men som jeg skreiv tidligere - fant jeg en leilighet som passa ellers var ikke det et ultimat krav. Så jeg har fått meg en koselig, stor, 3 romsleilighet som er perfekt! Og har tidenes beste utsikt!

Jeg holder derfor på med å rydde, planlegge og organisere flyttinga. Jeg har f. eks. i dag kasta 4(!) fulle bossekker med alt mulig rart i. Blant annet en ødelagt kakeform, som om det var noe jeg skulle ta vare på? Også skal jeg selge det jeg har av hvitevarer og møblene skal gis bort til Miljøbutikken i og med at nye leiligheta mi er møblert endel så trenger jeg ikke å ha verdens største flyttelass.

At dette skjer samtidig med eksamenslesing, skolearbeid og generell travelhet er greit nok. Jeg er vel heldig som er flink til å organisere og planlegge generelt sett. Og det er jo ikke første gangen jeg flytter heller.

Det jeg er mest spent på er hvorvidt Telenor og Canal Digital klarer å fucke opp når det gjelder flyttinga. Så langt har de -kanskje- registrert at jeg skal flytte og sånn. Men om det faktisk betyr at det blir gjort noe på rett tid og ikke minst rett sted er jo spennende!

Så, ting skjer!

On the road again...

2009-10-11T20:38:00.003+02:00

Det er litt stille på bloggen min, men jeg har den i tankene. Problemet er at jeg har hatt veldig mye å gjøre på skolen/praksis i det siste og da er hjernecella som regel kun innstilt på lading og fint lite annet når jeg har fri. Men her kommer nå noen linjer i ny og ne. :-)

Jeg skulle egentlig skrive litt om at vinteren har kommet tilbake og meldte sin ankomst hardt og brutalt denne uka. Men det utgår på grunn av viktigere nyheter å skrive om. For det første; jeg har oppdaga konseptet DEKKHOTELL. Eller... jeg ble vennlig, men tydelig, henvist i den retning når jeg prøvde å innynde meg hos en kompis om dekkskifte. Så da var det ikke vanskelig for meg å ringe og ordne. For de som kjenner meg er det ikke noen stor nyhet at jeg er desidert galaksens mest uvitende menneske når det kommer til verktøy og sånt. Og enda verre når det kommer til praktiske bilting. Jeg er fornøyd så lenge bilen min beveger seg slik jeg vil den skal gjøre. Så hvordan kan jeg da si nei til å betale noen skarve hundrelapper for å se på at noen bytter dekk, justerer lufttrykk og til og med forteller meg hvordan det står til med dekkene? (Jeg trenger 2 nye vinterdekk...) Nei, den saken var veldig raskt avgjort må jeg si!

Det som er mer dagsaktuelt er at jeg må fremskynde prosjektet mitt om å finne ny leilighet. Jeg har skrevet litt om det tidligere, hva jeg ser etter i en ny leilighet. Hovedkriteriene gjelder ennå, også har jeg vel kommet fram til at kriteriet om badekar nok blir et sekundært kriterie. Altså ikke altoverskuende når det kommer til valg av leilighet. Grunnen til at jeg skal flytte nå er at mine kjære husverter skal utvide kåken. Dvs ta i bruk kjelleren selv. Og da er det litt uhøvelig med en leietaker.

Målet mitt er derfor å klare å finne en fin leilighet, og få flytta dit, før Kong Vinter bestemmer seg for å slenge nedpå vinterteppet for fullt med 2 meter snø... Jeg krysser fingrene.

Primært ser jeg etter umøblerte leiligheter siden jeg har så mye stæsj selv, men om jeg finner en leilighet som er delvis møblert er jeg ikke så lei meg heller siden endel av møblene mine strengt tatt trenger å bli pensjonert. Eller gitt bort på Finn.no. Ikke at de er så jævli stygge eller slitne eller noe, men oppgradering er jo alltid moro. :-)

Jeg har også funnet ut at jeg skal ha flyttebil. Evt. låne bil på AVIS eller noe sånt til flyttelasset. Sistnevnte blir vel da mest aktuelt om jeg ikke har så mye møbler å lempe på. Men flyttebil med folk som kan bære ting for meg lokker vel egentlig mest, selv om det koster litt.

Jeg skal se på en leilighet på torsdag som virker lovende, men jeg tar veldig gjerne imot tips om leiligheter i Tromsø by som er ledige. :-) Og ja, jeg sjekker både finn.no og zett.no. Og skulle du inneha stor varebil og kraftige muskler til flyttelass; ja da har du å melde deg til tjeneste! Jeg lover tv-spilletid, kaker, middag og rødvin. I valgfri rekkefølge!

Før og nå... Sega Master System vs. Wii/PS3

2009-09-28T22:32:00.009+02:00

Jeg har fått et forslag nr. 6 på forrige bloggnotat om tema. Og det var som følger "Nintendo Wii og tiden med Sega Master System". Som bestilt, og lovd, kommer det derfor noen linjer om det. Bakgrunnen for det er vel at jeg for ikke så mange ukene siden gikk til innkjøp av nettopp en Nintendo Wii.

Når jeg så står og betaler er kassadama flink og forteller at "på denne kan du jo laste ned alle de gamle Mario-spillene om du har lyst til det". Noe jeg ikke akkurat ble direkte lei meg for. Så etter å ha pakka opp og spilt litt Zelda for å bli kjent med systemet tenkte jeg at jeg skulle teste ut å laste ned noen gamle Mario-spill. Da oppdaga jeg at ikke bare kunne jeg laste ned gamle Nintendospill, jeg kunne laste ned gamle Segaspill også! Sånne gode gamle, nostalgiske, spill som Alex the Kid og Sonic the Hedgehog.

Nå har jeg ikke kommet så langt at jeg har fått lasta ned noen Segaspill enda, men jeg har lasta ned et par gamle Mariospill og spiller litt når jeg har tid. Det er faktisk kjempemoro! Når jeg har tid skal jeg laste ned Sonic og Alex også og spille. Om så bare for nostalgien og barnsligheten sin skyld. Jeg fikk nemlig besøk av en kompis og spilte TV-spill og drakk vin en hel kveld sammen mens vi mimra og "de gode gamle dager" med Segaspill og hvor moro det var å spille. Egentlig noe jeg ikke har tenkt på på lenge, men når jeg kom til å tenke på det så var det jo ganske moro!

Nøyaktig hvor gammel jeg var når jeg fikk min elskede Sega Master System i hus husker jeg ikke, men jeg kan tenke meg at jeg var 8-9 år gammel kanskje? Jeg husker i alle fall at jeg hadde mast og mast i det som føltes som en hel evighet før jeg fikk den. Og det var stor stas for det var jo til og med innebygd spill - "Alex the Kid"! Akkurat dette husker jeg, for når vi slo på maskina og kobla til satt jeg med stjerner i øynene og gleda meg veldig til å endelig få spille. Pappa hadde det tekniske ansvaret og kobla opp alt sammen. Så kom det store øyeblikket når vi slo på maskina... og venta... men det skjedde ikke noe. Eller... noe skjedde jo; jeg ble jo selvsagt veldig skuffa. Hvor var spillet som var innebygd... hadde de glemt å lage det??

Etter 1 dags feilsøking kom pappa fram til at det gjerne var en fordel å stille inn kanalen på TV'en. Dette var da en sånn god gammel tv med mange rare knapper og spaker/knotter på som en kunne skru på. En for bilde og en for lyd, minst, p.r. kanal. Også 1 for farge, en for lys og en for kontrast. Et sant helvete med andre ord. Etter noen timers bannskap og svette kunne vi tilslutt konstantere at joda, maskina funka og spillet var der det skulle være. Og da var det gjort. Jeg fikk spille Sega!

Etterhvert fikk vi jo flere spill, som Asterix & Obelix og Sonic. Alt veldig spennende og kult å spille! Også var det jo så bra grafikk på spillene! Eneste nedturen var vel egentlig at det ikke gikk å lagre i spillene. Det var ingen som hadde tenkt på at det var en fordel å kunne lagre fremgang i spill på den tiden sånn som nå. Så da var det om å gjøre å sørge for at ingen slo av maskina mens man var på skolen sånn at ikke spillet gikk tapt. For da måtte man begynne på nytt igjen! Så man spilte gjerne samme spillet flere dager i strekk før man skifta spill (som regel når man ble Game Over i det man spilte på). Problemet med taktikken "la maskina stå på" var at det var to faremoment med det. For det første kunne noen finne på å slå av maskina (eller lyset gikk pga dårlig vær). Eller så kunne maskina låse seg. Og var den låst var det eneste man kunne gjøre å starte den på nytt og miste spillet. Men moro var det nå likevel!

Nå har jeg ikke Sega'en min lenger, den døde for mange år siden etter lang og tro tjeneste. Derimot har jeg nå en Playstation 2, Playstation 3 og en Wii. Så jeg har endelig nok med spillkonsoller. Også har jeg vel et eller to dataspill også. Det som slår meg er at de gode gamle spillene faktisk lokker enda, til tross for at dagens spill er mer interaktive, har flere valgmuligheter og tonnevis bedre grafikk og lyd. Men det er noe med de gode gamle spillene fra da jeg var liten. De hadde en sjarm som dagens spill ikke har i like stor grad. Men det var kanskje fordelen med å være liten gutt og få sitt første tv-spill?

Bildet over er fra Final Fantasy 13, som lanseres på Playstation 3 etterhvert. Litt forskjell fra bildet av spillet Alex the Kid...

Sweet dreams darling...

2009-09-22T21:06:00.013+02:00

Valgthrilleren gikk heldigvis riktig vei. De rødgrønne vant og dermed er vi sånn noenlunde på trygg grunn i 4 år til. Takk og lov! Sånn... politisk uttalelse komplett for denne gang!

Jeg tenkte å skrive om noe annet i dag nemlig. Og dette ''noe annet'' er denne gangen drømmer. Nærmere bestemt sånne man har når man sover. Jeg sover vel generelt litt urolig og opplever fra tid til annen å våkne både på kryss og tvers i senga. Det er jo i og for seg greit nok, jeg har ei stor seng så oddsen for at jeg ramler på gulvet er ikke så veldig stor. Også er jeg visst en notorisk dynestjeler... kanskje derfor jeg er singel? Jeg hater å fryse tross alt!

Bildet er Fuseli sin fremstilling av en marerittsdemon.

Det som derimot er mer interessant, eller creepy, er at jeg i perioder drømmer veldig aktivt. Og det er ikke sånne lyserosa hyggelige drømmer heller. Stort sett snakker vi groteske mareritt som ikke har noen som helst logikk. Det verste av alt er at jeg er delvis klar over at jeg drømmer, men jeg klarer ikke å bryte det og våkne. Eller så våkner jeg i drømmen, men ikke sånn ellers. Ikke noe hyggelig... det ender i så fall med at jeg våkner skikkelig sittende i senga.

Jeg har også lagt merke til at disse aktive drømmeperiodene henger sammen med hodepinene mine. Marerittene blir som regel levert noen dager før spikerpistolen i hodet går amok. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, men en eller annen sær sammenheng må det jo være tror jeg.

Hvorfor gidder jeg å skrive om dette? Tja... vet ikke? Kom ikke på noe bedre å skrive om i dag i alle fall. :-) Men jeg har flere tanker og idéer om bloggnotat som jeg vil skrive. Så det kommer etterhvert. Nå for tida er jeg så fokusert på praksis og studier at jeg nedprioriterer det meste ellers rundt meg.

Kanskje jeg skal prøve å gjøre bloggen min bittelitt interaktiv. Så her er noen av idéene jeg driver og koker på i heksegryta mi til bloggen. Hva med å legge inn en kommentar med hvilket alternativ som frister mer å høre om? Om ingen sier noe så er det selvsagt min egenrådige og diktatoriske stemme som bestemmer hva som dukker opp neste gang. Herlig ikke sant? :-)

Følgende er å velge mellom:

1. Filmomtale

2. Musikk

3. Fremoverblikk i mitt liv som homomann

4. Betrakninger om..... (legg inn forslag)

5. Dagsaktuelle nyheter i mitt liv

Vi blogges? :-)

Kvelden før kvelden...

2009-09-13T21:56:00.008+02:00

Jeg har jo lovd noen tanker om valgkampen før selve valget skal avholdes. Det er jo et (valg)løfte jeg ikke kan bryte eller? Sånn i motsetning til alle valgløftene, og nytt av året - valggarantiene, som politikerne strør rundt seg i år.

I morga er nemlig selve valget. Jeg hadde tenkt å stemme i kveld, men presterte å sovne noen timer etter jobb. Ergo stemmer jeg i morga.

Jeg har fulgt med litt på valgdebattene som har herjet i aviser, på nettet og på TV. Jeg kan ikke si at det er noe eksepsjonelt nytt som har dukket opp. I hovedsak skal også nå skolene bli bedre, eldreomsorgen sterkere, sykehuskøene mindre og byråkratiet mindre. Ja, også skal skatten bli høyere/det samme/lavere. Sånn alt etter humør og politiker. Det som utmerker seg er jo at det ikke har vært de sedvanlige "avsløringene" som bruker å følge med en valgkamp. Og det har vel egentlig ikke blitt tatt de helt store diskusjonene der man har gått i dybden på tematikk?

En forandring som jeg er litt mer usikker på om er bra er at valgkampen i stor grad har blitt polarisert mellom Jens, Siv og Erna. Med hovedvekt på Jens og Siv. Media har nesten gjort det til en såpeopera der både Siv og Jens prøver å overgå hverandre i retorikk, argumentasjon og hersketeknikker. Men hvem som egentlig har mest fornuftig politikk synes ikke media har vært så interessant. Samtidig har jeg synest at det var helt greit, for når Siv blir engasjert sitter milliardene ekstremt løst og om ikke det hjelper så blir hun kokforbanna og anklager både programleder, motdebattant og halve kongeriket for å være slemme med henne og FRP. Jens blir jo også ganske engasjert, men han klarer i alle fall i mine øyne å ha en god argumentasjon. Og han vet at det ikke nødvendigvis løser alt å bare pøse på med penger, i motsetning til Siv Jensen og FRP.

Det som slår meg er at Erna faktisk har blitt en mektig politiker som fremstår som både reflektert og kunnskapsrik. Og hun ser ut til å vinne de fleste debatter hun er i for tida. Jeg tror faktisk hun kunne blitt en god statsminister, men jeg er ikke enig i all Høyre-politikk. Og i alle fall ikke enig med de andre borgerlige partiene sin politikk. Og skal Jern-Erna inn som statsminister er det i allianse med borgerlige partier. This we do not like!

Jeg er opptatt av at vi har en politisk ledelse i landet som holder en stabil og stø kurs. Både på helse, velferd, utdanning og alt det andre. Og aller helst skulle jeg sett en Regjering og et Storting som innså at det å omstille og reformere helsevesenet i hytt og pine etter eget forgodtfinnende er ufornuftig. Hadde de bare skjønt at et optimalt helsevesen må bygges ut i fra et pasientfokus der man legger vekt på god kvalitet, lave ventetider og nok resursser hadde jeg blitt lykkelig. P.r. i dag styres helsevesenet etter lommeboka. Vi skal spinke og spare.

Det burde ikke være sånn. Greit nok, vi kan ikke bare bruke penger uten å tenke på hva vi bruker penger på, men vi trenger en ny måte å tenke penger på i helsevesenet. Vi får se om 20-30 år når jeg er en gammel og grå sykepleier om verden fremdeles er den samme. En måte å tenke på tror jeg faktisk er privatisering i i alle fall deler av helsevesenet. Protesekirurgi for eksempel er noe som glatt kunne blitt privatisert fullstendig uten problemer. På østlandet har man delvis gjort det med veldig gode resultater, de har ikke ventelister lenger!

Jeg er også opptatt av at Norge skal ha en forsvarlig økonomi som er god og trygg. Jeg tror vi skal takke finansfrue Halvorsen for at vi ikke "tok en Island" når finanskrisa kom rekende på ei fjøl. Derimot er vel Norge det landet som har taklet finanskrisa best her i verden med gode økonomiske pakker til industrien og en god justering av renta slik at verden ikke har gått til helvete. Slik som på Island eller i USA for eksempel.

I morga skal jeg på middag og valgvake hos Darling, Darling og nydelige Moderen til Darling! Jeg ser ikke for meg at det blir de store valgkonfliktene der i gården siden vi alle er på samme side av den politiske skalaen. Jeg gleder meg veldig til den kvelden, men jeg kommer nok ikke til å sitte oppe hele natta til ende.

Akkurat nå spriker meningsmålingene veldig, alt fra rent rødgrønt flertall, blått flertatt, flertall for FRP alene og helt likt løp mellom fløyene. Alt er med andre ord som det pleier å være kvelden før kvelden. Jeg håper vel egentlig at FRP snubler skikkelig på valgresultatet. Å få se Siv Jensen forklare det på live-TV skulle jeg betalt uanstendig mye for.

Sa jeg hva jeg skal stemme? Nei, men det ligger vel i kortene. Ikke sant? En ting er det i alle fall ikke tvil om. Dersom FRP kommer til makta får vi et helt annet Norge å forholde oss til så lenge de klarer å sitte i Regjering. Og det tror jeg ikke varer så lenge om så skulle skje.

Kirkevalget gidder jeg ikke omtale engang, utover følgende. "Vi håper at kun de som faktisk går i kirka hver søndag stemmer, ellers blir det jo for demokratisk for Statskirka! Da virker jo demokratiet mot oss! Og blir vi jo homoliberale!" Hilsen kirkas mørkemenn... men jeg skal faktisk stemme, kun for å prøve å gjøre til at kirka blir mer homoliberal!

Uansett, gjør din borgerplikt, stem i morga! Godt valg!

Også får vi satse på at Siv Jensen ikke gjør som i Iran dersom hun vinner/taper valget...

P.S. Når det gjelder asylpolitikk som jeg også mener mye om henviser jeg til et bloggnotat et hakk eller to lenger bak i bloggen. Og når det gjelder homopolitikk tror jeg hele bloggen er ganske gjennomsyra med meningene mine.

Når mørket faller på og kulda setter inn...

2009-09-09T20:12:00.007+02:00

Høsten har begynt å melde sin ankomst i det ganske land (ja, utenom Østlandet da). I Bremanger har det visstnok vært en skikkelig storm hjemme i går og i dag. Da får jeg skikkelig hjemlengsel for er det noe jeg elsker så er det skikkelig ruskevær. Her i Tromsø er bladene begynt å skifte farge. Imens har jeg plukka frem stearinlys, rødvinsflaska og kveldskos. Jeg har også vært og handla inn masse ny og deilig te.

Med høsten kommer jo også studiestarten igjen og den vanlige hverdagen etter å ha hatt litt ferie. Den vanlige hverdagen involverer også at jeg har begynt å svømme igjen. En hobby jeg har pusla litt med etter at jeg flytta til Tromsø. Jeg tåler ikke, og gidder heller ikke, å trene med vekter og sånt. Og jogge gidder jeg i alle fall ikke. Da ser jeg heller på tørkende maling. Så da ender man opp med å svømme.

Jeg og ei venninne er en 2-3 ganger for uka og slenger oss i vannet. Intensjonen er å svømme en times tid, motivasjonen består i å kakle som to fulle høns om alt vi har av sladder og ting som opptar oss. Vi er der som regel på tidspunkt da det er lite folk sånn at vi har god plass å boltre oss på også, så farten er ikke sånn eksepsjonelt stor. Men vi beveger nå på oss. Det er det viktige. Etter svømminga er det badstue som gjelder i alle fall for min del. Etter en time i vannet er jeg som regel litt mør og sliten og da er det veldig greit å sette seg i en kokvarm badstue og bare bli god og varm i hele kroppen. :-)

Jeg innbiller meg som sagt at det er god trening for hele kroppen å plaske litt rundt i vannet, men forhåpningene mine om å få en kropp som en gresk gud og å svømme like godt og raskt som en havmann er vel kanskje i overkant optimistiske vil jeg tro. Dog, som den evige optimisten jeg er nekter jeg å innse realitetene!

Et annet moment er jo at jeg egentlig har vannskrekk. Det har jeg vel hatt siden jeg ble introdusert for konseptet badebasseng i kombinasjon med konseptet svømmelæring. Men med tiden (og svømmebriller) har jeg lært meg å tolerere den. Så lenge jeg ikke får vann ufrivillig i trynet fungerer jeg helt fint. :-) Eksempel: før hata jeg å måtte svømme på rygg, men nå elsker jeg å bare ligge og flyte på rygg og slappe av.

Slenger helt på slutten inn et bilde jeg tok i går med min elskede iPhone. Jeg testa ut noe sånn ansiktsmaskeopplegg for første gang. Veldig sær følelse når gugga tørka inn i trynet mitt, men herregud så myk og glatt hud jeg fikk etterpå!

Jeg skal komme med et innlegg om mitt inntrykk av valgkampen også i løpet av uka, jeg må bare få med meg noen debatter til før jeg kan sette ord på det. Men uansett så håper jeg at flest mulig bruker stemmeretten sin. Og ikke minst; at færrest mulig stemmer KRF og FRP. Hutre-meg-tu om de skulle komme i regjeringsposisjon igjen! (Eller for FRP; for første gang)!

Nå skal jeg lage meg en god kopp te med honning. :-)

Også tror jeg på krig og fred og sånn...

2009-09-01T22:40:00.011+02:00

Jeg hadde tenkt å skrive et bloggnotat om noe helt annet i dag, men etter å ha sett dagens Brennpunkt på NRK1 (ikke si til lisensjegerne at jeg har TV!) om et asylmottak og måten de som var der ble behandla på må jeg bare skrive litt om det. Spesielt nå som det også er valgkamp og enkelte partier spiller veldig på både fremmedfrykt og fordommer.

For det første, det er krig i verden. Det finnes folk blir forfulgt på bakgrunn av religion, legning, politisk syn (eller mangel av religion og politisk syn), kjønn, etnisitet og så videre. Blir de fanget blir de enten torturert både fysisk og psykisk, utsatt for grov mishandling eller rett og slett drept. De som overlever torturen og kommer seg bort fra forfølgerne er de heldige - samtidig som de er uheldige. De må for resten av livet bære med seg minnene, og arrene, etter det de har blitt utsatt for. Kanskje har de mistet hele familien sin i krig. Kort sagt; dette er stort sett mennesker som befinner seg i dyp nød og krise. De leter etter det håpet de mistet, håpet om et liv der de er trygge og i sikkerhet.

De er flyktninger...

Ja, det finnes de som med rette kan kalles "lykkejegere" også, men de er nok ikke av flertallet. Mange er i mot at Norge skal ta i mot flyktninger. De er jo voldelige, raner, dreper, voldtar og er uskikkelige. Noen av de finnes jo også, men heldigvis er de veldig få. Og de må jo selvsagt straffes for sine handlinger i henhold til norsk lov.

De fleste kommer som oppriktige mennesker som trenger hjelp. Og jeg mener at vi har en plikt til å hjelpe de. Når de kommer til Norge blir de plassert i UDI sitt system for ivaretakelse. I de siste årene har UDI (etter å ha bygget ned) måtte bygge opp asylmottakskapasiteten igjen. Og de har gitt bort dette til private aktører. I min egen hjembygd har vi asylmottak til og med. Og det går helt fint. Til tross for mye skepsis fra bygda har det faktisk gått bra. De som bor på mottaket er skikkelige folk. I tillegg virker det som om de som styrer mottaket er skikkelige folk. Men i følge Brennpunkt er det ikke slik alle steder. Da blir jeg først og fremst forbanna, men dernest skuffa. Hvilken menneskerespekt vitner slikt om? Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å gjøre det på den måten i alle fall.

Det er mennesker det er snakk om!

Jeg håper at det er et unntak, og ikke regelen, det som dokumentaren gav uttrykk for. At de andre asylmottakene i Norge gjør en skikkelig jobb. Men mer alvorlig; hvilken kontroll har egentlig UDI over asylmottakene sine? Gir de litt faen? Er ikke så viktig hvordan det står til? Har det gått prestisje i å ha flest mulig asylsøkere i sin region?

Så over til historietimen. 2. verdenskrig, Norge er okkupert. Nordmenn blir sendt til konsentrasjonsleirer om ikke de "kvalifiserer" i Hitlers visjon om en ny verden. Det norske folk kjemper i mot. Noen av landets folk flykter - til England, Shetland og Færøyene. Noen for å bli med i krigen mot Hitler. Andre for å overleve.

Historiebøkene forteller mye om dette. De forteller også hvordan nordmenn, og andre som flykta fra krigen, ble mottatt. Det var ikke snakk om papirmøller, spørsmål om man fikk komme inn i landet eller noe. Nordmenn ble tatt vare på. Man ble ikke parkert i telt eller asylmottak. De som flyktet ble tatt inn i varmen på alle måter, så godt det lot seg gjøre. Det vil jeg jo si er en liten kontrast til hvordan vi behandler dagens flyktninger. Selvsagt har verden forandret seg siden den tid, men det er fremdeles snakk om mennesker.

Det må vi aldri glemme...

Nå sier jeg ikke at vi skal ha en ultraliberal innvandringspolitikk og gi alle opphold heller. Men det er noe radikalt feil med dagens system. Asylsøkere lever i limbo i flere år før de får vite om de får, eller ikke får, bo i Norge. Alt tar lang tid. Ingen har ansvar for noe som helst virker det som. Jeg tror det trengs noen reale oppvaskmøter i systemet. Kortere behandlingstid og reell respekt for de det handler om. Sånn at man får en skikkelig behandling av søknadene, og slik at de som trenger hjelp mens de venter faktisk får det de har krav på. Da hadde man kanskje også fått mer korrekte JA eller NEI til de som søker også?

Det blir kanskje en for stor og hårete kamel for politikerne å svelge i debattene på TV der spørsmålene hagler sidelengs og de blir mer opptatt av å riste på hodet (i FRP) og avbryte hverandre?

Hørte jeg forresten at Norge var blant verdens rikeste land?

Skal det være et vask og et dask?

2009-08-29T19:13:00.006+02:00

Jeg lurer på å skifte navn til Olga Vaskekjerring nå. I alle fall sånn periodevis... I dag har jeg nemlig hatt vaskedag (fast hver lørdag) og må si meg riktig så fornøyd med dagens heroiske innsats.

Her har man nemlig vaska grundig med skikkelig grønnsåpevann, rista tepper så skuldrene omtrent har gått ut av ledd og vaska 2-3 maskiner med klær. Nok nå? Neida... fant ut at det måtte jo ommøbleres litt også. Så jeg har på impuls ommøblert soverommet mitt nå.

Akkurat det der ommøbleringsgenet har jeg fått i arv fra Moderen. Hun er på samme måten som meg, etter 2-3 minutters betenkningstid er ommøblering tenkt igjennom, planlagt, vurdert og fattet vedtak om. Hun er vel litt roligere nå tror jeg, men stua er som regel ommøblert hver gang jeg er hjemme. Neste gang jeg skal ommøblere er det vel stua som skal til pers, men jeg er egentlig gått tom for gode alternativer her.

Til sommeren neste år skal jeg flytte ut av denne leiligheta og finne meg en ny en. Da satser jeg på en større leilighet med 2 soverom sånn at jeg kan få Moderen og Faderen på besøk. Etter da 4,5 år her i Tromsø er det på høy tid at jeg får de nordover!

Jeg har noen få, men enkle krav, til ny leilighet. De er som følger:

1. 2 soverom

2. Bad med fortrinnsvis badekar/dusj løsning

3. Fint kjøkken med mye skapplass - jeg har nok utstyr til å servere en bataljon!

4. Fin utsikt og en fornuftig husvert

5. Skal ikke koste så mye at jeg må trekke på gata for finansiering

Så får vi se etterhvert hva jeg finner og hva som er oppnåelig på kravlista mi. :-) Fordelen med å skulle flytte i tidsrommet mai/juni er at det dukker opp mange ledige leiligheter på den tiden. Da flytter jo mange studenter og andre ut, noe som gjør at det blir mulig for meg å finne mange fine alternativer.

Og nei, jeg har ikke brukt hele dagen på rydde, vaske, ommøblere prosjektet mitt. Før i dag var jeg på shopping og tok livet med ro etter å ha stått opp relativt seint på dagen. Så her er man effektive! Neste punkt på lista er film og pizzakveld hos ei venninne.

Eneste jeg nå trenger på mitt ekstremt ryddige og nymøblerte soverom er en mann! Noen som er interesserte? ;-)

Gjerne en slik en mann...! ;-) (reklamebilde snappa fra Gaysir.no)

Et lite glimt inn i helsevesenet

2009-08-23T21:12:00.008+02:00

Jeg får støtt og stadig spørsmål om hva det innebærer å være en intensivsykepleier siden jeg går på den videreutdanningen. Det er et tildels vanskelig spørsmål å svare på. Ikke fordi at jobben som en intensivsykepleier er så ukonkret, men fordi den er så omfattende og altomgripende. Det faktum at jeg ikke er ferdigutdannet i spesialiteten er nok også medvirkende. Så svaret på spørsmålet er ikke så kort og lett som folk gjerne vil det skal være.

Derfor tenkte jeg å prøve å få skrevet et bloggnotat om det og satse på at det blir tydeligere for dere som spør da.Så hva gjør man som intensivsykepleier? Jo, man driver med høyt spesialisert behandling av pasienter som er så syke, eller så skadet, at de trenger hjelp for å holde seg i live. Vi hjelper de med å puste for eksempel. Vi kan også hjelpe hjertet med å pumpe rundt blod og vi kan hjelpe med å opprettholde blodtrykket og vi kan -midlertidig- erstatte en rekke av kroppens funksjoner. For eksempel nyrenes eller lungenes funksjon. Det er nesten ikke grenser for hva vi kan overvåke og behandle.

Mange har en oppfatning av at jobben som intensivsykepleier er lett og at vi bare sitter og ser på dataskjermer og skriver av verdier. Det er ufattelig mye mer. Vi har ofte 7-8 medisiner som gies kontinuerlig, vi må overvåke, sjekke, følge opp og gå inn med tiltak der det trengs for at den som ligger i senga skal ha det bra.

Ja, vi har mye apparater og mange dataskjermer som vi må ha kontroll på. Det er dog kun en liten del av det vi gjør. Dersom vi ikke hadde gjort annet enn å se på apparatene og ingenting mer hadde vi nok fort gått tomme for pasienter. Vi er avhengige av sansene våre og vi er avhengige av å ha gode kunnskaper og kompetanse til å alarmere når vi ser at noe skjer - helst før det skjer.

Det er en krevende jobb og er definitivt ikke for alle. Man må ha høy kompetanse og man må vite hva man gjør på. Jeg har en enorm respekt for spesialiteten jeg er på vei inn i og er ydmyk for at man skal lære seg ting sakte. Samtidig gleder jeg meg til jeg er ferdigutdanna og kan begynne å jobbe som intensivsykepleier. Så får jeg håpe at jeg da har lært så mye jeg kan på studiet, slik at jeg stiller forberedt til å lære enda mer og bli enda flinkere i jobben.

Utlært blir man vel egentlig aldri? Jeg har lagt inn noen bilder i bloggnotatet som jeg fant på Google, i tillegg til et av meg på gamlejobben. Så får du et bittelite glimt av hva det vil si å være i min verden. :-)

Og nei, dersom du har sett på Chicago Hope, Akutten, House eller Grey Anatomy eller noe der om kring. Ting er ikke verken så dramatisk, enkelt eller blodig som det ser ut som der. Eller... i enkelte tilfeller kan det jo bli blodig. Men da er det bare å brette opp ermene også ordner man jo opp i det. Dramatisk kan det også være, men ikke på den måten som doktor-seriene på TV påstår. Virkeligheten er nok noe mer... nyansert enn det.

Håper det ble et bittelite innblikk i alle fall. Sykepleieryrket er ikke noe jeg synes er så lett å konkretisere ned i ord på denne måten. Det er et praktisk yrke som krever høy kunnskap og en god empati. Var det fornuftig mon tro?

Og nei, vi sitter ikke kun og drikker kaffi og diskuterer strikkeoppskrifter heller... av og til spiser vi nemlig kake også mens vi drikker kaffi og diskuterer strikkeoppskrifter! Nå derimot skal jeg finne frem litt stearinlys og kose meg med Hercule Poirot på NRK1 og høstmørket ute.

Keeping up appearances

2009-08-19T22:35:00.009+02:00

Nå har jeg altså kommet hjem til Tromsø igjen etter 3 deilige, dels regntunge, uker med ferie. Det var forferdelig deilig med noen uker med ferie nå og lade batteriene. Så nå er jeg klar til skole og pensumslesing igjen. Jeg akter ikke å referere hele ferien min i detalj her, men jeg skal si litt om det desidert største, og mest homo, høydepunktet på hele ferien. Jeg var som tidligere nevnt i England noen dager og da var jeg blant annet i Brighton på Brighton & Hove Pride. Det er en av Englands, og Europas(?), største homofestivaler. Det var moro helt til det begynte å pissregne noe helt forjævlig.

Det å være homo er jo ikke noen sånn stor sensasjon i seg selv, men jeg er meg selv. Og jeg er stolt av å være homo. Det å gå rundt å leve i skjul og være redd for hva omgivelsene har av holdninger er jeg ikke noe for. Få opp skapdøra og kom ut i solskinnet og se på regnbuen sammen med alle oss andre sier jeg bare.

Paraden i Brighton er den største og kuleste homoparaden jeg har sett. Det florerte av dragqueens, dragkings, butche lesber, mamma-lesber, pappa-homoer, ultrasøte homogutter og mange mange hundre flere mennesker i alle slags sjangere og aldere. Til og med politi, ambulansearbeidere og brannmenn var det bøttevis av som deltok i paraden! Det ser du ikke i lille Oslo akkurat under Skeive Dager, i alle fall ikke i den størrelsesordenen.

For å være helt ærlig, jeg elska hver sekund av den paraden og selvsagt festivalen også. Jeg fikk så sterke assosiasjoner til serien "Queer as folk" flere ganger i løpet av den dagen at jeg nesten lurte på om jeg var dradd inn i et alternativt univers eller noe. Jeg venta bare på å bli passert av hovedpersonene i serien. På mange måter ble jeg jo det også av lokale varianter. Det beste av alt? Det eksisterte ikke et eneste menneske i hele verden som trodde at det var lov å slenge dritt om homofolk. Brighton er et drømmested i så måte generelt sett hele året.

Med andre ord en dag jeg sent vil glemme, og som jeg definitivt skal gjenta neste år så sant jeg bare har tid og penger til å reise. Men det handler jo om god planlegging... noe som er et evig tema til diskusjon når det gjelder meg.

Derimot leser jeg i dag på Dagbladet.no at noen tulle-muslimer mener at Grønland, Oslo plutselig er en "muslimsk bydel" og at homofili er forbudt der, spesielt om man er så provoserende i sin adferd at man leier hånda til kjæresten sin. For noe forbanna idioti! Vold mot homofile blott på grunn av legning og at man gjør noe så uskyldig som å holde i hånda til kjæresten sin er ulovlig og uholdbart! Noe også politikere, politi og andre synes. Og godt er det! Jeg ser også at Skeive Dager nå planlegger å legge paraderuta via Grønland neste år, det tror jeg er en veldig god idé. :-)

Men tenk på dette; for det tror jeg er essensielt. Vi har stortingsvalg om noen uker. Det hersker en kraftig polarisering i valgkampen. Det er AP/SP/SV mot FRP/KRF. Dersom sistnevnte skulle prestere å vinne valget vil det føre til mange ting. En rasering av dagens velferdstilbud og helsevesen for det første. Men de ønsker også å kutte absolutt all støtte til LLH og Skeiv Ungdom. De ønsker også å prøve å avskaffe den nye ekteskapsloven. Bare for å nevne noe. Det må aldri, noensinne, få lov til å skje at de kommer til makten. I så fall emigrerer jeg fort som bare faen til England.

Ikke bare på bakgrunn at de kommer til å ødelegge det LLH og Skeiv Ungdom jobber så hardt for å opprettholde, men også fordi de ønsker å ødelegge så og si alt av dagens helsevesen og velferdssystemer. Ikke at de er perfekte p.r. i dag uansett, langt der i fra, men likevel. Man kan like gjerne slå Staten Norge konkurs dersom FRP kommer til makten. Det vil si, dersom de i det hele tatt klarer å legge fram budsjett og nasjonale systemendringer uten så massiv motstand at det blir enten stemt nord og ned eller at det blir stilt kabinettspørsmål og FRP-regjeringen faller før den har lært å krype.

Jeg så Siv Jensen i debatt på NRK1 i går kveld. Hun holdt på å gå i fistel og klore ut øynene på programlederne fordi hun fikk spørsmål om sin egen politikk og partiets tidligere handlinger og utsagn som hun ikke likte. Og hun sprakk faktisk noen sekunder og viste seg som hun egentlig er. En skummel, sint person som absolutt ikke skal ha tittelen statsminister.

Så det er bare å bruke stemmeretten sin! Og stemme fornuftig og smart, og alt annet enn FRP eller KRF. Dagfinn Høybråten og hans parti er bare... skumle. Bokstavelig talt!

Nok politisk kvasibabbel for denne gang. Tilbake til homouniverset mitt. Dersom du ikke har sett "Queer as folk", uansett om du er en homo, lesbe eller hetero, så bør du se den serien. Den er viktig og tar opp mange samfunnsrelevante spørsmål og problemstillinger. Alt fra HIV, kreft, kjærlighet, sorg, oppvekst, familieliv, barn osv. Også er det vel ikke å stikke under en stol at det er mange kjekke skuespillere med. Eller at de spiller mye på sex i den serien. Hvorfor skulle de ikke det? Serien er en suksess! Og fåes kjøpt på DVD for interesserte. Mer lokale folk som kjenner meg kan komme og enten låne eller se på hos meg. :-)

Jeg slenger helt på slutten inn en liten videosnutt som jeg blir veldig varm i sjela av fra slutten på sesong 1 av serien. Nydelig sang og vakker dans! Bare synd jeg ikke fant en youtubesnutt med høyere kvalitet. Noen andre som klarer det?

P.S. Bloggen min lever godt tror jeg. Snittet ser ut til å bli 7 innlegg i måneden. Det er jo riktig så bra. Men jeg vil gjerne bli enda bedre når det gjelder bloggingen min. Så det er bare å bruke kommentarfeltene i bloggnotatene og det kommentarfeltet som er på høyre side på sida. :-) Det blir jeg bare glad for!

Your reality is no longer valid, uploading new reality...

2009-08-10T18:34:00.015+02:00

Ferie er faktisk fortreffelig deilig. Været på vestlandet er ikke akkurat i hundre, men det er nå så. Jeg sløver dagen lang og tar livet med knusende ro. Svinene i England nådde meg ikke så det ble ikke noen influensa og svineadferd på meg. Media har begynt å gå litt lei, men jeg ser på nyhetene nå at de fremdeles driver og pisker litt på den saken. Kanskje de har gått lei nå som valgkampen har begynt å hardne til? Mer om den ved en senere anledning når jeg har fått med meg noen valgdebatter på TV.

Det har vært litt prat om at menneskeheten (i alle fall den delen som er teknologifrelste) er i ferd med å integrere datamaskiner og webteknologi inn i for mye og til en slik grad at de tradisjonelle grensene mellom "faktisk virkelighet" og "digital virkelighet" er i ferd med å bli utvisket og omdefinert. For bare noen få år siden var jo disse grensene veldig tydelige, men ikke nå lenger... eller. Det er vel tydelig at de grensene er visket ut og til dels omformet til noe nytt. Det merker jeg jo selv. Er man ikke operativ på nettet på en eller annen måte nå sliter man jo med å håndtere dagens samfunn. Til og med grensene mellom TV og internett er så tilslørt nå at tradisjonelle TVer nå må integreres mer og mer inn i nettverk.

Man kan jo stille seg spørsmålet om det er en bra utvikling at all teknologien vi omgir oss med skal integreres både seg imellom og så tett inntil det vanlige dagliglivet. Kan det bli for mye av det gode?

Det nyeste nå innen teknologi er noe de kaller "augmented reality". Det går ut på at du har noe slags briller, eller med tiden kontaktlinser, på deg som viser relevante data som et ekstra lag over det du ellers ser. Lovende teknologi som man allerede har hatt i bruk lenge i jagerfly og rutefly for å vise data til pilotene på en lett og oversiktelig måte. På mange måter kan man vel kanskje også argumentere for at f. eks. en iPhone blir en teknologi som kan bidra til en slik "forsterket virkelighet" som er det norske begrepet.

Etterhvert som dataverdenen og teknologien utvikler seg ser jeg stadig tilnærminger til en film jeg såvidt har nevnt tidligere, nemlig "Ghost in the Shell" som viser en verden ikke så alt for langt inn i fremtida. Der baserer de all nettaktivitet og dagligdags aktivitet rundt såkalt augmented reality og har en tilnærmet fri flyt av data og informasjon på tvers av, og mellom, teknologi og mennesker. Da kan man vel virkelig begynne å diskutere hvor grensene mellom teknologien og mennesket - for den saks skyld også individene - går. Hvor står vi den dagen vi selv er så avhengige, så integrerte, mot teknologien og nettet at vi ikke lenger vet hvor egne minner slutter og nettet tar over? Hva om systemet en dag styrer oss og ikke omvendt? Noe å tenke over...?

"If all change is for the better, then why put it to the test."

Edit:

P.S. For å være på den sikre siden. Jeg har ingen problemer med å leve og være fullt oppegående uten å være i avhengig av teknologi. Og jeg vet godt hvor mine egne grenser mellom meg selv og omverdenen går. :-)

I've been around the world...

2009-07-28T23:43:00.010+02:00

Det er nå under 48 timer til jeg forlater Tromsø og Norge til fordel for United Kingdom og mine elskede engelsktalende venner. Gud som jeg gleder meg! Akkurat nå sitter jeg og skriver "alt som må gjøres før jeg reiser" og "alt jeg skal pakke sånn at jeg unngår å dø" listene mine. Passet mitt har jeg også klart å lokalisere... i sikringsskapet av alle steder. Hvordan har det seg at pass presterer å legge seg på de rareste steder? Jaja... det er i alle fall under oppsikt nå. Jeg skal forhåpentligvis unngå å legge igjen kameraet hjemme slik min bloggsøster (og inngiftede slektning) Tamara har gjort. Derimot blir Timo igjen hjemme, men selvfølgelig under omhyggelige og påpasselige omgivelser. Så ingen grunn til å ringe Dyrepolitiet. :-)

Så på den fronten tror jeg at jeg har det meste under kontroll. Som nevnt under tidligere bloggnotat om ferie hater jeg flyreiser, så min kjære iPod skal lades så til de grader også! Både med batteri og musikk.

Annet nytt, min kjære Darling og hennes like Darling'aktige halvdel skal gifte seg om et års tid. Nyheten ble kunngjort etter 2 ukers hemmelighold når de kom hjem fra ferie. Til deres hell avslørte de det her på en flyplass (altså offentlig sted). Rimelig fornuftig, jeg måtte jo kontrollere meg litt da i alle fall og ikke bli helt fra meg av glede.

Jeg skal visstnok også få lov til å ha den (tvilsomme?) æren av å være forlover(inne) for brura. Det er et prosjekt som jeg ikke har erfaring med fra før av, men vi skal vel klare å klore oss til havn uten å havne utfor altfor mange fossefall vil jeg tro. Skjønt, vi hadde sikkert klart det også om så var. Fossefallene altså, vi har nå klart oss igjennom et par stormer opp igjennom årene. Research må gjøres, og råd mottas med takk!

Dette bryllupet og ekteskapet har jeg nemlig troen på! De passer godt sammen på alle måter. Så jeg gleder meg alldeles fryktelig! Gleder meg like mye til bryllupet jeg skal i om en ukes tid når brodern skal gifte seg.

Ellers kan jeg med trygghet på det varmeste anbefale å se Istid 3! På en terningkast-skala fra 1-6 gir jeg den 24! Jeg hadde latterkrampe igjennom nesten hele filmen! Herregud og fred så morsom den var, det er lenge siden jeg har ledd så hysterisk godt av en film. Nå hjalp jo selvsagt vennegjengen vår på også da. Vi lo vel godt alle 4 tenker jeg.

Nå tar jeg altså ferie, så det kan være at jeg legger bloggen til side til jeg er i Tromsø igjen. Det kommer ann på hva jeg finner på mens jeg er på ferie. Så følg med. :-) Dersom jeg skulle pådra meg svinete influensa i Englands mørke gater skal jeg legge ut time for time oppdatering etterhvert som jeg blir sjuk.

Svinene har landet... tollvesenet neste?

2009-07-24T19:29:00.008+02:00

Så har det altså skjedd. Disse svinaktige virusene med det smektende navnet H1N1 (les: svineinfluensa) har kommet over riksgrensa, både via Svinesund og landets forskjellige flyplasser og havner. WHO har definert det som en "vanlig" sommerinfluensa som nå har status 6 (den høyeste) på pandemialarmnivå. Her i lilleputtnasjonen Norge har altså svinene landet - hysteriet er komplett. Til tross for betryggende ord og gjentatt informasjon om at influensa generelt sett er ufarlig for folk flest og at ja - noen KAN bli skikkelig syke og havne på sykehus og endatil i respirator av det. Men da som regel pga at de har andre helseplager som disponerer for komplikasjoner.

Min egen mamma og bror har visstnok følt seg litt svinete i det siste. Både mor og bror har forsåvidt overlevd uten å få griseører eller andre svinete trekk. Verre var det vel med legen på fastlegekontoret. Mamma bestilte nemlig time for å få seg noe hostesaft (hvorfor hun ikke bare tok en god støyt konjakk eller brandy kan man jo lure på). Resultatet ble da to meget hektiske kommuneleger som stakkars nok ikke har sett legeaction utover "Greys Anatomy" og "Privat praksis" på denne siden av århundreskiftet. Her ble altså munnbind utlevert og frua sendt hjem og måtte testes for H1N1. Og det kune ikke skje noen andre steder enn på sykehuset. Hvorfor skjønte verken hun eller sykehuset. Hun var jo bare litt snufsete.

Bygdelegene, som sikkert var godt gira, presterte å argumentere på følgende måte:

"For din egen sikkerhet, for vår sikkerhet og for bygdas sikkerhet må du testes. Dette er jo farlige greier tross alt. Det har de sagt på nyhetene..."

Jaja, så fikk de nå litt action. Og modern en lengre latterkrampe i et par dager. Ja, og et par munnbind på kjøpet. Makan til hysteri. Dette står å lese på Folkehelseinstituttet sine nettsider:

"Som ved vanlig sesoninfluensa kan diagnosen ny influensa A (H1N1) stilles klinisk, og det er nå ikke nødvendig med laboratoriebekreftelse av alle mistenkte tilfeller av ny influensa A (H1N1). Spesielt er det ikke nødvendig å teste personer med typiske symptomer og stor mulighet for å ha blitt utsatt for smitte, for eksempel reisende fra land med kjent smittespredning."

Og på godt norsk, for alle oss andre, så står det egentlig å lese; ro ned, ta livet med ro. Vi dør (med overhengende sannsynlighet) ikke av dette viruset heller.

Kanskje kommunedoktorene burde lest litt på direktiv fra eget direktorat? Og heller servert en knert med hostesaft?

Selvsagt fråtser jo media i influensanyheter, ispedt barnehagekjeklinga mellom Thor Hushovd og Mark Cavendish om hvem sin sykkel og snurrebass som er størst, nå om dagen. Dette er jo big news i en ellers så nyhetstom sommer. Forøvrig også en annen kuriositet. Jeg følger litt med på denne syklinga. Men jeg takler ikke å se på TV2, for de tørrjokker jo på denne kjeklinga. Derfor svitcher jeg over til Eurosport HD og ser på syklende mannebein i High Definition! Anbefales! Veldig!

Jeg håper jo selvsagt at disse tre -3- personene som ligger på sykehus og er alvorlig syke kommer seg raskt. Det er ikke det. Men hver eneste influensasesong er det folk som havner på sykehus pga influensakomplikasjoner. Det er faktisk ikke noen sensasjon. Langt der i fra. Derimot heller orkan i et tequilashotglass.

Kjære speil på veggen der...

2009-07-20T03:41:00.016+02:00

Jeg merker at det er noen dager mellom hver gang jeg skriver i bloggen nå. Det er ikke fordi jeg ikke vil skrive eller har gitt opp blogginga, men det er fordi jeg bruker tid på å komponere blogginnleggene mine. Jeg går ofte og tenker i flere dager på hvordan jeg kan forme et innlegg, også vil jeg gjerne ha litt bilder i bloggen også. Så da går det fort med noen timer med research på google for å finne greie bilder. Alt i alt vil jeg med andre ord ha litt kvalitet på bloggen min, i stedet for å skrive mange hundre blogginnlegg som ikke inneholder noe fornuftig. Såh... da var det sagt.

I helga har jeg hatt nattevakter på jobb. Takk og lov fredelige nattevakter, jeg er nemlig ikke så glad i de. Men det går nå greit likevel. Jeg får nå gjort litt andre fornuftige ting her i mens tross alt.

Jeg kan jo skrive litt om det å være sykepleier, jeg har tidligere snakka litt om det at man konstruerer "forsvar" i form av glassvegger og speil som sykepleier. Men hva mente jeg egentlig med det? Jo, det jeg mener er at som sykepleier er det komplett umulig å ta inn over seg alle de inntrykk og de innblikk i andre personers liv som vi faktisk tilsynelatende gjør. Dersom vi gjør det brenner vi ut, vi blir kanskje nesten på en måte ødelagt da. Selvsagt er vi medmennesker og empatiske så det ljomer etter. Men vi kan ikke ta til tårene for hver triste historie vi står oppe i. Vi kan ikke ta del i all den fortvilelsen og sorgen mange har. Vi skal være de som er sterke, de som trøster og de som kan sette ord på det som ikke kan settes ord på. Derfor må vi ha disse skilleveggene mellom oss og omverdenen.

Hvordan kan vi da likevel tilsynelatende være så omsorgsfulle og overbærende og ikke være iskalde og følelsesløse? For vi er jo mennesker som sagt. Levende, pustende, tenkende, følende mennesker vi også.

Jo, det er det noen forskere som har studert på. Og de har faktisk funnet ut noe som er litt kult. Eller, jeg synes det er kult i alle fall fordi det stemmer godt med måten jeg er skrudd sammen på, og det forklarer hvordan vi som sykepleiere kan overleve jobben vår uten å bli verken ismennesker eller ødelagte inni oss. De har funnet dette ut ved hjelp av mange forskjellige verktøy, deriblant PET-scan av hjernene til folk. Men for gudenes skyld, ikke spør meg om metodologien deres!

Det de da tilslutt fant fram til er at vi har en større forekomst av det de kaller for speilnevroner hos sykepleiere enn hos andre personer med andre yrker. Speilnevroner funker slik at de på en eller annen måte oppfatter og imiterer (eller speiler) de følelser og uttrykk som hjernen oppfatter i miljøet rundt. Eksempelvis glede, frykt eller sorg. Også gjør det at den som da "speiler" disse følelsene blir mer mottakelig og mer i stand til å møte den gitte situasjonen korrekt følelsesmessig. Ganske stilig synes jeg siden det blir en vitenskaplig forklaring til evnen til empati og hva empati faktisk er. Kanskje det er en spore til telepati om noen årtusener?

Et annet bifunn de fant var at leger har en markert mindre forekomst av speilnevroner i forhold til sykepleiere. De fant også at leger med "vanlig" forekomst av, eller litt mindre forekomst av, speilnevroner stort sett var bedre klinikere og dermed bedre leger. Det henger jo da sammen med at legene skal ta tak i det objektive og må se forbi følelsene de blir bombardet med til en viss grad. Altså fornuftig det også. De skal jo tross alt kunne ta de vanskelige avgjørelsene, som så absolutt ikke alltid er så lett. Det skjer jo at man må velge mellom pest, kolera og svineinfluensa.

Jeg driver ellers og gnager på et blogginnlegg til, men det tar litt tid enda før den ambolten smeller ned i hodet mitt så jeg får skrive det tydeligvis. Men jeg jobber med saken!

We will now not give you a safetyinstruction for this flight...

2009-07-07T20:26:00.010+02:00

Nedtellinga til jeg skal ut på flytur og ramle ned i Londonsområdet viser at det er sånn ca. rundt regnet 3 uker til jeg skal avsted. Inkludert i den nedtellinga er det også noe jeg ikke er så glad i; selve flyturene. Jeg har nemlig et bittelite snev av flyskrekk... evt. et stort snev av flyskrekk avhengig av vær og tilstand. Altså nok en av disse fobiene mine.

Flyskrekken min er jo selvsagt fullstendig irrasjonell, det er jeg jo fullstendig klar over. Jeg er også klar over hvor ulogisk det er. Selv om det har ramla ned 2 store fly siste månedene så er jo likevel sjansen for at noe går galt rablende liten. Men likevel... Jeg hater den delen der vi tar av og jeg hater den delen der vi skal lande. Når vi tar av er jeg redd for at motorene skal slå seg av og ramle av bare for å være sikker på at det går strake veien til helvete. Når flyet skal lande ser jeg alltid for meg at hjulene skal glemme å bli henta frem, eller knekke. Eller at vi ikke bremser i tide, eller at vi skal velte... altså; at noe som helst går rett til helvete med ekspressfart.

Når vi først er i cruise-høyde slapper jeg mer av, så lenge vi ikke har turbulens. Det liker jeg ikke... tanken på å skulle suse rett ned i fjellheimen og sikte på en vannpytt å lande på slik at vi kan bruke livvestene(!) mens vi vasser i land er ikke noe jeg er så glad i. Forøvrig synes jeg det er ulogisk å ha livvester på flyene som flyr innenriks i Norge. Hva med en fallskjerm og ei rifle i stedet for? Funker mye bedre i min verden i alle fall. Livvestene er greit på flyreiser som skal over hav, men man burde vel strengt tatt ha fallskjerm der også om man først skal ut av flyet før det lander?

Den eneste måten jeg har for å dempe alt dette er å høre på musikk. Ergo er jeg fullstendig avhengig av min elskede iPod Touch når jeg er ute og flyr. Derfor syns jeg det suger bigtime at man liksom ikke har lov til å spille musikk mens man skal ta av og lande. Det er jo da jeg tross alt trenger musikken min mest. Fordelen da med en iPod Touch er at den ser ut som om den er avslått selv om den spiller musikk for full guffe. Så stort sett klarer jeg å snike meg unna når vi lander og får hørt musikken min likevel. Nemlig! Musikken gjør jo også at jeg får sove litt og dermed klare å slappe av - i den grad det er mulig på et trangt fly fullt av hylende unger og fjortiser på tur. Legg så til folk som bevisst drikker seg dritings på flyet og kaoset er komplett.

Dog, jeg sover ikke så dypt og godt som en kar jeg satt ved siden av på et fly i fjor sommer. Han sovna veldig godt, var relativt lett sommerkledd og må ha drømt om noe pent. Nok å si at han var rimelig rød i trynet og flau som få når han våkna. Syntes nesten, men bare nesten litt synd på han. Mulig han hadde litt lyst til å hilse på "mannen med ljåen" der og da. Jeg tror nesten det...

Jeg derimot satser på at Gamle-Eirik selv, "mannen med ljåen", ikke oppgraderer og blir "mannen med Clean Cutter" før jeg er ferdig med ferien min så jeg slipper å hilse på. Det blir så inn i helvetes (no pun intended) masse papirarbeid da. For man må vel søke om oppholdstillatelse i kjelleren?

"Ladies and gentlemen, welcome onboard, have a nice flight! - We will be serving pisspoor coffe, stale tea and dried up sandwiches from yesteryear during this flight. Everything else costs a small national budget, payable by VISA, Mastercard and Am-Ex only. If you see us leaving the plane in a big hurry, start praying!"

Were the world mine... a midsummernights dream

2009-07-02T21:21:00.007+02:00

Jeg har nettopp sett filmen "Were the world mine". Filmen er en feelgood-film med homotema. I løpet av filmen har jeg ledd, kost meg, blitt varm langt inn i hjerterota og nesten begynt å gråte. Så derfor vil jeg anbefale alle og enhver å se den! Jeg har (faktisk!) klart å hente inn en av sangene fra filmen via YouTube. Hør på den og kos deg, jeg håper du får den samme hjertevarmen og sjelenytelsen som jeg får av å høre på den.

Husk å kjøpe filmen da! Nå skal i alle fall jeg nyte sommerkvelden!

Strike a pose! Any pose!

2009-07-02T15:49:00.005+02:00

Siden jeg var liten gutt har former, lys og farger fasinert meg. Bildene jeg har hengende på veggene gjenspeiler det faktumet - i alle fall for meg. Også prøver jeg jo å fange lys og fargespill med mitt eget fotoapparat fra tid til annen. Og av og til lykkes jeg jo også. Sånn som i dette bildet under her som jeg følte for å dele med dere.

Bildet er tatt sånn ca. rundt kl. 1 på natta. Jeg har tweaka det litt for å få frem fargene litt bedre bare. Jeg synes i alle fall det er pent. Legg merke til skyggene som blir laget. Litt småstilige. :-)

When the going gets tough, the gay goes screwing!

2009-07-01T19:08:00.009+02:00

Interiørhomoen i meg fant på at det var på tide å utvide inventaret i huset litt. Så jeg har gått til innkjøp av noen søte små bord, sånn 3-i-1-løsning. Med på kjøpet fikk jeg lovnader om at dette var verdens letteste bord å montere og at det var gjort på ca. en halvtime. De som kjenner meg skjønner nok hvor dette går... det er nemlig en grunn til at jeg ikke har min egen verktøykasse. Jeg suger når det kommer til å montere møbler. Selv om jeg kommer fra en bondegård og burde ha et avklart forhold til verktøys, så sliter jeg.

For å bevise har jeg altså dokumentert monteringen. La oss begynne med pakka og bruksanvisninga. I mitt hode burde slike ting bare montert seg selv, eller helst vært ferdiglevert når man henter det. Men neida, det skal flatpakkes for alt i verden. Bruksanvisninga er full av kryptiske beskjeder i form av tegninger og bokstaver som henviser til litt av hvert. Kunne like godt vært en monteringsanvisning for en romstasjon for meg. Heldigvis ble jeg spart for morsom "kinakålengelsk" av typen "put screw in hole and screw, repeat until finish".

Etter 45 minutters helvete med skruing og lett bannskap kunne jeg konstantere at jeg hadde 3 bord rundt meg. Og en katt som hadde gått ut for å få fred, eventuelt le seg ihjel. Fornøyd som jeg var med skruinga prøvde jeg å legge på glassplatene. Problem: de passer jo ikke!

Den første konklusjonen min blir at NOE må være feil med enten den kryptiske bruksanvisninga, eller så er det feil med størrelsen på glassplatene, eller på selve bordrammene. Frenetisk feilsøking og mer bannskap fører til at jeg slukøret må innse at jeg har brukt feil bjelketing på feil bord * 3. Så etter å ha skrudd i nye 45 minutter får jeg bordene ferdige. Og da passer glassplatene også. Da er det bare å slenge de rundt omkring i huset.

Så nå har jeg (endelig) fått et ekstra nattbord, et møbel til på det ellers meget spartansk utstyrte badet mitt og det etterlengta hjørnebordet i sofakroken. Me happy! Og det tok bare 90 minutter.

Hvem sa at skrullehomoer ikke kan å montere møbler? ... Vi bruker bare litt lenger tid! :-) Eller som mamma sa til meg; det er en grunn til at du ikke har fått utlevert verktøykasse! Anatomi, patofysiologi og avanserte kirurgiske løsninger og tilnærminger har jeg derimot fullstendig innsikt i. Og det er kanskje like greit?

Skyt ikke mygg med kanoner...?

2009-06-28T17:39:00.009+02:00

Iranske myndigheter har fremdeles lagt lokk på det meste som skjer i landet. Det finnes ikke en eneste utenlands journalist i landet lenger. Og de iranske journalistene blir sensurert så hardt et diktatorisk regime bare makter. Og det står storsamfunnet og ser på og aksepterer. Er det virkelig frihet når man kaster ut alle journalister, under trusler om bank, fengsel og det som verre er om de lager reportasjer om tilstanden i Iran?

Har du lagt merke til at i det samme sekundet som nyheten om at Michael Jackson har vandret heden så ble det veldig stille i media om Iran? Så lenge varte den nettrevolusjonen tydeligvis. Det viser jo bare hvor lett media, og nettet, styrer hva som er i fokus. Her settes en popartist, som riktignok har levert mye musikk oppigjennom sin litt tvilsomme karriere, skyhøyt over skriket om frihet og likhet for folket i Iran. Styresmaktene der borte kan igjen gjøre som de vil, om de noen gang har moderert seg i det hele tatt.

Det er selvsagt trist at en så kjent artist døde og "tok en Elvis" i så måte, men siden når ble det viktigere enn friheten for et helt land? Mediene skriver nå litt om Iran enda, men nå fokuserer de mer på den sittende (om enn falskt valgte) presidentens tordentaler mot "vesten og fienden" - hvor selvsagt USA står i spissen. Journalistene skriver og snakker ikke lenger om alle de som ønsker frihet, om de som blir skadet og drept i kampen for det de tror på. Media kan være farlig lett å avlede av og til... nå er det alle konspirasjonsteoriene rundt dødsfallet til Michael Jackson som gjelder.

Jeg tror nok at Michael Jackson har hatt sine problemer, se bare på hvor mange operasjoner han har vært igjennom for å forme kroppen sin til sitt eget ideal. Og hvor mye rusmidler han har tatt nesten kontinuerlig. Men det er vel ikke til å stikke under en stol at han var - og på mange måter er - en stor artist. Selv om jeg ikke er noen stor fan av han selv.

Derimot er sommeren kommet til Tromsø. I alle fall i dag... jeg sitter ute og drikker kaffi i nydelige kaffikoppen min mens jeg hører på musikk. I dag hører jeg på Aqua sitt siste album av alle ting mens jeg filosoferer på hva jeg vil ha som årets sommermusikk. Forslag tas i mot med takk og smil, bare legg de inn i kommentarfeltet.

Også gleder jeg meg til jeg skal på ferie. Nedtelling pågår. I dag er det 1 måned og 2 dager til jeg er i LONDON! Jeg har begynt å planlegge hvordan jeg skal komme meg inn til London og derifra videre til vennene mine som jeg skal besøke. Jeg gleder meg også til å komme hjem til Bremanger, da stikker jeg nesten direkte til fjells og skal koble helt ut noen dager helt alene. Bare sove, spise og gå turer når jeg selv vil.

Ondt skal ondt fordrive?

2009-06-20T20:52:00.008+02:00

Det har vært valg i Iran for en uke siden. Et land med flere titalls millioner innbyggere. I og med at valgoppslutningen var overveldende stor utvidet de åpningstidene i valglokalene. Likevel, kun noen få timer etter at opptellingen var startet skjedde det noe som jeg synes er litt spesielt. Sittende president Ahmadinejad kunne fortelle hele Iran, og resten av verden, at han hadde vunnet med hele 62 % av stemmene. Til og med før de var ferdige med å telle de. Jeg tviler sterkt.

Tett etter går hovedmotstander, presidentkandidat Mousavi, ut og krever omtelling og bedyrer at det har foregått massivt valgfusk og manipulering av stemmene. Det er jeg mer tilbøyelig til å tro på. Jeg har ikke nok kunnskaper om Iran til å si noe om hvem som er mer eller mindre trygg å ha som president der borte. Men jeg har fått en pekepinn tror jeg. En av de ser i alle fall ikke ut til å ville ta livet av alle sine motstandere.

Irans religiøse ledere og president Ahmadinejad har nå stengt ned omtrent hele datanettet, har stengt ned mobilnettet, nekter journalister å dekke demonstrasjonene som foregår i Teheran og har nå startet med skarpe våpen og militærpersonell å "roe gemyttene". Lurer på om de har slått opp i ordboka og sjekka hva som kan defineres som folkemord der borte.

Det er en revolusjon på gang i Iran nå, men det spørs hvem som vinner. De som vil ha endring til det bedre - hva nå enn det skal være - eller de som sitter med makta og som gjerne vil ha alt som det har vært. Og jeg lurer på hvor internasjonale politikere er nå. De er veldig forsiktige med å uttale seg om valget og tilstandene i Iran. Kanskje de avventer for å se hvem som står igjen om seiersherre? En ting er jeg i alle fall glad for, og det er at George W. Bush ikke er "in office" lenger. Hadde han vært det hadde det sikkert rykka inn amerikanske militærtropper og kryssermissiler i tette haglbyger allerede. Det tror jeg ikke hadde hjelpt noe særlig. Men jeg er heller ikke å sikker på at det internasjonale politiske samfunnet tilsynelatende bare sitter og ser på mens de knasker popcorn og venter i spenning på hvem som vinner.

Et av verdens siste totalitære, religiøse, diktaturer vakler og kan være på slutten. Hva som skjer dersom de kollapser vet vel ingen. Ei heller dersom de faktisk klarer å ta livet av demonstrasjonene som nå truer de. Noe må skje, jeg vet bare ikke hva som er best for folket i Iran.

Vi ser også noe nytt nå som det er problemer i Iran. Nettet er i bevegelse. Hele nettsamfunn som Twitter, Facebook og andre "sosiale nettsamfunn" mobiliserer for å frakte ut informasjon, nyheter og bilder fra Iran og overbringe til nettmedia. Iranske myndigheter prøver stadig å legge ned barrikader for dette, men klarer det ikke. Nettet er faktisk blitt så aktivt at å stenge ned enkelte sektorer, eller hele nettet forøvrig, er ekstremt vanskelig og omtrent umulig. Vi er begynt å komme på et nivå der informasjonsflyten er så sterk på nettet at det er vanskelig å skjule sannhetene eller å legge slør på bevisene.

Det minner meg om en film jeg har som heter Ghost in the Shell. Der har man et nett som er så tett inntil levende at vi som mennesker delvis lever i en virtuell verden der all informasjon er tilgjengelig bare ved hjelp av en tanke. En verden der vi ikke engang er avhengige av datamaskiner for å hente informasjon. Vi har fått implantater i hjernen som gir oss den informasjonen i stedet for. Faktisk ikke så langt unna lenger som vi kanskje skulle ønske? Noe å tenke over... er fri informasjonsflyt alltid like bra?

Alt er i skjønneste orden!

2009-06-11T18:14:00.009+02:00

"I Troms eksisterer det ikke hatvold" sies det. Javel? Nesten litt spennende påstand, med bare en stor feil. Den stemmer ikke. Den er veldig feil. Det vet vi, det vet politikerne, det vet media, men tydeligvis ikke politiet.

Jeg dukka opp i en nyhetssak her for et par dager siden der jeg kommenterer et svar fra politiet om hatvold. Det har utløst debatt på nettet. Jeg har ikke engasjert meg i debatten, men jeg følger med på den. Den bekrefter mine mistanker om at det finnes homofobi også i Troms. Selve diskusjonen er forsåvidt grei, om man klarer å skrelle vekk homofobien. Den røde tråden er spørsmålet om hvorfor enkelte grupper skal "skille seg ut" og tilsynelatende "få mer beskyttelse av loven" når vi alle er like for loven. Dette spørsmålet er faktisk veldig relevant. For hvorfor skal vi, som er homofile, si noe om at vi ønsker å få tatt knekken på hatkriminalitet som er rettet mot oss? Jo, kanskje fordi all forskning i Norge sier at; 49 % homofile gutter blir utsatt for mobbing - kontra 1 % heterofile gutter. Tallene som gjelder vold og annen trakassering er omtrent like oppsiktsvekkende.

Dette er noe som vi må anerkjenne først før vi kan gjøre noe med det. Justisministeren, kommunal og regionalministeren og barne og likestillingsministeren har alle sagt at dette skal jobbes med. Dette er noe som Regjeringen vil ha gjort noe med. Tallene er for høye! Holdningene henger fremdeles igjen med noen tiår for enkelte her i landet.

Hva om man i sin tid hadde sagt at vold mot kvinner ikke skulle prioriteres? Eller hva om man hadde sagt at vold innen nære relasjoner ikke skulle prioriteres? Hva om samfunnet ignorerte dette? Jeg har litt vanskelig for å se den store forskjellen mellom denne typen vold og den volden som blir ytt uprovosert overfor homofile. Poenget er at det er vold, kriminalitet, som er rettet mot en gruppe mennesker som noen ønsker å undertrykke. Og det er faktisk ikke lov.

Jeg kunne sikkert vært forferdelig sint, ja rasende til og med, på politiet. Men jeg velger å ikke bli det. Jeg velger å tenke at dette handler om at Politiet ikke har skjønt budskapet jeg vil formidle. De vet ikke hva det handler om. Det skal vi, sammen med de, få gjort noe med. Det kommer sikkert til å ta litt tid, men vi skal nok komme i mål.

Argumentet som kommer igjen og igjen på nettdebatten er at alle er like for loven. Ja, det stemmer jo det. Men jeg er faktisk ikke overbevist om at det alltid stemmer. For et år siden, på dagen, ble jeg endelig fullstendig juridisk likestilt med heterofile. Nå kan jeg gifte meg og adoptere om jeg vil det. Før den tid kunne jeg gjerne adoptere som singel. Men fikk jeg meg en mann, da forsvant den muligheten. Jeg skal ikke si om jeg vil, eller ikke vil, bli pappa noengang. Men inntil i fjor kunne jeg ikke gifte meg, jeg kunne istedetfor inngå partnerskap. Noe som ble kategorisert et hakk under ekteskap i loven.

Når den dagen kommer at vi både i lov og i handling er fullstendig likestilt og ivaretatt skal jeg holde kjeft. Inntil da kommer jeg til å stå på barrikadene og kjempe. Det har jeg sagt før, det vet jeg. Sannheten er at det er når jeg får litt motgang, enten det er i homospørsmål eller i andre sammenhenger, at jeg trives best. Det er da jeg ser at det går fremover. Akkurat nå kan det virke som om jeg har pirka litt i noe som kan ligne Pandoras eske. Jeg vet ikke helt hva resultatet blir, men jeg er klar til å møte det. Uansett hva som skulle komme ut av den eska.

Også er det jo valgår i år. Kanskje jeg skal tusle inn på et valgmøte dersom de skal ha sånne nasjonale her i byen og spørre noen betimelige spørsmål? Noe å tenke på i løpet av sommerferien min.

Her er de relevante nyhetslinkene:

Nyhetslink 1

Nyhetslink 2

Enya funker i fjæra!

2009-06-07T19:15:00.008+02:00

I går tok jeg meg en liten tur ut siden det var så pent vær. Jeg tok litt bilder underveis som jeg legger ut her. Mest for å teste om bloggen min takler så mange bilder i ett innlegg, men også fordi jeg synest de ble brukbart pene. Jeg har endel venner som tar bilder som kan ta mye penere bilder enn meg, men får satse på at de ikke synes disse bildene er helt bak mål. Alle bildene er tatt med mobilen min, så kvaliteten er sikkert ikke allverdens. Jeg har altså en Sony Ericsson C905. Teksten til bildene kommer under selve bildet.

Utsikten fra leiligheta mi. Jeg gikk bortover fjæra og forbi det neset som er der. For de lokalkjente: jeg gikk helt til flyplassen satte en stopper for meg.

En gammel brygge som er rett nedenfor her. Fra ene sida ser den helt hel ut, men den er egentlig helt forfalt. Men er pen å se på. Hadde den vært i brukbar stand kunne den nok funka som stupebrett. Et av de bildene jeg ble mest fornøyd med i alle fall.

Et gammelt naust/hytte som var overfor den forfalne brygga. Det var nok fint i sin tid, men er forfalt og gammelt nå. En komfyr sto der også og forfalt fra fordums dager.

Når jeg kom lenger bort fant jeg denne lille tidevannssjøen som var gjemt bak litt trær.

Jeg syns den ble veldig fin når jeg la på sepia-filter på dette bildet av tidevannssjøen. Det ble liksom litt mer stemning og over det hele da.

Nok et gammelt og forfalt naust. Jeg har ikke telt hvor mange slike jeg gikk forbi, men det var endel. Og innimellom de forfalte naustene var det mange pene hytter som tydeligvis tilhører fintfolk (les: millionærer) som ikke har overhold strandregelen om å være 100 meter fra sjøen.

Et utsiktsbilde nordover. Som du ser er det mye snø i fjella enda her nord selv om det skal være sommer og sånt noe nå. Likevel var det ca. 15 grader og behagelig ute.

Ved veis ende. Hit men ikke lenger... for der begynner flyplassen. Mange store, skumle gjerder som jeg tipper det ikke er smart å klatre over. Også ser du brua over til Kvaløya i bakgrunnen.

Det foregår endel veiarbeid også i området. Dette busstoppet vet jeg ikke helt hva jeg vil tro om. Skiltet tror jeg klarer å stå kun av sterk vilje og gammel vane. Er i alle fall ingen fundament igjen som skal holde på det.

Jeg hadde en veldig fin tur. Tok meg vel en 2-3 timers gåing i ekstremt daffetempo. Jeg hadde jo selvsagt musikk med meg. På øret hadde jeg Enya og albumet Amarantine. Tilfeldig valgt, men det passa perfekt. Jeg fikk lufta hjernecella, inhalert sjøluft og kost meg.

Jeg har lyst på en fjelltur snart... det hadde vært fint. Noen som vil bli med meg?

Terminator: The cat-version

2009-06-07T16:12:00.005+02:00

Når jeg skal på sommerferie i sommer skal Timo, den lille pelskula av en katt, bo på "hjem" hos noen venner av meg. En bitteliten komplikasjon som vi jobber med nå er å sosialisere Timo til å godta at han skal dele nevnte hjem med de to små hundene deres av arten Corgi. Så langt har vi hatt 2 sosialiseringer og 1 tur på legevakta for min del (som ene og alene var min feil - svikt i mennesklige rutiner som legevaktslegen sa). Også fikk jeg ny stivkrampesprøyte og spennende antibiotikapiller.

Det er ganske interessant å se hvordan dyr avklarer roller og rang seg i mellom. Så langt har det bestått av 2 hunder som står og ser forhåpningsfullt opp på Timo som sitter på toppen av klatrestativet sitt og vurderer hvor han best kan parkere klørne sine om det trengs. Mens vi hører en konstant dyp basstone fra han, kun avbrutt av tilfeldig fresing og hvesing. Dette pågår opptil en halvtime. Deretter blir det stille og hundene blir kun observert. Og da mener jeg observert i ordets strengeste forstand.

Jeg synes mest synd på Mozart og Bentley - altså hundene. De vil jo ikke noe annet enn å hilse på og gjerne leke litt. Samtidig forstår de nok at det er best å holde seg på lett avstand fra det vesenet med 18 finslipte klør.

Rangordningen de i mellom blir nok avklart litt mer for hver gang vi sosialiserer de. Det kommer nok til å gå bra, så lenge de får lov til å gjøre det i sitt eget tempo. Katter og hunder kan jo fint bli gode venner, men akkurat nå ser jeg mer for meg filmen "Som katt og hund" som kom på markedet for noen år siden. Katter med ninjastjerner er skummelt.

I disse dager rulles den siste, og visstnok kjedelige, "Terminator: Salvation" filmen ut. Alle som har sett en Terminator-film vet at disse hyggelige, om enn lett seriemorderiske, robotgutta har rødglødende øyner. Jeg lurer litt på om ikke det er kattene som kommer til å utslette oss... i alle fall om rødglødende øyne er et parameter å gå etter. Dette blinkskuddet tok jeg under den første sosialiseringa.

Oppdatering om resultatet av katt/hund-sosialiseringa kommer etterhvert som prosjektet skrider frem. Med mindre jeg blir tatt livet av en stille natt...

Du skal ikkje sova vekk sumarnatti...

2009-06-04T21:29:00.003+02:00

Det sa de i "En midsommernatts drøm". Og jeg heller til å være enig. Etter flere dager med regn og kuling letta plutselig skyene natt til i dag rundt midnatt og midnattsola strålte opp. Ganske merkelig å sitte å se på at det ene timen er skikkelig ruskete ute også er det plutselig strålende sol og nydelig ute. Midt på natta. Sånn er livet her oppe i Tromsø. Og det er vel en av grunnene til at jeg ikke rekker å bli skikkelig værsyk heller her. Det skifter for plutselig til slikt.

Det sies at om det plutselig er sol, blå himmel og 25 grader her i Tromsø på sommeren skal man ikke løpe inn og hente solkrem og en margarita. For før man da har kommet seg ut igjen ikledd kun minimalt med klær så er det vinter igjen. Har faktisk opplevd det en gang! Snakk om å snu i døra med skuffelse og dirrende, gråttung underleppe.

Her er et bilde fra i natt. Det er tatt med mobilen min, en Sony Ericsson C905, og tweaka bittelitt i Picasa. Enjoy! Nordnorge er tross alt kontrastenes land!

It's not raining men, but water...

2009-05-30T15:37:00.009+02:00

Jeg driver og snekrer sammen litt av ferieplanene mine for tida. Det viser seg at jeg er ferdig med jobbing ei uke tidligere enn jeg hadde funnet ut selv, noe jeg selvsagt ble ganske fornøyd med! Jeg har planlagt rundt om kring 3 uker med sommerferie i år. Jeg skal ei langhelg til England i år også og besøke venner, så sant jeg klarer å finne passet mitt.

Akkurat i dag skulle jeg gjerne ha vært der fremfor å være her i Tromsø. Hvorfor? Her er det i skrivende stund 4 grader, regn og kuling ute. I Potton, England, er det 24 grader, skyfritt og vindstille. Jeg legger ut snapshots fra yr.no som "bevismateriale".

Men tilbake til ferieplanene mine. Jeg regner ikke med at jeg har alle detaljene snekra før uka før jeg skal reise, men sånn bruker det å være. Min måte å planlegge ferie på er å sette seg å bestille flybilletter også se hva jeg kan putte inn i mellom flyreisene. Dog har jeg en viss oversikt over hva jeg skal i sommer. Prioritet 1 er som sagt å ha en langhelg i England. Mens jeg er der skal vi til Brighton og delta på Brighton Pride. Jeg gleder meg som en liten guttunge! Ellers blir det nok en ferie på Vestlandet som vanlig.

Det skal i alle fall bli godt med noen uker på reise og se igjen gode venner både i innland og utland. Det kan hende at det dukker opp et bilde eller to her fra ferien min, men jeg lover ingenting før jeg har gått igjennom bildene selv. Helt tilslutt er et tilfeldig bilde jeg fant på nettet som viser Brighton Pier. Pent, ikke sant?

Valgets kvaler?

2009-05-24T14:21:00.003+02:00

Det nærmer seg visst valgflesk-tid igjen. Om noen måneder skal Stortinget velges på nytt. Og media er selvsagt begynt å lukte både ugler i mosen og nystekt valgflesk som skal selges unna. I helga har tydeligvis FRP (norges omtrent mest urimelige parti, tett fulgt av KRF) hatt et landsmøte. Siv Jensen, som nå tituleres leder og ikke formann - selv om hun kan se ut som en mann, har lansert FRP som det nye "kvinnesakspartiet". Jeg håper virkelig at det ikke er noen som går på snørra og tror på henne. Videre er det en sak som virkelig har fått lov til å feste seg i media denne helga. FRP går inn for at vi skal innføre aktiv dødshjelp.

Som sykepleier, og dermed helsepersonell, er jeg oppdradd til å verne om liv. Eller til å tilrettelegge for en god død med god pleie - dersom det er døden som banker på døra. Men aldri, under noen omstendigheter, skal vi aktivt ta liv. Det er uetisk, ulovlig og motstridende all min yrkesetikk og yrkesære. Dersom FRP, mot formodning, skulle få gjennomslag for dette kommer jeg til å slutte som sykepleier på dagen. Jeg ønsker ikke å jobbe i et helsevesen der man sier at å ta liv kan aksepteres - uansett hvor strenge rammer og regler som gjelder.

Nå er vel sannsynligheten for at FRP får dette igjennom så ufattelig liten at det aldri kommer til å skje. Samtlige partier har gått i mot de på dette punktet. Og godt er det. Det beste sitatet jeg har fått med meg i løpet av denne mediadekninga av landsmøtet til FRP er hva Siv Jensen sa om Erna Solberg:

"Jeg tror hun står i spagaten, og jeg tror ikke det er særlig godt!"

I mitt hode er det det sitatet som er det mest fornuftige og jordnære Siv Jensen noen gang har sagt - eller kommer til å si. Ingen synes jo det er godt å stå i spagaten tross alt...

Hva som kommer til å bli de største valgkampsfrontene i år gjenstår å se. Men jeg har jo fått med meg at FRP og KRF gjerne skulle ha gjort om på felles ekteskapslov og assistert befruktning for lesbiske og adopsjonsloven som ble oppdatert i fjor. I tillegg vil jo nå "kvinnesakspartiet" FRP også fjerne likestillingslova, likestillingsombudet og kjønnskvotering. Alt dette faller jo på sin egen urimelighet.

KRF og FRP kommer aldri til å få "reversert" ekteskapslova. Hvordan vil de forsvare å fjerne, eller gå tilbake på, en lov som endelig likestiller alle personer i Norge. En lov som er tufta på menneskerettigheter? Never gonna happen!

Jeg skal nok stemme i år også, jeg er ikke en av disse som sitter på gjerdet og klager over politikerne og politikken uten å ha benytta meg av stemmeretten min. Men jeg kommer aldri i livet til å stemme på verken KRF eller FRP.

Beam me up, Scotty

2009-05-20T15:30:00.006+02:00

Nå som både gledesrusen og alkoholen begynner å bli filtrert helt ut av systemet er det vel på tide med nok et lite innlegg her. For vel ei uke sida så jeg Star Trek XI på kino. Jeg er, og vil alltid være, en ihuga sci-fi fan. Favorittserien min er Babylon 5 med Star Trek på en god andreplass.

Tidvis skulle jeg gjerne ønske at jeg var tilstede om noen hundre år når vi forhåpentligvis har kommet på det nivået med teknologi at vi faktisk kan reise rundt i verdensrommet og leke oss. Så sant vi ikke presterer å utslette oss selv selvsagt! Men med mindre det skjer noen tekniske vidunder uten sidestykke innen jeg sier takk for meg blir vel aldri drømmen om en tur til verdensrommet oppfylt for min del. Men det er jo lov å håpe! Det hadde ikke gjort meg noe å tilbringe noen år på et skip på nivå med Star Trek's Enterprise eller noe der omkring. Ønsketenkning, I know!

Filmen jeg så nå er den nyeste filmen i Star Trek universet og der var det fart og spenning fra begynnelse til slutt. Jeg håper de kommer med videre historier og filmer basert på det de nå har laga. Spesielt siden de har gått litt tilbake i tid sånn og ikke alt bare løses umiddelbart fordi at de har en knapp for det som det ofte blir til. Men også fordi de klarte å få til en god humor i filmen, både i dialogen og i handlingen. Det ble ikke så... glattbarbert... som slike filmer ofte blir. Da blir det fort kjedelig og "har sett det før" faktoren stiger ganske fort.

Nå skal jeg ikke gå i detalj og brette ut historien i det evige. Både fordi jeg ikke gidder å skrive så mye, men også fordi det kan hende at noen som leser ikke vil ha hele historien servert før de evt. ser filmen selv. Riktignok vet jeg jo ikke om noen i det hele tatt leser denne bloggen da, men likevel.

Det jeg derimot ikke skal la være å skrive noe om er at jeg simpelthen elska grafikken de har brukt i filmen. Og at de har vært flinke til å velge ut de riktige skuespillerene. Hovedpersonen selv er jo riktig å hyggelig å se på og han gjør en god jobb!

Jeg gir filmen terningkast 5. Og skal få tak i den på DVD eller på BluRay når den bare blir lansert på markedet. Forhåpentligvis før sommeren er over.

MGP-finalen, og dagen derpå...

2009-05-17T14:14:00.009+02:00

I går var det finalekvelden i MGP. Jeg, og en hel haug andre, var på SAS-hotellet og fikk med oss finalen fra ikke mindre enn 3 storskjermer. Det er lenge siden sist jeg var på en fest som hadde så god og høy stemning fra start til slutt. Hotellet måtte til og med ned og hente mer drikkevarer allerede etter en knapp times tid. Jeg tror de solgte betydelig mer enn de forventa. Jeg presterte nå i alle fall å drikke min del og vel så det. At jeg i det hele tatt klarer å fungere i dag er et stort mirakel. Jeg burde egentlig være fyllesyk til den store gullmedalje. Nå sitter jeg og nyter en alldeles fantastisk solskinnsdag og nasjonaldag og hører på musikk. Kan det bli bedre?

Jeg må fortelle litt om hotellrommet mitt. For jeg bodde på hotell fra i går kveld til i dag, det var fullstendig uaktuelt å bevege seg noe sted i går, det hadde jeg bestemt lang tid i forveien. Kosta litt selvsagt, men det var verdt det! Jeg passa på å få dobbelseng - man vet jo aldri... Også fikk jeg også badekar på rommet. Så den som måtte slenge seg i badekaret en times tid eller så var jeg. Og det var N Y D E L I G å ligge der, høre på musikk og bare slappe av!! Jeg må skaffe meg badekar på et tidspunkt.

Ellers hadde vi som sagt tidenes beste festsal og hæla i taket og tenna i veggen hele kvelden. Sendinga fra Moskva ble fulgt med jubelrop, åndenød og selvsagt syrlige kommentarer om dårlige sangere og kostymer som seg hør og bør. Synnøve Svabø var årets kommentator på NRK og har visstnok fått mye pes for måten hun kommenterte på. Vi elska henne og håper hun skal kommentere også neste år. Når Alexander for det første gjorde en inn i helvetes god jobb på scena og vi så skjønte at dette gikk veien ble jo stemninga bare enda større. Vi feira og dansa og jubla og koste oss helt til vi stengte og gikk og la oss.

Neste år er det finale i Norge den 22. mai. Om jeg ikke selv har kjøpt meg billett og reiser til arenaen og ser på fra salen så skal jeg i alle fall arrangere en like stor fest her i Tromsø. Jeg har allerede noen idéer til hvordan vi kan gjøre det enda bedre enn i år - man må jo alltid overgå seg selv på slike ting. Moro skal jeg nå ha det uansett. Det er jo også snakk om at en vennegjeng fra England kommer over til Norge for å være i arenaen også. I så fall kan jeg ikke være i Tromsø. Time will tell I guess.

Kontrasten til homofryden som vel prega det meste av Europa i går fant sted i Moskva den også. Det var planlagt en pride-parade der, men å være homofil i Moskva - eller Russland forøvrig - er ikke så lett. Homofobien og homofrykten er utpreget sterk der. Paraden, som var fredelig, ble stoppa av politi og opprørstyrker etter kun noen få minutter. Og den ble stoppa dels voldelig fra politiet sin side, med makt, slag og hat. De arresterte alle de kom over. Det er trist at det skal være så hatske holdninger rundt om kring enda. Hvilken skade kan det påføre å la folk gå i parade? Det viser bare at det er ekstreme kulturforskjeller selv innad i Europa på dette området. I Riga har det også vært parade. Den ble først innvilga alle tillatelser, også ble den forbudt av mye de samme grunnene som i Moskva. Men myndighetene måtte bøye av for internasjonalt press - paraden fikk lov likevel. Og det gikk bra. En seier i Riga!

Jeg har snakka litt om barrikader - og kommer nok til å snakke om de videre. For selv om vi i Norge, i Skandinavia og i store deler av vesteuropa har det veldig fint som homoer er det langt i fra sannheten hva gjelder Russland, Balkan og det meste av østeuropa. Der er barrikadene store på begge sider av kampen for frihet og likhet. Og mørkekreftene er fremdeles sterke, noen steder alt for sterke, til at man kan leve åpent og fritt som den man er. Det liker jeg ikke i det hele tatt. Hvorfor skal noen få lov til - selv politiet - å banke opp, fengsle, torturere og ta livet av de som velger å være den de er? Det er feil. Veldig feil. Og jeg blir både trist, opprørt, rasende og mye mer av slik urettferdighet som strider så klart imot menneskerettighetene. Kanskje er det derfor bra at vi har Eurovision Song Contest - for er det noe som er med på å vise fram homoene i alle regnbuens farger så er det nettopp ESC. For ingen kan nekte for at ESC er en homobedrift uten like.

Nå skal jeg bruke resten av dagen til å kose meg, se på film, spise junkfood og gjerne ta en tidlig kveld. Og kanskje planlegge neste blogginnlegg. Noen som har ønsker eller forslag til temaer? Godt mulig at neste innlegg kommer til å omhandle en film jeg så på kino for noen dager siden.

Fobier og redsler

2009-05-13T12:25:00.006+02:00

Jeg har fått noen hint om å språkvaske blogginnlegga mine litt mer av en god kompis. Jeg skal nå gjøre mitt beste, og skriver heretter innleggene utenom webleseren og lar de ligge og godgjøre seg litt før jeg publiserer de. Ingen har kommentert bruken av bilder enda, så jeg satser på at den er ok.

Dagens epistel skal handle om fobier. Alle har fobier –angst– for et eller annet. Jeg har fobier mot litt forskjellig. Jeg kan for eksempel ikke utstå edderkopper. De er skumle og jeg klatrer galant opp en 3-4 oktaver i stemmebruk og hyling om jeg ramler over en sånn liten jævel. Heldigvis har jeg en katt som liker de beistene og som maltrakterer de veldig for meg.

Men det er ikke den fobien som skal skrives om i dag. Jeg var nemlig til tannlegen i går for nødvendig oppgradering og utkasting av noen hull. De som kjenner meg vet inderlig godt hva jeg mener om tannleger – de er satans avkom. Med tilgang på mange skumle instrumenter. Instrumenter som skal inn i munnen og gjøre gang eller ugagn.

Jeg har aldri likt å gå til tannlegen. Det kan godt hende at det har noe med at tannlegen vi hadde hjemme i Bremanger på den tida jeg enda var liten gutt var skummel – og slem. Han var alltid sur og streng og kjefta på alle. Eneste oppturen med hele torturen på den tida var at hun snille tannpleieren (Nelly tror jeg hun het) alltid trøsta og gav meg lov til å ta 2-3 premier. Jeg valgte alltid den der snurredingsen som var mange morsomme farger på. Og rota den alltid bort noen dager etterpå til min store og bunnløse fortvilelse helt til noe annet stjal oppmerksomheten min.

Når jeg så kom i tenårene måtte jeg til såkalt ”kjeveortoped” (annet navn for enda skumlere versjon av tannlege) som tvang meg til å bruke noe slags tannregulering som ikke funka noen år. Den skeive tanna mi har jeg enda og er veldig glad i den. Han ble nesten direkte mannevond på slutten fordi jeg sa at jeg ville ha en ny sånn reguleringsdings siden den ikke passa lenger. Noe mer sinna har jeg sjelden sett – tenk at jeg våga å stille krav eller spørsmål til han! Jeg nekta å reise dit flere ganger og unngikk tannlegehelvetet noen år.

Og som et lite hint, å ta visdomsjeksler i våken tilstand hjelper ikke – overhodet – på tannlegeskrekk. Jeg huskes enda av de på tannlegekontoret her i Tromsø for den seansen som varte 3 timer. Fy faen så redd og skjelven jeg var! Visdomstann nr. 2 ble tatt i narkose – som jeg måtte krangle meg til – men gud så mye mer behagelig for min del.

Kort og godt handler tannlegeskrekken min om at jeg forbinder det med redsel og smerte. Tannlegen jeg går til nå har tatt hintet og er raus med både lovord og lokalbedøvelse. Og tar seg god tid. Jeg tror det står med store bokstaver i systemet deres at jeg ikke akkurat er glad i de. Takk og lov for at det er et år til neste gang jeg skal lide. Dyrt er det jo faen meg også! Og jeg fikk et skikkelig arr nedover leppa mi fordi han fant det for godt å bore med boret liggende nedpå leppa mi.

Jatakk til en tannhelsereform med egenandel for alt. Og jatakk-veldig-gjerne til at tannleger skal legges i jern og holdes i kontrollert dressur…

MGP-oppladning, del 2

2009-05-10T11:20:00.014+02:00

Hvert år på denne tida tar homoene i Europa av. Ikke bare fordi at de er våryre og kåte (for det er jo alltid homoer, så det er ikke noe nytt), men fordi at det nærmer seg årest Eurovision Song Contest finale. Det er årets begivenhet for de aller fleste homoer. Denne ene kvelden i året kan vi boltre oss i glitter, glam, dragdronninger (under varierende tvil) og gud-så-kjekke-og-sexy mannfolk på TV-skjermen. Sammen med resten av Europas befolkning. Det faktum at musikken og sangstemmene ikke akkurat er på høyde med innsatsviljen alltid gjør det jo bare enda bedre og mer moro.

Helt siden jeg var liten gutt har jeg elsket ESC, eller MGP som vi kaller det her i gamlelandet. Jeg husker når jeg var 6-7 år og så finalen. Da var jeg helt oppslukt av musikken, kostymene, glitteret og alt det andre som tilsammen ble et forrykende show. På den tiden hadde vi vel bare NRK også, men jeg husker med rimelig klarhet at jeg klart og tydelig ba resten av husets befolkning om å holde kjeft. Også skrudde jeg opp lyden. Noe som gjentok seg hvert år så lenge jeg bodde hjemme. Dette var jo som julekvelden for et purungt homohjerte - selv om homoen i meg ikke hadde annonnsert sin egen ankomst enda. Men farger, glitter og regnbuer har jeg alltid likt.

Bildet over er riktignok fra filmen "Priscilla - Queen of the desert", men viser godt hvordan enkelte kan finne på å spjåke seg ut på MGP-scena. Filmen anbefales forøvrig på det varmeste for alle og enhver!

Som jeg har skrevet før, i år er det Alexander Rybak som er Norges bidrag. Jeg så den norske finalen sammen med en hel haug andre homoer og lesber. Champagne og annet alkoholholdig fløt fritt den kvelden. Og vi stemte og stemte og stemte så det gjorde vondt i lommeboka og mobilbatteriet lenge etterpå. Jeg fikk bekreftelsesmeldinger i 3 dager etterpå. Og ja, jeg stemte på Alexander. I flatfylla og homoekstase var han verdens flinkeste og sexy guttehvalp. Jeg liker han ennå. Veldig. Så jeg håper han vinner. Og i så fall skal jeg være tilstede på neste års internasjonale finale - det blir min Fairytale i så fall.

Tradisjonen tro har jeg ikke snust, eller hørt, på noen av de andre landenes finalebidrag. Det sparer jeg til semifinalene og til finalekvelden neste lørdag. Da skal vi være på SAS-hotellet i Tromsø. Lokalene er knallstilige, og tv-skjermene er på henholdsvis 6*5 meter og 3*2 meter. Og vi får selvsagt profesjonell lyd. Og god tilgang på alkohol, glam og glitter.

Glassvegger og speilbilder

2009-05-09T11:18:00.009+02:00

Denne uka har ikke blitt helt som jeg hadde tenkt. Etter å ha vært på en lynkjapp ferietur og besøkt familie og en ekskjæreste presterte jeg altså å bli syk. Bare så det er sagt; blindtarmbetennelse anbefales ikke å pådra seg. Det er vondt! Kort fortalt havna jeg på sykehus noen dager og måtte opereres. Selv om jeg var litt susete av smertestillende og etterhvert anestesimidler og sånt så gjorde jeg meg opp endel observasjoner og tanker som jeg vil dele.

Siden jeg selv er sykepleier, og jobber på nevnte sykehus, kjenner jeg jo både endel folk, men også hvordan systemene på huset fungerer. Både på godt og vondt. Det hjelpte heller ikke på at både mobil og ipod gikk tom for strøm i det sekundet jeg havna på sykehuset. Men det er vel heller en naturlov tror jeg, ut i fra egen yrkeserfaring som sykepleier.

Forskjellen mellom å være pasient og å være hvitkledd og helsepersonell er skremmende stor. Jeg ble møtt av veldig hyggelige og empatiske mennesker som jeg stort sett følte brydde seg om meg og min helse. Jeg erfarte også å måtte be om smertestillende, noe som ikke alltid er like lett.

Som sykepleiere flest har jeg, og mine kollegaer, en del standardfraser. Sånne som:

"Det blir nok operasjon snart..." (1 døgn før operasjonen, mens jeg hadde vondt)
"Det er fast prosedyre..." (Plutselig oppstart av antibiotika)
"Har du vondt?..." (Mens jeg omtrent hyler av smerte når legen undersøker meg)
"Legen kommer snart..." (Sagt utallige ganger...)
"Nå har du fått så og så mye smertestillende... du får ikke mer!" (Urk... Jeg hadde VONDT!)

Det er her jeg mener at glassveggene dukker opp. Og speilbildene. Jeg har nok sett litt av meg selv i de som jeg har hatt med å gjøre. Svarene, måten å håndtere problemer på og det å bry seg om de man skal ta vare på. Jeg erfarte også å bli avvist når jeg prøvde å snakke med enkelte. Det var tydelig at enkelte var mer opptatt av å få seg sine obligatoriske kaffekopper og påfyll av kjerringpreik, enn å ta vare på pasientene.

Disse glassveggene som sykepleiere konstruerer rundt seg er absolutt nødvendige. Men enkelte trenger nok å pusse glasset av og til. Glassveggene og speilbildene er nødvendige for å kunne overleve i det stresset dagens helsevesen er for oss som er helsepersonell. Jeg håper, og tror, at jeg i alle fall ikke har så uvaska glassvegger at jeg ikke klarer å se igjennom de lenger.

Og konklusjonen? Jo, jeg foretrekker langt på vei å være på "den riktige sida" av glassveggen. Altså som sykepleier og ikke som pasient. Så om det er opp til meg skal jeg aldri på sykehus igjen som pasient!

Neste oppdatering skal handle om MGP-finalen som nærmer seg med stormskritt.

Verden er gal - svinene er fornuftige

2009-04-30T20:14:00.005+02:00

Media skriker oppover seg om et nytt utbrudd av influensa - denne gangen av typen svin. WHO kategoriserer det, som enhver annen influensa, som en pandemi. Noe annet skulle jo bare mangle. Nytt av året er at media har fått blod på tann og kjører dette som en global krise på nivå med Svartedauden i 1349. Det at media er hissige på å dramatisere, katastrofemaksimere og få det til å høres ut som om dommedag er kommet - i form av et influensautbrudd - er heller ikke nytt. Maken til suppekoking på rustne spiker. Kombinasjonen WHO, influensautbrudd og media er tydeligvis ikke sunt. Lurer på om det også er smittsomt. Bildet under er faktisk av omtalte virus. Skummelt, ikke sant?

En lege på jobb kommenterte dette i går på følgende vis. Hver dag dør 40000 som følge av drap og 60000 som følge av traffikkuhell og andre ulykker. På global basis. Til nå har det dødd - kanskje, om vi legger godviljen til, - 7 stykker av dette influensaviruset. Igjen på global basis. Influensa har eksistert i uhorvelig mange århundrer. Virusene som er i influensakategorien varierer noe i hissighet, men er man ved relativt stødig helse er det ikke noen fare. Pell deg under dyna og høst sympatipoeng noen dager også overlever du. Ta en Paracet og en Ibux om det blir for ille. Drikk mye vann. Verre er det ikke.

Helseministeren snakker om at opptil 40 % av landets befolkning kan prestere å bli syke samtidig og at viktige samfunnstjenester som helsevesen vil stoppe opp. Det kommer ikke til å skje. Det kaller jeg svartmaling og hysteri.

Det morsomste syns jeg er en pressemelding jeg så i lokalavisa i dag fra Norske Kvinners Sanitetslag. Der sto det nemlig å lese; det er viktig å huske å vaske seg på hendene før man spiser og etter at man har vært på do. På den måten kan man unngå svineinfluensaen.

Mest hysterisk syns jeg er disse som nå på harde livet hamstrer munnbind, hansker og sikkert matvarer for det neste årtusenet minst. Noen er jo bare mer lettskremte enn andre, det er greit nok. Men det blir bare latterlig når man ikke har med noe verre enn et vanlig influensavirus å gjøre.

Influensa er selvsagt kjipt å få, og det kan jo selvsagt bli alvorlig for enkelte. Det gjelder jo da primært små barn og eldre. Og selv da vil kun de som har andre sykdommer i bunnen som gjør at de er mer svekket generelt sett være de som får mest komplikasjoner.

Men, en ting har mediene glemt. Hva med svinene. Hvordan opplever de influensaen? Burde vi ikke hatt dybdeintervju med svinene i Mexico? Får de behandling eller blir de hardt og brutalt tatt med inn på bakrommet for å hilse på en kjøttøks? I Egypt starter nå myndighetene masseslakt av gris, uten at de engang har fått påvist et fnugg virus i Egypt. Nærmeste var visst en som snufsa litt i Israel et sted. Men han var også frisk og følte seg ikke svinete.

Verden er gal (i alle fall deler av den) - men er svinene de fornuftige i situasjonen?

MGP-oppladning

2009-04-29T23:33:00.003+02:00

Om 2 ukers tid er det Melodi Grand Prix-finale i Moskva. Eller Eurovision Song Contest som det egentlig heter ute i kontinentaleuropa. Jeg gleder meg jo selvsagt til å se! Ingenting er så moro som å se talentløse østeuropere som tror de kan synge på engelsk, engelskfolket som tror de kan å skrive sanger og ikke minst alle de pene gutta som står på scena i bar overkropp og danser.

Kombiner dette med rikelige mengder rødvin, en god slump champagne og en håndfull gode venner så har man en perfekt kveld. I år, som i fjor, skal jeg være på LLH-arrangert MGP-fest og se på finalen. Jeg driver derfor halvveis og planlegger hva jeg skal ha på meg. Det må jo være noe som står i stil til kveldens anledning. Men jeg kan jo heller ikke overgå glitterhorene fra østeuropa. Det skal riktignok endel kilo glitter og fjas til, så jeg tror ikke risikoen for det er så stor.

Min store favoritt er jo selvsagt norges kandidat Alexander Rybak med sangen Fairytale. Det er første gang på noen år jeg faktisk har et håp om at Norge i det minste kan få en respektabel poengsum. Jeg trodde ikke det i fjor, men vi klarte oss jo bra da også. Jeg sto visstnok på bordet og hylte tilslutt er jeg blitt fortalt.

Jeg har ikke, som vanlig, sjekka hva de andre landene sender inn til Moskva. Men jeg regner med at det er det vanlige spennet i både sangtalent, sangkvalitet, homofaktor, lesbefaktor fra østeuropa og selvsagt glitterfaktor.

Det jeg derimot kjenner meg sikker på er at det kommer til å bli en knakende morsom finale, og en like morsom fest! Og den blir en fin kontrast til raseriet jeg gav uttrykk for i forrige innlegg. For de som lurer, jeg er fremdeles rasende, men begynner å sette det inn i et større puslespill. Og det puslespillet gir meg endel konklusjoner som jeg gjerne skal komme med senere. Jeg må bare bli ferdig å legge det først.

I mellomtiden fortsetter nedtellingen til 16. mai og MGP-finalen! Moskva, here we comes! Jeg gleder meg veldig!

Barrikader

2009-04-27T16:51:00.011+02:00

I fjor sommer var jeg på ferie i London. Mens jeg var der så jeg musikalen "Lês Miserablês" (sikkert feilstava, men men...). Den handla om lidelse, kjærlighet og den franske revolusjonen. Alt smelta sammen i et eneste langt musikalstykke.

Nå for tida er det noe som opprører meg endel. Og det er denne Fritt Ord prisen som er blitt tildelt ingen mindre enn Nina Karin Monsen. Denne dama har fått det for seg at homofile og lesbiske er annenrangs-mennesker som knapt har livets rett. Hun mener vi er handikappa på lik linje med psykisk utviklingshemmede. Hun sier at barn av lesbiske eller homofile får store kognitive og psykiske problemer som følge av at de har to mødre eller to fedre. Hun sier vi er demoniske, hedonistiske vesen. Hun sier vi ødelegger samfunnet. Hun mener at våre "konstruerte, genvaskede" barn er mindreverdige.

Hun har også mange andre meninger og såkalte "filosofiske sannheter" som jeg ikke orker å gjengi. Hele dama gjør meg både kvalm og opprørt på grensen til det uholdbare.

En ting er sikkert, vi skal for all del ha en generell og universell ytringsfrihet her i landet. Det står i grunnlova vår og den forsvarer jeg lenge og vel. Det jeg reagerer på er at man kan benytte seg av den retten til å så kraftig rakke ned på en minoritet her i landet.

Vi vet at 1 av 2 homofile gutter i skolen blir mobbet og/eller utsatt for hatvold basert på legning. Vi vet at selvmordsraten blant homofile er større enn blant heterofile. Hvordan kan man da akseptere at man offentlig får lov til å spy ut homofobiske meninger og egenkomponerte "sannheter" i en slik grad og i et slikt volum at man får en pris for det?

Jeg lurer på om man har tenkt over de potensielle etterdønningene dette kan føre til. Jeg er bekymret for at man kan få en betydelig økning igjen av hatvold, hetsing og selvmordsforsøk blant lesbiske og homofile i tiden fremover. Kanskje ikke umiddelbart, men la oss si det neste året.

Det som også forundrer meg er at det så langt ikke er kommet et eneste ord fra BLD-minister Anniken Huitfeldt på dette. Hun står i den politiske spissen for homo-agendaen til regjeringa. Hvor stiller hun seg i denne debatten? Aksepterer hun virkelig at man får lov til å spy ut av seg samme argumentene og holdningene nå, når hun så tydelig og stolt sto på talerstolen i Stortinget i juni i fjor og regelrett hudfletta hver enkelt politiker som prøvde å gå henne og ekteskapslova i mot? Hvor er Karita Bekkemellem Orem? Hun bruker jo også å ytre seg i homospørsmål selv om hun ikke er statsråd lenger. Er politikerene redde for å si noe kontroversielt nå som det er valgår?

Den som nå står på barrikadene og formelig skriker og har tatt frem krigstrommene igjen er Kim Friele som i sin tid fikk samme prisen som belønning for at hun sto på barrikadene for å avkriminalisere og avpsyke homofili i 1970-åra. Hun leverer fra seg prisen sin, den har mistet sin betydning for henne. Jeg tar av meg hatten for henne. Kim er vår fremste kriger, selv om hun etterhvert er blitt eldre så er kamplysten der enda. Hun har atter engang klatret opp på barrikadene, på lik linje med soldatene i den franske revolusjonen, og står klar. Ingen skal knekke oss. Noensinne.

Jeg bøyer meg i støvet, tar på meg kampklær og henter regnbueflagget. For på de barrikadene vil jeg være nå. Det er overhodet, og for helvete, ikke akseptabelt at man får en slik pris for sånne homofobiske (og andre lavmåls) holdninger og meninger.

Ytringsfriheten skal man ha og den forsvarer jeg i det lengste, men et sted går grensa.

Koffeinjunkie

2009-04-25T18:24:00.009+02:00

Jeg tilstår... jeg er en koffeinjunkie. Jeg definerer det som en yrkesskade siden jeg er sykepleier. Når jeg begynte å jobbe som sykepleier avskydde jeg kaffe som pesten. Men det gikk ikke lenge før jeg måtte krype til korset (i dette tilfellet kaffikanna på vaktrommet) og hyle nedpå noen kaffikopper før jeg klarte å gjøre noe på jobb.

Det faktum at jeg plutselig måtte bli vant til en skiftende døgnrytme der dagvakt betyr å stå opp kl. 6 på morran hadde nok en betydelig medskyld for at jeg havna på kaffikjøret.

Nå bare MÅ jeg ha kaffi. Spesielt når jeg er på jobb. Dersom jeg ikke får kaffi er jeg ikke helt på nett. Ganske merkelig egentlig at kaffi skal være så vanedannende. Det skal visstnok være dopaminfrigjørende eller noe sånt tror jeg, noe jeg lett kan gå med på å tro med tanke på effekten det har på meg.

Jeg har faktisk prøvd å slutte med kaffi igjen, men det er totalt umulig. Jeg funker ikke uten kaffi lenger. Så nå går jeg faktisk og ønsker meg en kaffitrakter i hus, eller aller helst en sånn kaffimaskin som lager god espresso. Jeg trenger sterk kaffi! Helst så sterk at den nesten etser igjennom koppen og må drikkes med gaffel.

Så, ønskeliste: kaffimaskin som kan lage sterk espresso.

Lys og mørke

2009-04-24T22:37:00.004+02:00

Jeg bor på en merkelig plass egentlig. Tromsø er en by full av kontraster.

Enkelte av de er nok mer fremstående og tydelige enn andre. For eksempel er det egentlig en liten by, men den oppfører seg tidvis som en storby på størrelse med London. Det sies at vi visstnok huser rundt regnet 151 forskjellige nasjonaliteter i byen. Mye takket være universitetet tipper jeg. Og festivaler har vi nå jaggu for det meste, og nesten hele tiden. Til og med homofestival... og den er det nå engang jeg som er primus motor for. Nok om det.

Av andre konstraster kan jo nevnes dette utelivet her oppe. Det er alltid folk ute og fester på kveldstid. Også har vi også disse koselige kaféene som jeg går på der man fort kan prestere å drikke seg full på nydelig vin sammen med gode venner. Sånn er livet i Tromsø.

En tredje, og særdeles tydelig, kontrast er jo lys og mørke. Mellom 21. november og 21. januar har vi såkalt mørketid her. Det betyr at vi ikke har sol her i den perioden og det er generelt sett ganske mørkt det meste av døgnet. Det lysner litt midt på dag, men ikke nok til at jeg vil kalle det fullt dagslys. Mellom 21. mai og 21. juli har vi midnattsol. Da er det lyst hele døgnet med sol og varme så lenge det er skyfritt. Skiftet mellom disse 2 periodene går forferdelig fort sånn lysmessig, noe jeg merker godt i form av migrener.

En fjerde, også veldig tydelig kontrast, er årstidene. Her i Tromsø sier man at man har to årstider. Vinter og sommer. Rent værdame-messig har vi ikke sommer her siden middeltemperaturen aldri når sommernivå lenge nok. Men sommer er det nå likevel. Overgangen fra sommer til vinter og tilbake igjen skjer i løpet av 2-3 uker. Det er nesten sånn at man legger seg med vinteren utenfor og står opp igjen dagen etterpå med full sommer og grønt ute. Hvor ble det hvite av liksom? Samma greia når Kong Vinter bare ramler inn døra igjen. Vår og høst er fremmedord når man kommer så langt nord har jeg etterhvert lært.

Så kommer det mest sære, nemlig meg. Jeg foretrekker mørketida siden det er mørkt om natta, men elsker sola når den er her om dagen sommerstid. Jeg hater vintersnø, mens syns julesnø er obligatorisk. Jeg elsker overgangene mellom disse to årstidene mine, selv om jeg vet inderlig godt at det betyr en aktiv migrenesesong for min egen del.

Så kontraster og noen motsetninger er det her nord. Både rundt meg i naturen, og inne i hodet mitt. Kanskje det er derfor jeg trives her nord?

Betryggende naturfenomener

2009-04-23T00:24:00.005+02:00

Når jeg var liten syntes jeg alltid at det var litt skummelt når det var mørkt. Som smågutter flest var jeg vel litt mørkeredd tenker jeg. Men det som alltid gjorde at jeg følte meg trygg når jeg så skulle sove var at det var ruskevær med vind og regn ute. Da sov jeg alltid veldig godt. Dersom det var mørkt, men stille og rolig ute, syntes jeg det var verre.

Det henger til en viss grad med enda. Jeg sover som et englebarn og unngår det meste av mareritt og drømmer når det er ruskevær ute. Jo verre vær, desto bedre sover jeg. Nå har jeg også funnet et lydprogram på iPod'en min som simulerer skikkelig ruskevær og det setter jeg på av og til når jeg trenger å koble av. Det funker så bra hver gang at jeg sovner.

Hva har det seg at lyden av regn som pisker mot ruta og vinden som hyler ute er med på å få meg til å sove godt og føle trygghet? Jeg har tenkt på det av og til, men finner ikke noen åpenbar årsak. Det må jo ha noe med å gjøre at man er oppvokst med det eller noe slikt. For når det var ruskevær når jeg var liten visste jeg jo tross alt at mamma og pappa var på soverommet ved siden av om noe skulle skje eller om jeg ble redd for noe.

Nå som jeg er voksen er jo ikke det et argument lenger. Jeg trives nå fremdeles best når det er ruskevær ute med regn og vind når jeg legger meg riktignok, jeg sover jo så mye bedre da. Eneste klagen jeg har i så måte her i Tromsø er at det er for lite av det. Snøstormer har vi mer av, men det blir liksom ikke det samme.

Musikksmak før og nå

2009-04-21T22:40:00.004+02:00

Første CD'en jeg fikk når jeg fikk meg eget stereoanlegg var "Let's talk about love" med divaen Céline Dion og jeg elska den, spilte den riiimelig ofte kan man vel si. At ingen skjønte at jeg var homse allerede da, meg inkludert, står som en gåte. Men jeg mistenker vel at minst 1 broder i huset tenkte sine tanker da. Siden da har musikksmaken min variert endel fra listepop til listerock til metalrock-ish (jeg kategoriserer Nightwish som det!) samt diverse klassiske divaer som Cher, Céline Dion, Lara Fabian og Shania Twain.

Musikksmaken min er fremdeles variert, men litt mer.. skal vi si... jevnt nyansert? Hører ikke kun på streamline-musikk og har vel funnet mine sjangrer. Men i det siste har jeg funnet ut at jeg begynner å finne stadig nye nyanser i musikkpaletten min. Som for eksempel Edith Piaf.

Denne stemmekraftige og uanstendig rå syngedama (som synger på fransk, jeg skjønner ikke et kvekk!) har fantastisk gode sanger. De kan være så gamle som de bare vil. Når jeg hører for eksempel La Vie En Rose får jeg en følelse av å sitte på en gatekafé i Paris og tørster etter et stort glass rødvin.

Kontraster

2009-04-21T15:52:00.005+02:00

Jeg blir i god stemning av å høre på Edith Piaf. Før likte jeg overhodet ikke å høre på henne, men nå nyter jeg det i lange åndedrett og rødvinshunger. Merkelig hvordan ting forandrer seg med tiden.

NRK melder om økende skogbrannsfare for tida, noe jeg selvsagt er opptatt av. Skogbrann er for pyser. Nå er jeg ikke så veldig redd for skogbrann her i området akkurat. I og med at det er rundt en halvmeter med snø enda og at det fremdeles laver ned ser jeg ikke at risikoen for skogbrann er så ekstremt høy i Tromsø. Derimot venter jeg på varme og sommer. Det er på denne tiden av året at jeg stusser på hvorfor i helvete jeg egentlig flytta nordover og ikke østover eller sørover.

Bildet over er tatt hjemme, altså der jeg kommer fra, sånn ca. midt på sommeren en gang. Kjenner det sliter litt i meg når jeg hører at det er begynt å bli grønt og fint hjemme mens det fremdeles er snøhelvete her.

Jeg driver fremdeles å fundere på å noe mer bloggaktig å skrive... det kommer vel etterhvert.

Snøstorm og sånt

2009-04-20T18:28:00.006+02:00

Gjør et forsøk på å skape meg en blogg, men hva som kommer ut av det gjenstår nå å se. :-)

Jeg holder hus langt i nord, i Tromsø, og her har vinteren tydeligvis ingen planer om å slippe taket med det første. Senest i går var det en skikkelig snøstorm her takket være et polart lavtrykk som hylte forbi. Både jeg og katta mi holdt oss inne og valgte å ignorere nevnte snøstorm. Og det snør fremdeles...

Dersom noen har en helvestes stor hårføner eller lignende å låne meg så jeg kan smelte bort all snøen tar jeg gladelig i mot!

Også er jeg spent på eksamen på torsdag... tror det går bra, men man vet jo aldri. Heldigvis (eller kanskje uheldigvis?) får jeg karakteren med en gang så jeg slipper å gå og vente og lide i all evighet.

Noe sier meg at denne bloggen kommer til å omtale glimt og øyeblikk fra studentlivet og livet forøvrig, samt endel undringer om så mangt. Jeg er åpen for forslag om temaer... :-)